Norge

Slik angriper generalen vernepliktsforsvaret

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Det er ikke verneplikten som prinsipp, men måten den benyttes i dagens forsvar som gjør Forsvaret ute av stand til å takle oppgavene det er satt til å løse, mener general og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. Snare Knut

  • Den eneste grunnen til at Forsvaret ikke avsløres, er at det ikke til daglig må vise hvofor det er til, slik politiet må, sier general og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen.

Dagens vernepliktsforsvar har hverken kvalitet eller kapasitet til å håndtere selv avgrensede angrep på Norge. Det sier landets ledende, i dag uavhengige forsvarssekspert, general Sverre Diesen.

For å illustrere dette har han sett på hva Hærens største avdelinger var i stand til å bidra med den 22. juli 2011, og tar for seg en serie grunner til at Forsvaret vårt i dag er bekymringsverdig "dysfunksjonelt".

Her er generalens egne ord, hentet fra hans Civita-rapport:

Ikke én avdeling kunne brukes 22. juli:

"Dersom Norge 22. juli 2011 hadde fått en sikkerhetspolitisk krise i stedet for et terroranslag og det plutselig var blitt bruk for Brigaden i Nord-Norge, ville vi fått en slående demonstrasjon av hvor hjelpeløst denne hovedavdelingen i det norske forsvaret ville vært. Av de to vernepliktsbaserte kampbataljonene var den ene dimittert en måned i forveien, og mannskapene spredt for alle vinder. Den andre var seks måneder inn i førstegangstjenesten, altså tre måneder unna å være kvalifisert som kampklar bataljon ut fra Forsvarets egne kriterier.

Til tross for at vi på papiret har en stående brigade ville det ikke vært en eneste avdeling klar til innsats i Nord-Norge denne dagen, med det materiellet og den treningsstandard vi selv anser som nødvendig.

Det skulle vært interessant å se hva reaksjonen hadde vært når offentligheten ble klar over at denne høyt prioriterte enheten i Forsvaret ikke kunne vært brukt i det hele tatt.

Om man da ikke valgte å sende utrente mannskaper med utilstrekkelig materiell i krig."

Øvelse Hovedstad har nettopp gått av stabelen i Oslo. Men langt fra alle sentrale norske avdelinger er klare året rundt til å stå i mot selv et begrenset angrep å Norge. Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

— Hvorfor lurer ingen?

— Hvorfor er det ingen bevissthet rundt dette, hvorfor er det ingen debatt, spør Diesen i Civita-rapporten.

Og svarer selv:

- Jo, fordi Forsvaret som den eneste offentlige virksomheten til daglig er skjermet fra den virkelighet den egentlig er til for. Til forskjell fra helsevesen, jernbaner eller politi. Det skjer bare under utenlandsoperasjoner.

Her er Diesens argumenter for at dagens vernepliktsforsvar ikke holder mål:

Kan bruke våpnene kun kort tid

"Avanserte våpensystemer som kjøpes inn for titalls milliarder kroner er klare til bruk i et stadig kortere tidsrom hvert år, fordi det bare er i en kort periode av førstegangstjenesten at vernepliktige soldater er i stand til å bruke dem. Perioden blir stadig kortere fordi det tar stadig lenger tid å gjøre soldatene i stand til å bruke våpensystemene," skriver Diesen videre, og lister opp følgende øvrige begrunnelser for sitt syn:

Militært nederlag tross milliardfly

"I en åpningsfase av en konflikt vil en angriper mer enn noe annet fokusere på å slå ut jagerflyene - kampflyvåpenet. I en gitt situasjon ville Forsvaret bare klart å skrape sammen nok luftvern til å beskytte én base. Fordi Norge i lange perioder hvert år ikke har mannskaper som er trent til å bruke våpnene - som for øvrig holder verdensklasse.

Tatt i betraktning milliardene som brukes på kampfly - og risikoen for å tape en konflikt allerede i åpningsfasen - er dette misforholdet absurd."

Beredsmessig falitt

"Den stadige innkallingen og opplæringen av nye vernepliktige er både en beredskapsmessig risiko og en massiv sløsing med samfunnets ressurser. Ordningen er også uetisk fordi Regjeringen i en gitt situasjon ikke vil ha noe annet valg enn å beordre soldater de selv erkjenner at ikke er tilstrekkelig trent inn i stridsoperasjoner som de selv har bestemt at Forsvaret skal kunne takle."

Ikke fysisk kapable - som i 1940

"Det ekstreme fysiske slitet som de norske mobiliseringsavdelingene i Narvik-fjellene under felttoget i 1940 oppviste hadde ikke vært mulig dersom ikke soldatene i hovedsak hadde vært småbrukere, skogsarbeidere og fiskere, vant til hardt kroppsarbeid under alle slags værforhold og til alle årstider. I dag dimitterer derimot en av tre vernepliktige soldater i løpet av tjenesten, hovedsakelig på grunn av for dårlig fysisk form – vel å merke etter at det allerede er foretatt en omfattende utsiling av de minst skikkede og motiverte ved sesjon9. De følgene av fysisk inaktivitet i oppveksten som allerede er erkjent som et folkehelseproblem har med andre ord også en konsekvens på orsvarsområdet. At så få i dag gjør militærtjeneste er således ikke bare et resultat av at det er behov for færre. Det skyldes også at det knapt er flere som egner seg."

Verneplikt er tro og følelser

"Forsvaret for verneplikten synes å være trosartikler bygget på følelser og vanetenkning, mer enn rasjonelle argumenter som kan sannsynliggjøres ut fra faktiske forhold.

General Sverre Diesen da han var forsvarssjef. Her sammen med oberst Torgeir Gråtrud, daværende sjef for spesialsoldatene på Rena. Grundseth Dag W

Det finnes ikke belegg for en sammenheng mellom "folkeforsvar" og forsvarets forankring i befolkningen. At forsvaret får en forankring i befolkningen gjennom verneplikten er en illusjon, så lenge 85-90 prosent av befolkningen aldri får noen personlig kontakt med det.

Det eneste landet i Europa hvor militærkupp fremstår som en reell mulighet er vernepliktsnasjonen Tyrkia, der en rekke høyere offiserer ble arrestert og avskjediget etter beskyldninger om kuppforberedelser."

Dyr oppdragelse av ungom:

"Gjennom førstegangstjenesten bruker Norge i praksis store summer på å subsidiere ungdommers selvrealisering. Mange ser militærtjenesten som noe verdifullt å ha med seg før de går løs på studier og sivil karriere. Dette gir svært liten forsvarseffekt per krone tilbake," skriver Diesen.

Han sier at ikke minst mange foreldre ser på militærtjeneste for egne sønner først og fremst som en positiv introduksjon til voksenlivet – som det som trengs for å lære dem å ta hensyn til andre, holde orden på egne eiendeler eller stå opp om morgenen og re sengen sin.

"At dette...er en samfunnsøkonomisk kostbar måte å korrigere mangler i barneoppdragelsen på faller tilsynelatende ingen inn," skriver Diesen.

Og videre:

Profesjonelle er bedre enn amatører

"Profesjonelle er normalt bedre enn amatører. Profesjonelle fotballag er bedre enn amatørlag, profesjonelle orkestre er bedre enn amatørorkestre, etc. I alminnelig språkbruk betyr profesjonalisering at de som bemanner en virksomhet har det som profesjon, dvs som yrke og levevei. Dette i motsetning til å ha det som pliktoppgave, deltidsbeskjeftigelse eller hobby. Profesjonalisering oppfattes derfor også å bety nivåheving, fordi kvaliteten på det som utføres forventes å stige.

Profesjonaliseringen av Forsvaret skjer allerede. I Sjø— og Luftforsvaret er alle kompliserte funksjoner på både fartøyer, fly og bakkeinnstallasjoner for lengst overtatt av befal og vervede. Det samme skjer i Hæren, på avanserte våpensystemer og kjøretøyer."

Har ikke stridsmoralen som kreves

"Et vernepliktsforsvar som ofte skal brukes på oppdrag utenlands vil ikke automatisk besitte en moral tuftet på viljen til å delta i en eksistensiell forsvarskamp på egen jord.

Stridsmoralen i det gamle forsvaret hvilte på at i en krise ville vi stå sammen om å forsvare umistelige verdier. Den lar seg ikke overføre til dagens forsvar, som forutsettes å sette livet på spill på et hvert oppdrag det sendes ut på, gjerne i andre deler av verden.

Stridsmoralen må i stedet knyttes til avdelingene selv, til den enkeltes motvilje mot å svikte avdelingen, oppdraget, kameratene og i siste instans seg selv og sitt eget selvbilde. Det er denne typen profesjonskultur og profesjonsidentitet som alltid har holdt profesjonelle militære avdelinger oppe når de blir stilt på den ultimate prøven, fra de 300 spartanerne ved Thermopylene og frem til i dag."

Har ikke utstyr til alle

"Vernepliktsmodellen forutsetter at vi har materiell på lager til å utruste en reserve ved mobilisering. Noe vi ikke har. Det finnes faktisk bare utstyr til en begrenset del av de vernepliktige som er inne til førstegangstjeneste," skriver Diesen.

- Både Høyre- og venstrepartier bommer

Hvorfor har vi da vernepliktsmodellen som vi har? Jo, mener Diesen, fordi venstresiden og høyresiden, av høyst ulike grunner, er enige om at dette er en god løsning. Grunner som ikke har med militære ferdigheter eller det å fylle Forsvarets faktiske oppgave slik de er nedfelt i dokumenter.

Høyresidens innstilling har ifølge ham vært at et vernepliktsforsvar er et større og derfor bedre forsvar, at det bare er denne modellen som setter oss i stand til å holde et tilstrekkelig stort forsvar i et tynt befolket land etc – i tillegg til at militærtjeneste skaper gode holdninger til Forsvaret og er en karakterdannende erfaring i seg selv.

Venstresiden har hverken ideologisk eller følelsesmessig hatt noe særlig til overs for forsvar og militærvesen i noen form, men har ment at dersom vi først må ha det er et vernepliktsforsvar mindre usympatisk enn et profesjonelt, avslutter Diesen.

  1. Les også

    Forsvarets videobløff

  2. Les også

    Stopper «meningsløse» soldatoppgaver

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    I flere år ropte Forsvaret på flere profesjonelle soldater. Nå skal de erstattes med sivile på beredskap.

  2. NORGE

    De er menn og har hatt toppjobber i Forsvaret: – Ja, større kvinneandel gjør Forsvaret bedre

  3. NORGE

    Som forsvarssjef: Heimevernet bør kuttes til 30.000 soldater. Som pensjonist og Sp-medlem: De må ha minst 45.000.

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Kjønnsnøytral verneplikt må videreutvikles

  5. DEBATT

    «Vi kaster ikke fra oss våpnene»

  6. NORGE

    Forsker mener Regjeringen lar Norskekysten stå ubevoktet