Norge

Lykkens pris

Matts Weng hadde direktørtittel og millionlønn. Kone, to barn, hus på Oslos vestkant, fin bil og dyr seilbåt. Helsen var det heller ingenting i veien med. Men han var ikke spesielt lykkelig.

Web-A-mag-Lykke-yCvkOdZzcD.jpg
  • A-magasinet
  • Ingvill Bryn Rambøl
Matts Weng var direktør med millionlønn, båt, biler hytte og jobb døgnet rundt. Nå kjører han flytog, har færre ting, færre bekymringer - og mer tid alt som gir glede.

Han var stresset og følte at han ikke strakk til. Jobben var med ham hjem. Den var med ham på ferie. Alltid var det en rapport som skulle vært skrevet eller et tilbud som skulle ha vært landet. Når han hjalp ungene med lekser eller snakket med kona, lå neste dags møter der som en sky av støy mellom dem. — Jobben ble en altfor stor del av livet. Det ble for liten plass til familien min og meg selv. Jeg skjønte at jeg var nødt til å gjøre noe med det – ellers kom jeg til å få hjerteinfarkt, bli skilt – ja bli ulykkelig, sier Matts Weng.

Nå, syv år senere, er han i god form, fortsatt gift og føler seg ofte lykkelig. Han har tid til å sitte ned midt i vanlig arbeidstid og drikke kaffe og snakke om hva lykke egentlig er.

Tilfreds, rett og slett

— Jeg går jo ikke rundt og er euforisk hele tiden. Men jeg føler at jeg er så lykkelig som jeg kan være. Jeg lever opp til mine forventninger som far og ektemann, og jeg har energi nok til å ta for meg av livet. Jeg er tilfreds, rett og slett.

Når jeg sitter der foran i toget med kaffekoppen i hånden og radioen på – og solen skinner og en flokk rådyr løper over jordet – ja, da kan jeg tenke at jeg har verdens beste jobb. Matts Weng

Den 49 år gamle økonomen, med hovedfag i psykologi, har begynt å kjøre tog. Han har fullført lokførerutdanningen, fått fast jobb i Flytoget og jobber turnusarbeid med tredve arbeidstimer i uken.

— Jeg vil ikke si at jeg er lykkelig på jobben, men jeg trives. Jeg arbeider i en profesjonell organisasjon med mange gode, hyggelige kolleger. Og når jeg sitter der foran i toget med kaffekoppen i hånden og radioen på – og solen skinner og en flokk rådyr løper over jordet – ja, da kan jeg tenke at jeg har verdens beste jobb.

- Men det aller beste er at arbeidsoppgaven er definert. Jeg skal føre toget sikkert og i rute. Når jeg er ferdig for dagen, er det noen andre som kjører toget .

Perfekt lønn

Som lokfører har Matts Weng en inntekt på rundt 600.000 kroner i året. Egentlig et ganske perfekt lønnsnivå, hvis man er ute etter å få mest mulig lykke pr. krone.

For selv om folk stort sett blir lykkeligere jo mer de tjener, er det mye som tyder på at denne sammenhengen stopper på et visst nivå. Ifølge Daniel Kahneman, psykologen som i 2002 fikk nobelprisen i økonomi, går grensen ved en årsinntekt på 75.000 dollar.

Les også

Fant lønnsnivået som trengs for å føle velvære

Sammen med økonomen Angus Deaton undersøkte han ikke bare sammenhengen mellom folks inntekt og egen vurdering av hvor lykkelige de var, de undersøkte også det som kalles for dag-til-dag-lykke.De stilte folk spørsmål om i hvor stor grad de hadde opplevd glede, latter, smil, sinne, stress eller bekymring dagen før. Og for denne lykkefølelsen hadde lønn bare en effekt opp til 75.000 dollar. Hadde man en høyere husholdningsinntekt enn dette, fikk man ikke noe mer hverdagslykke ut av pengene.

Omregnet til norske forhold går grensen til Kahneman og Deaton på cirka 720.000 kroner.

Lykke kan til en viss grad måles i penger.

Det mener professor Ottar Hellevik, som i snart tredve år har overvåket nordmenns inntekter, verdier og lykkefølelse gjennom den omfattende undersøkelsen Norsk Monitor. Den er blitt gjennomført annethvert år siden 1985, og viser at nordmenn stort sett føler seg litt lykkeligere jo mer de tjener.

For hver 100.000 vi går opp i husholdningsinntekt, stiger lykkenivået med omtrent 5 prosentpoeng.

Lykkenivået er den andelen som sier de er «meget lykkelig» minus den andelen som sier de er «ikke lykkelig». Norsk monitor ber altså folk vurdere hvor lykkelige de er totalt sett, og spør ikke om dag-til-dag-lykken, slik som i Kahnemans undersøkelse. Og for det generelle lykkenivået har inntekt en betydning også når man kommer opp i høyere årslønner.

«Nabofaktoren»

— Det er vanlig å sammenligne seg med andre. Føler man at man kommer dårlig ut i forhold til andre i nabolaget, byen eller landet man bor i, blir man lettere misfornøyd, sier Hellevik.

Føler man at man kommer dårlig ut i forhold til andre i nabolaget, byen eller landet man bor i, blir man lettere misfornøyd..

Men det er også noe annet som slår ut når nordmenn skal vurdere hvor lykkelige de er. Det er hvilke verdier de navigerer etter i livene sine.

Monitorundersøkelsen har nemlig en lang liste med verdispørsmål som respondentene svarer på, og som plasserer dem i ulike verdimessige kategorier.

Folk som havner i kategorien «materialistisk verdisyn», og som altså er opptatt av å anskaffe og eie ting, har mye lettere for å være misfornøyd enn folk som har et mer idealistisk verdisyn.

— På nittitallet så vi en klar dreining mot mer materialisme, og det var noe av forklaringen på at lykkenivået ikke steg i takt med velstanden, sier Hellevik.

— Men de siste årene har pendelen snudd. Flere nordmenn havner nå i kategorien «idealistisk», og det gjør utslag på lykkenivået også. En idealist blir lykkelig med et lavere inntektsnivå enn en materialist. Vi kan faktisk se en liten stigning i nordmenns lykkenivå etter 2003.

Hvis denne utviklingen fortsetter, kan det hende at nordmenn kan bli lykkeligere i fremtiden – selv uten å bli rikere.

Solgte båten

Men lykken har sin pris. Det erfarte Matts Weng da han halverte lønnen sin.

Matts Weng treffer kameraten Bjørn Myrer Lund flere ganger i uken. De drikker kaffe og prater en times tid før de drar ut for å trene. Klatring er en lidenskap de to har felles.

– Det går ikke an å leve som en direktør når man har arbeiderlønn, sier lokføreren. – Jeg måtte legge om forbruket helt. Det var vanskelig i starten, for jeg hadde jo fortsatt de samme ønskene som før. Jeg ønsket meg ny bil og hytte og alt det der. Men nå visste jeg at jeg ikke kunne kjøpe det.Først var det en tilfredsstillelse å få kontroll på økonomien. Å se at han, med noen enkle grep, fint kunne klare å betale regningene og leve et godt liv på sin nye inntekt. Etter hvert utviklet det seg til en lettelse.

— Jeg solgte båten, og vi er vel nesten den eneste familien på Røa med bare én bil. Men jeg er så glad for at jeg ikke har alle de tingene. Det er et mye enklere liv. Jeg ønsker ikke engang å vinne i Lotto, for det er ingenting jeg trenger.

Det viktigste Matts Weng har fått for pengene han ga avkall på, er tid. Han har tid til å være ektemann og far, og han har tid til å være sammen med venner. Flere ganger i uken møter han en kompis som også jobber turnus. De drikker kaffe sammen, prater og trener. Matts har store glede av å være ute i naturen. Han klatrer, står på ski om vinteren og driver med vindsurfing om sommeren.

– Jobben fylte jo veldig mye av livet mitt, og hvis jeg ikke hadde erstattet det med noe annet, ville jeg blitt ulykkelig. Jeg har fylt det tomrommet med tid til familien, venner og fritidsinteresser. Og tid til å slappe av. Når jeg har kveldsvakt, for eksempel, og kona og ungene har gått ut av huset om morgenen, og kaffen er god og solen er varm og jeg ikke har noe å bekymre meg for men mange ting å glede meg til ... da kan jeg kjenne på lykken.

Følg Aftenpostens prosjekt om norsk rikdom her.

Utgangspunkt for reportasjen er en undersøkelse av Daniel Kahneman og Angus Deaton, Princeton University, fra 2010, med bakgrunn i data fra Gallup Organization der mer enn 450.000 amerikanere deltok i 2008 og 2009. Den viste at folk ble gladere jo mer penger de tjente, men bare opp til 75.000 dollar. Over det ble man ikke lykkeligere av å tjene mer.

75.000 dollar tilsvarer en lønn på 730.000 kroner i året hvis man korrigerer for kjøpekraft.

afp000634362-NgKoLuBlIh.jpg

Visste du forresten at ….

  • Norge har ti ganger så stor BNP pr. innbygger som Costa Rica. Likevel har Costa Rica nesten like høyt lykkenivå (se grafikken til venstre).
  • Bhutans regjering har vedtatt å bruke «Brutto Nasjonal Lykke» (BNL) som hovedmål for landets utvikling, og ikke den økonomiske indikatoren Brutto Nasjonal Produkt (BNP) som er styringsverktøyet i de fleste andre land?
  • BNL måles blant annet i befolkningens deltagelse i sosiale nettverk, familiesamhold, god balanse mellom arbeid og fritid og søvn og tid til meditasjon.
afp000634363-bm9vvSvTLn.jpg

Artikkelen er publisert i A-magasinet 6. desember 2013

Mer viten fra A-magasinet:

Les også

  1. De finner det vi dør av

  2. Fra 150 kroner til fem millioner

  3. De smarte alkohol- debuterer først

  4. Hva er lykke?