Norge

Statssekretær: – Mer krevende enn vi trodde å få på plass et tilbud om rituell omskjæring

Tre år etter at helsemyndighetene påla helseforetakene å tilby rituell omskjæring av guttebabyer, er det bare et fåtall som får inngrepet utført på offentlige sykehus.

Det er de regionale helseforetakene som skal organisere spesialisthelsetjenesten slik at de som ønsker det innen helseregionen, kan få utført rituell omskjæring av gutter på en forsvarlig måte. Foto: Schalk van Zuydam / AP

  • Lene Skogstrøm
    Journalist

Tall Aftenposten har innhentet fra Norsk pasientregister, viser at 128 guttebabyer ble omskåret på sykehusene i 2016. Til og med august i fjor er tallet 89. Men det er en viss usikkerhet vedrørende registrering og rapportering av inngrepet.

Regjeringen ville skape tryggere forhold for gutter som omskjæres ved å få dette tilbudet inn i det offentlige helsevesenet fra 2015. Man ville hindre at inngrepet blir utført uforsvarlig og utenfor helsetjenesten.

Helse- og omsorgsdepartementet har anslått at foreldre ønsker å omskjære 2000 guttebarn årlig. Men antallet som omskjæres i helseforetakenes regi, er bare en brøkdel av dette.

St. Olavs Hospital har kuttet tilbud om omskjæring helt, selv om loven pålegger dem å tilby inngrepet. Årsaken er at de ikke har kapasitet fordi det går ut over behandlingen av syke barn. Både ledelsen ved sykehuset og Helse Midt-Norge ble varslet om dette før sommeren.

Kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukås sier til Aftenposten at man ser på ulike måter å løse dette på.

– Vi har en prosess som pågår overfor private aktører, og vi ser på om andre helseforetak har kapasitet, sier han. Haukås kan ikke si noe om hvor lang tid det tar før et tilbud er på plass.

Legen gir bedøvelse før et inngrep med rituell omskjæring. Foto: Shutterstock

– Krevende å få på plass

– Det har vært mer krevende og har tatt lengre tid å få på plass et tilbud om rituell omskjæring i offentlig regi enn vi hadde ønsket, sier statssekretær Maria Jahrmann Bjerke (H) i Helse- og omsorgsdepartementet.

Departementet har fått rapportert direkte fra helseforetakene at 189 rituelle omskjæringer ble utført i 2016 – enten ved de offentlige sykehusene selv, eller hos private aktører disse har inngått avtaler med.

– Det er dette tallet vi forholder oss til, sier hun.

Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke (H) sier det er brudd på lovens intensjoner hvis helseforetakene ikke tilbyr rituell omskjæring. Foto: Helse- og omsorgsdepartementet

– Det lave tallet kan bety at mange hundre guttebarn får utført rituell omskjæring utenfor det offentlige helsevesenet, og dermed med liten kontroll av at det gjøres på en trygg måte?

– Stortingets intensjon med loven var at det skal finnes et offentlig tilbud til dem som ønsker å bruke det. Vi kan ikke kontrollere hvilket tilbud foreldrene velger, eller hvem de går til for å få utført inngrepet. Alle private helsetjenester er underlagt helselovgivning om forsvarlig praksis i Norge, understreker hun.

– Er det et brudd på lovens intensjoner at St. Olavs Hospital i Midt-Norge har stått uten tilbud i et halvt år?

– Ja, det er det, og vår tydelige forventning om at det skal finnes et slikt tilbud vil bli fulgt opp, sier hun.

Barneombudet: – Ikke nok kvalifiserte leger

Barneombud Anne Lindboe er ikke overrasket over at helsepersonell velger å kutte tilbudet om rituell omskjæring på sykehusene.

– Det er ikke nok kvalifiserte leger til å utføre dette inngrepet. Mange helsearbeidere mener, i likhet med barneombudet, at dette er brudd på menneskerettighetene og ikke hører hjemme i norsk helsevesen, sier hun.

Barneombudet er sterkt imot rituell omskjæring av gutter og ønsker et forbud for barn under 16 år.

– Det er et smertefullt, irreversibelt inngrep som ikke har noen helsegevinst. Guttene selv bør derfor få samtykke i at det blir utført på dem, sier hun.

  • Les også: Sønnen døde etter omskjæring – foreldrene fikk erstatning fire år etterpå

Hun mener det burde gjøres privat, på foreldrenes regning, men at det bør stilles strenge krav til dem som utfører det.

Trygghet for barna var et viktig argument for å gjøre inngrepet på norske sykehus?

– Det er å undervurdere minoritetsforeldre hvis man tror at alle som får inngrepet gjort i utlandet får det utført av kvakksalvere på kjøkkenbenken. I land der dette gjøres ofte, er trolig flere kvalifisert og mer trenet i å gjøre inngrepet, sier Lindboe, som selv har bakgrunn som barnelege.

Privat klinikk tar 150 i året

Parsennklinikken i Oslo er ifølge daglig leder Halvor Oustad den private klinikken som tar flest rituelle omskjæringer i landet – ca. 150 inngrep i fjor. De har erfaring med dette gjennom tre år. En ekstern kirurg fra Rikshospitalet står for inngrepene, som koster 5000 kroner. Det er tusen kroner mer enn egenandelen ved offentlig sykehus.

– Selv om offentlige helseforetak er pålagt å ha et tilbud, har myndighetene ingen kontroll med hvordan dette blir gjort, sier han. Dette inngrepet hører hjemme utenfor sykehus, etter min mening, sier han.

Ifølge Oustad tar mange muslimer med barna til hjemlandet og får inngrepet utført der.

– Vi får en del pasienter til oppfølging og kontroll etter at inngrep er foretatt av andre, sier han.

Forskere ved Oslo Met har fått bevilget penger til å evaluere hvordan loven om rituell omskjæring av gutter virker fra den trådte i kraft i 2015 og frem til 2020. De skal se på hva som er rådende praksis og hva slags erfaring foreldre og helsevesenet har etter innføring av loven.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Omskjæring
  2. Sykehus
  3. Helse- og omsorgsdepartementet

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Å skjære i barns friske kjønnsorgan strider mot medisinetiske prinsipper og barns rettigheter. Innfør aldersgrense på 18 år, nå!

  2. SID

    Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

  3. POLITIKK

    Ap til frontalangrep på det private helsevesenet: Vil nekte offentlige leger å jobbe på si i det private

  4. NORGE

    1. juli ble loven endret. Nå merker norske klinikker pågang fra enslige kvinner som vil bli gravide.

  5. NORGE

    Pasienter kan ikke lenger velge behandling på private sykehus på det offentliges regning

  6. A-MAGASINET

    Even (4) har bare noen få år igjen å leve