Mindre bråk i norske klasserom
PISA-undersøkelsen er ikke bare dårlig nytt for Norge. Det er blitt mindre bråk i klasserommet, mobbingen går tilsynelatende ned og Norge er best på likhet i skolen.
Tirsdag kom PISA-undersøkelsen, som måler 15-åringers kunnskaper i lesing, matematikk og naturfag i 34 OECD-land. Det har vært lite begeistring å spore blant politikere og fagfolk. Norske elevers prestasjoner har omtrent stått på stedet hvil de siste ti årene.
Men rapportene inneholder gladnyheter også for Norge.
Det er blitt mindre bråk i norske klasserom og norske elever trives bedre på skolen enn snittet. Og vi troner øverst når det gjelder likhet i skolen.
I ingen andre av landene har elevenes sosioøkonomiske bakgrunn, som foreldrenes inntekt og utdanning, mindre å si å si.
Les den norske rapporten her.
Forskjellene blitt mindre
For alle OECD-landene samlet forklarer elevens sosioøkonomiske bakgrunn 15 prosent av hvordan de gjør det i matematikk. I Norge bestemmer bakgrunnen bare syv prosent av resultatene.
Dessuten ser er det ut til at påvirkningskraften fra sosial bakgrunn nesten er blitt halvert de siste ti årene, fra 13 prosent i 2003.
Røe Isaksen: Vi bør være mye bedre Halvorsen: Ingen grunn til å svartmale
— Jeg har ingen umiddelbar forklaring på det, men det er gledelig å fastslå at norsk skole er best i hele PISA-undersøkelsen på dette, sier skoleforsker Rolf Vegar Olsen, en av to redaktører for den norske rapporten.- Jeg tror skolen har jobbet aktivt for å redusere skjevheter. De har rimelig god oversikt over hvem som får hjelp av foreldrene, og god mulighet til å sette inn tiltak, sier direktør Einar Kristiansen ved Læringsmiljøsenteret i Stavanger.
PISA-undersøkelsene i 2000 og 2003 viste at norske 15-åringer opplevde mer bråk og uro enn jevnaldrende i de fleste andre land. Men ting har bedret seg. I 2003 sa 41 prosent at det var bråk og uro i timene, mot 29 prosent i 2012.
Læringsmiljø og mobbing
I 2003 sa også 68 prosent av rektorene at de mente elevenes læring ble hemmet av bråk på deres skole. Nå sier 50 prosent det samme.
Einar Kristiansen mener en rekke satsinger på læringsmiljø gjennom flere år, blant annet som følge av PISA-resultatene i 2001, har gitt resultater.
Rolf Vegar Olsen tror også at oppmerksomheten rundt bråk og uro i de første PISA-undersøkelsene gjorde at skoler og skoleeiere tok tak i problemet på eget initiativ.
Etter ti år og 66 prosent dyrere skole er PISA-resultatene fortsatt middels
— Man bør være fornøyd når man ser en forbedring, men når fortsatt tre av ti rapporterer at det er bråk og uro i timen, er det helt klart noe man fortsatt kan jobbe mye med, sier han.Dessuten tyder tallene på at mobbingen i norsk skole har gått ned. 20 prosent av rektorene mente mobbing var et problem i 2000, i 2012 var tallet 9 prosent.
- Elevvennlig skole
Norske elever trives også godt på skolen. De skulker mindre enn andre. 87 prosent av de norske elevene, mot 80 prosent i resten av OECD, sier de trives på skolen. Finland, som faglig ligger i tet i PISA, og som stadig trekkes frem som et ideal for Norge, har dårligere tall å vise til. Der trives bare 67 prosent.
— Jeg tror norsk skole er en veldig elevvennlig skole, den sosiale delen av elevens liv blir godt ivaretatt, sier Einar Kristiansen.
— Finnene har nok en skole som er litt mindre opptatt av trivselsfaktorer og læringsmiljøfaktorer enn nordmenn. Dessuten er det flere elever som er ute av den ordinære gruppen i Finland, mens i Norge er det et sterkt fokus på å holde elevene samlet, sier Kristiansen.
Gir honnør til lærerne
Nestleder i Utdanningsforbundet Steffen Handal er fornøyd med disse resultatene:— Det er utrolig viktig at dette kommer frem i PISA-resultatene. De bygger på en lang tradisjon og kultur i norsk skole. Ja, vi har store ambisjoner, og nå handler det om å bygge videre på dette grunnlaget med masterutdanning for lærere, veiledning til nyutdannede og rett og plikt til videreutdanning. Det er utrolig mye som peker i retning av at vi kan gjøre noe godt ut av situasjonen vi er i. Ro og likeverdighet er ikke enkelt å få til, derfor er det grunn til å gi honnør til lærerne som strekker seg hver eneste dag for å nå disse resultatene, sier han.
