På 1200-tallet, under kong Håkon Håkonsson, var Norge en betydelig middelaldernasjon, med innflytelse langt utover dagens landegrenser. Perioden er omtalt som Norgesveldet. Men det skulle ikke vare lenge.

Håndskrifter havnet i Danmark

Etter at den siste kongen i Sverre-ætten, Håkon V Magnusson, døde i 1319, ble bindingene mot både Sverige og Danmark sterkere og sterkere. Fra 1380 til 1814 var Norge i union med Danmark, med Danmark som den stadig mer dominerende part. Henrik Ibsen har kalt perioden med Danmark for «400-årsnatten». Og noen vil si at Danmark i nattens mulm og mørke forsynte seg med Norges skatter. Det er ikke helt rettferdig, men det er helt sikkert at svært mange både islandske og norske dokumenter og historiske håndskrifter på ulike måter havnet i arkivene og samlingene i København.

I tre måneder i år fikk Slottsfjellmuseet i Tønsberg låne det viktige middelalderdokumentet «Sættergjerden» fra Danmark.
SLOTTSFJELLMUSEET

Unikt middelalderdokument på snarvisittDet har knapt vært mulig å unngå 200-årsmarkeringen av 1814 og løsrivelsen fra Danmark i år. Slottsfjellmuseet i Tønsberg benyttet anledningen til å låne hjem ett av de aller viktigste norske middelalderdokumentene som fortsatt finnes – den berømte «Sættargjerden». I dokumentet fra 1277, i kong Magnus Lagabøtes regjeringstid, tegnes grensene for verdslige og kirkelige myndighetsområder.

Les historien om «Sættergjerden» her.

Nå er det helnorske og historisk viktige dokumentet tilbake i Den Arnamagnæanske Håndskriftsamling i København. Og der blir det nok.

«Ikke sikkert vi skal gå videre med saken»

I kjølvannet av utstillingen i Tønsberg ba vi middelalderhistoriker og førstearkivar i Riksarkivets seksjon for kildeutgivelse, Jo Rune Kristiansen Ugulen, sette opp en liste over ti middelaldeskrifter han gjerne skulle sett komme hjem til Norge. Han fikk støtte av professor og middelalderhistoriker Hans Jacob Orning ved Universitetet i Oslo.

Hele listen finner du her.

Vi sendte listen til kulturminister Thorhild Widvey (H) og spurte om hun i året for 200-årsmarkeringen ville vurdere å ta spørsmålet opp med Danmark.

– Det er viktig at vi diskuterer hvordan denne kulturarven på best mulig måte kan gjøres tilgjengelig i begge land. Dette er noe jeg vil ta opp med min danske kollega. Arkivverket i begge land bør absolutt se på saken, svarte hun 18. juni.

I dag er dette status i Kulturdepartementet:

«Kulturdepartementet har konsultert Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket viser til at disse håndskriftene har vært i Danmark i 300 år eller mer, og mener at de antagelig må ses på som dansk eiendom. Et godt samarbeid mellom de norske og de danske kulturarvinstitusjonene sikrer god tilgang til eller utlån av originaldokumentene. Manuskriptene finnes i vitenskapelige transkripsjoner og faksimileutgaver og er i dag tilgjengelig digitalt. Med denne bakgrunn er det ikke sikkert vi skal gå videre med saken.»

En defensiv holdning, mener historiker

– Jeg merker meg at Kulturdepartementet har en defensiv holdning i spørsmålet om håndskriftene, og det er i og for seg forståelig, sier historiker Jo Rune Kristiansen Ugulen. Han er enig i at norske forskere får god tilgang til manuskriptene der de ligger i København. Og fortsetter:

Island forhandlet intens med Danmark om å få tilbakeført sine middelalderdokumenter og håndskrifter. Sagaen «Flatøybok» ble hentet hjem til stor nasjonal entusiasme i 1971. Nå er første del kommet i norsk oversettelse for første gang. På bildet står den norske utgavens hovedredaktør professor Torgrim Titlestad med originalhåndskriftet. Bildet er tatt av verkets oversetter, Anders Kvåle Rue.

– Likevel savner jeg refleksjoner fra sentrale institusjoner over hvorfor Norge ikke skal ha deponert i det minste noen flere av prakthåndskriftene til sin egen historie. Fra et arkivperspektiv har aldri håndskriftene vært diskuterte når Danmark og Norge har drøftet arkivsaken, rett og slett fordi de aller fleste håndskriftene ikke har vært regnet for arkivmateriale, men som deler av frittstående samlinger.

Jo Rune Kristiansen Ugulen viser blant annet til hvordan Island har lykkes i å få hjem det aller meste fra danske arkiver og samlinger.

Island har vært svært offensive

Island løsrev seg endelig fra Danmark i 1944. Siden da har nasjonen ført intense forhandlinger med Danmark om å få hjem sine mange dokumenter og håndskrifter. Og de har fått det til. I 1971 ble det rene 17. mai-stemningen i landet da blant annet den originale sagaboken «Flatøybok» fra slutten av 1200-tallet ble brakt hjem. Sagaen er blitt et nasjonalklenodium, og første bind ble nylig utgitt i norsk oversettelse.

– Den nasjonale symbolverdien i en tilbakeføring av norske middelalderhåndskrifter til Norge vil være stor, mener Jo Rune Kristiansen Ugulen.

Les også:

Flatøybok: Unik middelaldersaga i norsk oversettelse

Norske skatter bør hjem til Norge

Skjelett var birkebeiner fra 1177, slik var opprørsflokken