Norge

Han pendler til norsk rikdom

Tirsdag spiser Janusz Adamczyk middag med familien i Polen. Onsdag kjører han buss i Oslo.

  • Frøydis Braathen
    Frøydis Braathen
    Journalist

Det er ettermiddag og mørkt da vi kjører hjem til Janusz Adamczyk (45) og familien, som bor på det lille stedet Milocice, 23 kilometer nord for Krakow. I skumringen ser vi langstrakte jorder, med spredte klynger av hus: Noen falleferdige, med høns som tripper fritt på gårdsplassen, andre splitter nye i pastellfarget mur.

Utenfor huset til familien Adamczyk glir den elektriske carporten opp i det vi kjører inn på den brostensbelagte plassen foran huset. Det ble bygget ferdig og møblert, takket være den norske lønnen til Janusz. I syv år har tilværelsen hans vært delt i to: Ti dager på jobb som bussjåfør i Norge, og tre til fem dager hos familien i Polen. Så ti dager på jobb i Norge igjen.

Beata og Janusz Adamczyk foran villaen de har bygget rett utenfor Krakow.

Janusz er ikke alene om å reise ut for å finne arbeid. Da Polen ble EU-medlem i 2004, åpnet det dørene for fullt lovlig og tidsubegrenset arbeid i utlandet. Det var starten på den største utvandringen fra Polen etter annen verdenskrig. Til sammen bor nå over to millioner polakker utenlands, ifølge det statistiske sentralbyrå i Polen. I tillegg pendler mange til andre land for å arbeide, som Janusz.

I den lille gatestubben der Janusz bor, pendler 12 av mennene ut av landet for å jobbe. Til Norge. Til Tyskland. Til England og Irland.

Sjefen kuttet lønnen

Janusz’ pendlertilværelse startet da sjefen hans i Polen begynte å kutte i lønnen. Janusz jobbet som avdelingsleder i en dagligvarebutikk, men butikkens økonomi begynte å gå nedover. Han hadde en netto månedslønn på 7000 norske kroner, omtrent en gjennomsnittlig månedslønn i Polen. Sakte, men sikkert ble beløpet på lønnsslippen lavere.

Janusz og kona Beata hadde akkurat tatt opp et boliglån for å betale huset de var i ferd med å bygge.

— Beata er spesialistsykepleier og jobbet fulltid, men i slutten av hver måned sto det null kroner på kontoen vår. Vi begynte å bli bekymret for lånet og måtte finne en løsning, forteller Janusz.

copy1-fI585lG4Hs.jpg

Løsningen fant han i en avisannonse. Manpower søkte etter polske bussjåfører som ville jobbe i Norge.— Jeg kjente flere som jobbet utenlands og hadde hørt at Norge var et stabilt og trygt land. Da jeg så annonsen, tenkte jeg at dette var min sjanse, forteller Janusz.

Først jobbet han midlertidig som bussjåfør i Norge, men fikk raskt fast jobb og rundt 22.000 kroner utbetalt i månedslønn. Det er over fire ganger mer enn han ville tjent som bussjåfør i Polen.

EU åpnet dørene

Nettopp lønn er en viktig motivasjon for polakkene som reiser til Norge for å jobbe, ifølge Fafo-rapporten «Polonia i Oslo». Polen har lenge hatt en høy arbeidsledighet. Samtidig er lønningene lave i forhold til levekostnadene (se grafikk). Janusz forteller at mange ting ikke er så billig i Polen som man kanskje skulle tro.

— Klær og utstyr til barna er en veldig stor utgift for mange, sier Janusz.

Penger. Velstand. Et bedre liv. Det er stikkord for en rekke utvandringer gjennom historien. Den store utvandringen av polakker til Norge startet på begynnelsen av 2000-tallet.

Nå er 80.000 polakker registrert bosatte i Norge, viser SSB-tall. Fafo-forsker Jon Horgen Friberg regner imidlertid med at over 100.000 polakker jobber her. Av alle innvandrergrupper i Norge, utgjør de nå den største. Selv tilflyttere fra Söta bror er bare halvparten så mange, til sammen 43.000 svensker er registrert bosatt i Norge, ifølge SSB.

pendlergrafikk3-eGLcFDgueY.jpg

Til å begynne med jobbet mange polakker her midlertidig. Trenden nå er at de fleste etablerer seg her permanent med familien, ifølge Fafo-forsker Jon Horgen Friberg. Han har skrevet doktorgrad om polske arbeidere i Norge.— I 2006 gjennomførte vi en undersøkelse blant polske arbeidere, og de fleste svarte at de bodde i brakker eller midlertidig sammen med kolleger. Da vi gjennomførte den samme undersøkelsen fire år senere, bodde flertallet sammen med familien sin her i Norge, og bare et mindretall hadde familien i Polen, sier Friberg.

Han mener terskelen for å reise til Norge er lavere nå enn for ti år siden. De første gruppene som kom, banet vei.

— Migrasjon fører til mer migrasjon. Det er lettere å reise hvis man kjenner noen som kjenner noen i Norge. Mange polakker har et nettverk i Norge når de reiser hit, sier Friberg.

Flybillett til 50 kroner

Janusz hadde en fetter som jobbet i Asker, som gjorde det lettere å reise til Norge. I begynnelsen bodde han sammen med andre polske arbeidere i et kollektiv, men han leier nå en liten sokkelleilighet alene i Lommedalen. En flybillett på billige avgangstidspunkter koster ofte mindre enn et dagskort på T-banen i Oslo.

Etter at ekstrautgiftene er betalt, sitter han fortsatt igjen med minst tre ganger mer enn om han hadde jobbet i Polen.

Pengene kommer godt med for familien Adamczyk, som nå teller to voksne og fem barn. Boliglånet skrumper gradvis inn, og familien har kunnet kjøpe ny TV og PC. De siste tre årene har de hatt råd til å reise på sommerferie til Østersjøen. Nå kan de også betale for svømmetreningen til de to eldste guttene Mateusz (19) og Mariusz (14), i tillegg til ekstra undervisning i engelsk. Janusz betaler dessuten for at eldstemann skal lære norsk.

grafikk1-725wDeJkuo.jpg

Denne mandag ettermiddagen i november da vi kommer på besøk til familien, har Mariusz (14) fått nye møbler til rommet sitt.— Hver måned betaler vi litt ekstra på lånet. Derfor må vi spre større innkjøp utover året. Møbler til Mariusz har måttet vente en stund, men nå var det hans tur, sier Janusz og smiler til 14-åringen, som lytter oppmerksomt mens faren snakker på gebrokkent, men forståelig norsk.

— Vi bruker pengene fornuftig, og ser på dem som en investering i fremtiden, og for barna våre. Det er derfor jeg jobber i Norge. I Polen ser vi dessverre ingen fremtid, forteller Janusz.

Mangel på arbeidskraft

Fremtiden ligger i stedet en to timers flytur nordvest for Janusz' hjem. I Norge. Her blir arbeidskraften hans tatt imot med åpne armer. I flere bransjer er vi blitt avhengige av arbeidsinnvandrerne, mener Jon Horgen Friberg.

- Mangelen på arbeidskraft i flere bransjer er strukturell og vedvarende. Norsk ungdom søker seg vekk fra yrker som byggfag, landbruk, industri og service. Alle disse næringene har gjort seg avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Norge trenger folk som er villige til å gjøre disse jobbene, sier Friberg.

Han sier at bildet av den polske arbeidsinnvandreren er blitt litt mer nyansert med årene.

— Vi ser at flere polakker med høy utdanning også kommer til Norge, men det er langt fra det samme antallet som de tradisjonelle arbeiderne, sier Friberg.

Janusz og familien ønsker å etablere seg permanent i Norge når boliglånet er nedbetalt om rundt to år.

bolig-qxPL_t_Bup.jpg

Det er tanken på en ny tilværelse sammen i Norge som driver ham når han savner familien. Som da sønnen Mariusz vant en sportskonkurranse, mens Janusz var i Norge. Eller da Mateusz (19) fikk utdelt diplomet sitt fra videregående skole og Janusz ikke kunne være der. — Prisen vi betaler for å få en bedre økonomi, er at vi er så mye fra hverandre, sier Janusz.

Kona Beata (43) forteller at det er mye hun skulle ha delt med ham i hverdagen.

— Men vi ser på Janusz' jobb som en døråpner til et bedre liv, spesielt for barna våre, sier Beata.

Retur til Norge

Grytidlig dagen etter, før natten er blitt til morgen, møter vi Janusz på flyplassen i Katowice utenfor Krakow. Flyet er som vanlig fullt, og rundt 80 prosent av passasjerene er menn. Noen har arbeidsklær på.

— De er pendlere, som meg! sier Janusz og smiler.

— Dere skulle vært her mandag morgen, da er det fullstendig kaos, forteller han.

Åtte dager senere møter vi ham i leiligheten han leier i Lommedalen, der han gjør seg klar for en ny dag på jobb. Det er her, innerst i den landlige dalen utenfor Oslo, at han ønsker å slå seg ned med familien. I god tid før bussen skal skysse passasjerer ut av Lommedalen og inn til Oslo, setter Janusz seg bak rattet. Når denne arbeidsdagen er over, er han enda ett skritt nærmere målet om et permanent liv i Norge.