Norge

Horne og Tajik: Åpner for å kartlegge vold basert på etnisitet

Både Hadia Tajik (a) og barneminister Solveig Horne (Frp) åpner for kartlegging av vold basert på etnisitet - for å få fakta på bordet.

OPT__E5A7598_doc6k9jrasmaok1706p2xj_doc6oq1pep6imp1ee2xwd4i-D_oKq72lJQ.jpg Signe Dons

  • Håkon Letvik
  • Lene Skogstrøm
  • Olga Stokke

Lurer du på hvordan vi definerer «norsk» og «innvandrer»? Se nederst i saken!

— Vi er helt avhengig av at moskeer og andre innvandrerorganisasjoner setter dette på dagsorden. Vi får ingen holdningsendring hvis ikke de selv tar tak i denne ukulturen, sier barneminister Solveig Horne (Frp)

Berømmer Aftenposten

Horne er, i likhet med de andre politikerne Aftenposten har snakket med, glad for å få fakta på bordet med den ferske oversikten som Aftenposten gir med sin gjennomgang av familievold-dommene i Oslo tingrett de siste tre årene. Blant de 89 som er dømt for vold mot barn, har 82 innvandrerbakgrunn. Nesten ni av ti dømte har bakgrunn fra Asia eller Afrika.

— Det er svært alvorlig og bekymringsfullt at det er så mange som blir utsatt for vold i innvandrermiljøene. Barn skal ikke utsette for vold uansett. Vold kan ikke forsvares med religion, kultur eller tradisjoner.

Les også

Les hva Riksadvokaten mener

— Er du overrasket over at barn med minoritetsbakgrunn er overrepresentert i denne oversikten?

— Ja, jeg ble overrasket over at det var så mange, det skal jeg være ærlig på. Vi har en utrolig viktig oppgave foran oss med å hjelpe disse barna og familiene. De har rett på samme beskyttelse som alle andre. Der er vi nødt til å intensivere arbeidet. Men det er helt avgjørende at vi får hjelp fra miljøene selv.

Les også

Voldsforskere vet lite om hvorfor så få etnisk norske dømmes for barnevold

Hun berømmer at profilerte personer med minoritetsbakgrunn, som stortingsrepresentant Abid Raja (v), tar klar avstand fra dette.

Sparker ballen til innvandrermiljøer

— Men jeg etterlyser aktive innvandringsorganisasjoner som setter dette på dagsorden, som sier at det er uakseptabelt å utøve vold i nære relasjoner eller å bruke vold i oppdragelsen. Vi får ingen holdningsendring hvis de selv ikke tar tak i denne ukulturen.

Sparker du nå ballen over til innvandrerorganisasjoner?

— Myndighetene har selvfølgelig ansvar, og vi har satt i gang mange tiltak som skal følges opp, men miljøene har også et ansvar.

Les også

Uønsket statistikk om innvandrere og kriminalitet?

Horne viser til blant annet til:

Foreldreveiledningskurs i det obligatoriske introduksjonsprogrammet, det gis informasjon om likestilling, kvinners og barns rettigheter og om samfunnets syn på vold og voldtekt. Regjeringen følger opp stortingsvedtaket om en opptrappingsplan og den følger opp tiltakene i planen "En god barndom varer livet ut".

— Men du sparker også ballen til innvandrermiljøene?

— Ja, jeg sparker ballen til dem. Vi kan ha mange tiltak, foreldreveiledningskurs, og øke strafferammen for grov mishandling i nære relasjoner fra seks år til femten år, det ble gjort i fjor. Vi har bevilget penger til forskning på vold i innvandrerfamilier, vi gir støtte til Mira-senteret og Primærmedisinsk senter. Men innvandrermiljøene må selv komme på banen og sette dette på dagsorden.

Felles innsats

— Jeg tror ikke at de selv har lyst til å være bekjent av at de er overrepresentert i denne statistikken for vold mot barn. Dette er noe vi er nødt til å bekjempe sammen.

Les også

Derfor ønsker Frp tall fra SSB om kriminelle innvandrere – etter landbakgrunn | Harald T. Nesvik

— Vold mot barn, vold som oppdragermetode er straffbart i Norge. Disse miljøene er sterke, og da må de forklare familier, om det er i moskeer eller andre steder, at dette ikke er akseptabelt.

Horne vil ta initiativ til mer forskning om dette. Hun er åpen for å kartlegge omfanget ved å bryte ned på etnisk bakgrunn.

- Jeg er ikke redd for å kartlegge på etnisitet hvis det kan avdekke mer vold, sier Horne.

Statsråden viser til at dette allerede gjøres på andre felt. Regjeringen har bedt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om å kartlegge innvandreres tillit til barnevernet.

Hun mener det er vanskelig å svare på om det har vært høyere terskel for å melde fra til barnevernet når volden rammer familier med minoritetsbakgrunn.

— Det skal ikke være høy terskel. De som jobber med barn, har plikt til å melde fra hvis de er bekymret.

Hun viser til at forrige gang Aftenposten hadde en serie om vold i nære relasjoner, sendte fire statsråder brev til ordførere og rådmenn om at de måtte påse at de som jobber med barn, er kjent med plikten om å varsle bekymringer.

- Har vi sviktet disse barna?

— Hvis barn, uansett bakgrunn og kultur, blir utsatt for vold, har vi sviktet.

Vil ha fakta på bordet

Også Hadia Tajik (a), leder av Stortingets justiskomite, er åpen for å kartlegging etter etnisitet, for å få frem fakta. Hun sier at Aftenpostens kartlegging tenger et alvorlig bilde av det som ikke bare er familievold, men et samfunnsproblem og svært alvorlig kriminalitet som kan få store konsekvenser for dem som blir utsatt for det.

Tajik er opptatt av at dem som blir utsatt for volden, ikke skal måtte håndtere det alene.

— Det er et samfunnsansvar å forebygge, avverge og straffe når det forekommer.

- Er du overrasket over at barn i minoritetsfamilier er så overrepresentert i denne kartleggingen?

- Det er i hvert fall et veldig stort omfang som ikke må bortforklares, men tas veldig alvorlig. Dette er tall som jeg mener at er viktig å få på bordet, noe som Aftenposten har sørget for. Hvis det er en større risiko for å bli usatt for familievold når man kommer fra minoritetsfamilier, er det fakta som politikere og beslutningstagere må ha på bordet for å kunne utvikle mest mulig målrettede tiltak.

- Mener du da at man kan kartlegge på basis av etnisitet?

-Jeg er ikke fremmed for å kartlegge på basis av etnisitet. Jeg er tilhenger av bedre kartlegging, og dersom kartlegging på basis av etnisitet kan tegne et bedre bilde for å forebygge vold mot kvinner og barn, så vil jeg ha den faktaen.

- Kan det føre til stigmatisering?

— Fakta er fakta, det må man forholde seg til, selv om noen vil mene at de blir stigmatisert. Vi kan ikke la være å få frem kunnskap som kan forebygge vold.

Er denne volden kulturelt betinget?

-Jeg vil ikke trekke bastante konklusjoner. Men man vet i hvert fall at kollektivistiske, storfamiliebaserte kulturer har et annet syn på kvinners og barns plass i familien enn det vi har vært vant til i Norge de siste årene.

Må tørre å snakke om dette

Justisminister Anders Anundsen (Frp) leder departementet som har ansvaret for arbeidet mot vold i nære relasjoner, og for å følge opp handlingsplanen, svarer på Aftenpostens henvendelse med en mail:

— Det er svært alvorlige tall Aftenposten presenterte lørdag. Det er viktig å komme denne fullstendig uakseptable volden til livs gjennom godt politi- og påtalearbeid. Både som forebygging gjennom tiltale og straff, men også ved å sikre bedre integrering.

— Vi må tørre å snakke om dette og få frem fakta, også om årsakene til overrepresentasjon knyttet til slik kriminalitet, skriver Anundsen.

Han sier at vold i nære relasjoner er et av Regjeringens prioriterte områder.

— Vi må ta i bruk hele spekteret dersom vi skal lykkes med å bekjempe denne volden.

Høyre og Frp: - Dette er kulturelt betinget

— Dette er alarmerende og fullstendig uakseptabelt, sier stortingsrepresentant Hårek Elvenes (H), og medlem av Justiskomiteen.

— Dette er kulturelt betinget. Dette er usivilisert adferd som vi aldri skal akseptere i Norge.

Elvenes mener at politiets og rettsvesenets kompetanse om vold i nære relasjoner må styrkes. Han viser til flere prosjekter og tiltak som nå er igangsatt, blant annet en politi-kampanje rettet mot voldsutsatte og publikum generelt for å få flere til å anmelde vold og overgrep i nære relasjoner.

— En økning i antallet anmeldelser for disse lovbruddene er positivt. Noe av økningen har sannsynligvis sammenheng med økt oppmerksomhet om vold i nære relasjoner som samfunnsproblem.

Lavere terskel for vold

Fremskrittspartiets justispolitiske talsmann, stortingsrepresentant Ulf Leirstein:

— Dette må jo være kulturelt betinget, at man har en lavere terskel i noen miljøer for å bruke vold mot barn.

— Vi må lære dem som er kommet til Norge, hva som er våre regler og vår kultur. Det er ingen tvil om at det er lavere terskel for vold mot barn i mange andre land og kulturer enn det vi har, sier Leirstein.

— Man kan jo bli beskyldt for det ene og andre hvis man snakker om denne type problemer i innvandrermiljøer. Men uansett hvem som står bak, uansett hudfarge og kultur, er dette forferdelig.

Han utfordrer også moskeene til å ta mer ansvar for å fortelle hva som tolereres, og ikke, i Norge.

— Jeg sier ikke at dette gjelder bare muslimer, men det er viktig å bruke alle møteplasser hvor man treffer innvandrere.

Syv nye familievoldssaker på en uke - bare på Stovner. Det er omtrent som normalt. Aftenposten var med da Stovner-politiet behandlet nye saker om vold mot barn. Reportasjen kan du lese her.

Styrke politi, barnevern

Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sier opptrappingsplanen for å bekjempe vold mot barn nå innebærer blant annet en styrking av politi, barnevern, barnehus og en rekke andre etater.

— Dessverre er det kjent fra tidligere at det er flere tilfeller av familievold og vold mot barn i innvandrerfamilier enn det er i andre familier. Men det er første gang at slike saker er gjennomgått på denne måten, og at det blir dokumentert at det er en så sterk overrepresentasjon blant dem som blir dømt. Når vårt mål er å avverge at barn utsettes for vold, må vi målrette innsatsen enda mer, sier Ropstad.

Men selv om han vil øke oppmerksomheten rundt utsatte innvandrerfamilier, mener Ropstad at det ikke må glemmes at også etnisk norske barn utsettes for psykisk og fysisk vold i sine egne hjem.

Lene Vågslid (Ap) i Justiskomiteen sier man må finne ut hva som som er årsakene til den høye innvandrerandelen som Aftenposten har avdekket, og iverksette tiltak.


Definisjoner:

Innvandrere: Aftenposten bruker SSBs definisjon. Innvandrere er personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre: Personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Innvandrerbakgrunn: Samlebetegnelse for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.

  • Denne saken er blant temaene i ukens Aftenpodden. Hør og abonner via Itunes på telefonen din her, via desktop her, eller lytt herfra med ett klikk:
  1. Les også

    Det er torsdag. Syv nye saker om vold mot barn har havnet på Stovner-politiets bord i løpet av uken.

Hadia Tajik. Grøtt, Vegard Wivestad

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Vold mot barn

Vold mot barn

  1. NORGE

    Ny studie: 1 av 20 barn utsettes for alvorlig vold i hjemmet

  2. NORGE

    Brudd på hodeskallen og brudd. For første gang er alvorlige voldssaker mot små barn gjennomgått systematisk.

  3. NORGE

    Veterinærer kan være de første som oppdager vold i familier. Nå trekkes de inn i det forebyggende arbeidet.

  4. DEBATT

    Store kompetanseløft i institusjonsbarnevernet | Haakon Cederkvist

  5. NORGE

    Sakkyndig i Martine-saken: – Hun ville ha reagert med smerte

  6. NORGE

    Moren til Martine (1) om tapet av datteren: – Det er et mareritt jeg aldri kommer ut av