Tombaugh (1906–1997) var UFO-entusiast og åpen for at Jorden ble besøkt av skapninger fra andre sivilisasjoner. Ja, i 1949 meldte han selv å ha sett seks til åtte uforklarlige rektangulære lys nær Las Cruces i New Mexico.

Også ved et par senere anledninger meldte han å ha sett lysfenomener det ikke fantes naturlige forklaringer på.

Jeg mener at flere kjente forskere viser seg heller uvitenskapelige når de nekter å se muligheten for at slike fenomener kan ha en utenomjordisk opprinnelse , uttalte Tombaugh.

Oppdaget Pluto som ung mann

Men det er altså først og fremst som astronom Clyde Tombaugh er kjent, og aller mest kjent er han for å ha oppdaget Pluto i 1930.

Clyde Tombaugh (1906–1997) anno 1931 – fotografert på Observatory Hill i Flagstaff, Arizona. Året før hadde han oppdaget Pluto gjennom dette teleskopet.
NTB Scanpix

Den gang ble oppdagelsen umiddelbart tatt for gjennombruddet i jakten på planet «X», men senere er både dette – at det var planeten som påvirket Neptuns bane – og det at Pluto i det hele tatt er en planet, historie.Pluto ble degradert til dvergplanet i 2006. Sikkert til stor skuffelse for Tombaugh dersom han hadde vært i live.

Men like fullt – Tombaugh er på full fart, og om to dager fremme ved Pluto!

Les også: Pluto – planeten som ble degradert

Lite visste han at han skulle komme dit...

Clyde Tombaugh (1906–1997) oppdaget Pluto – og om kort tid vil litt av asken hans nå frem til dvergplaneten.
Will Yurman/NTB Scanpix

Da NASA 19. januar 2006 sendte en sonde mot Pluto, var det ikke rart at sonden fikk navnet New Horizons – nye horisonter. For dette var den aller første sonden som skulle besøke Pluto. Og tidlig i planleggingen hadde en av lederne i forskerteamet, Robert Staehle, ringt Tombaugh for å spørre om lov til å besøke planeten hans.

– Jeg sa vær så god, skjønt det blir en lang og kald ferd, fortalte Tombaugh senere. Men lite visste han da at han selv skulle være med på ferden. For til ære for oppdageren ble det montert en liten sylinder om bord. På sylinderen står det en liten plakett:

«Heri er asken etter amerikanske Clyde W. Tombaugh, oppdageren av Pluto og solsystemets «tredje sone».

Adelle og Murons sønn, Patricias ektemann, Annette og Aldens far, astronom, lærer, vitsemaker og venn.»

En flekk i det fjerne

Selv om Pluto ble oppdaget i 1930, er den fortsatt et mysterium.

Først og fremst skyldes det avstanden til Solen, selvfølgelig. Den går i en bane som på det meste bringer den nesten 49 ganger lenger fra Solen enn det Jorden er – eller godt over syv milliarder kilometer unna.

Samtidig har Pluto en diameter på bare 2.300 kilometer. Vår egen måne har til sammenligning en diameter på 3.500 kilometer. Selv med de beste teleskopene er Pluto en flekk i det fjerne.

Slik ser de beste bildene av Pluto ut før sonden New Horizons sender hjem nærbilder.
Hubble telescope

Likevel vet vi noe:

  • Dvergplaneten består mest av bergarter og is.
  • Bilder tatt av Hubble-teleskopet viser store variasjoner i farge og lysstyrke på overflaten.
  • Overflatetemperaturen er ca. minus 230 grader.
  • Plutos atmosfære består av en tynn kappe av nitrogen-, metan— og karbonmonoksidgasser.

Fem kjente måner

Noen liker å kalle Pluto et dobbeltsystem, og at den andre parten er Charon.

Månen Charon ble oppdaget så sent som I 1978, selv om den har en diameter på nesten halve Plutos størrelse. Også Charon er et legeme som for det meste består av bergarter og is.

Om Charon ble oppdaget sent, må det I høyeste grad sies også om Plutos fire andre kjente og mye mindre måner:

  • Nix og Hydra ble oppdaget i 2005
  • Kerberos identifisert av Hubble-teleskopet i 2011
  • Styx ble oppdaget i 2012. Ingen blir overrasket om sonden New Horizons vil føye flere små måner til rekken i ukene som kommer.

...som oppfører seg tummelumsk

Bare halvannen måned før New Horizons er fremme ved Pluto, offentliggjorde forskere som har benyttet Hubble-teleskopet at Plutos småmåner oppfører seg helt tummelumsk.

Nix og Hydra tumler rundt i ulike og varierende retninger, slik at om du hadde stått på overflaten til en av disse månene ville du ikke ane hvor Solen eller Pluto ville dukke opp over horisonten.

Plutos småmåner spinner i alle retninger, påvirket av både Pluto og den største månen Charon.
NASA

– Et sant kaos, sa forskeren Mark Showalter ved SETI Institute . Og kaoset skyldes nettopp påvirkningen fra de to store – Pluto og Charon.

Liten fare for å bli solbrent

Det er vanskelig å tenke seg at mennesket vil lande på Pluto innen overskuelig fremtid. Men om så var tilfelle, og om det var mulig å vende bar hud mot en sol langt, langt borte, ville faren for å bli solbrent være svært liten. Likevel er det ikke riktig at Pluto svever i et uendelig mørke.

– Nei, lyset på Pluto midt på dagen er ikke så svakt som man kan tro. Det minner mye om en grå og skyet dag på Jorden, eller omtrent slik det er like før og etter soloppgang, forsikrer forsker Alan Stern ved Southwest Research Institute i Boulder i Colorado.

På Pluto er Solen ufattelig langt borte, men den gir likevel lys som tilsvarer en gråværsdag på Jorden.
NASA

Og det er også godt nytt for kameraene om bord i sonden New Horizons. Mye av sondens oppdrag går ut på å blåse av tusenvis av bilder fra overflaten.

Hallo – og farvel?

Vi er blitt bortskjemt når det gjelder utforskning av planetene. Riktig nok har vi myklandet sonder bare på Mars og Venus , men alle de innerste planetene pluss Jupiter og Saturn har vært besøkt av sonder som kunne ta seg god tid til studiene.

Men ikke slik med Pluto.

Å legge en sonde i bane rundt dvergplaneten så langt ute i rommet er en kjempeutfordring.

Sonden New Horizons har vært på vei i ni år, men er samtidig en av de raskeste sondene menneskene har sendt ut i rommet.
NASA

New Horizons vil nøye seg med å fly forbi. Nærmest Pluto vil den være 14. Juli.

Første og eneste mulighet på lenge

Men både i dagene før og etter vil sonden rette kameraer og andre instrumenter mot dvergplaneten og månene. Målet er å få vite mer om Plutos geologi, overflatens komposisjon og temperatur og atmosfærens trykk og sammensetning.

Men forskerne må være kjappe på labben om de skal få med seg mest mulig data fra Pluto-systemet, og aller helst vite på forhånd hvor de skal rette instrumentene. Det tar fire og en halv time før et jordisk signal når sonden, og like lang tid før man har svaret i kontrollsenteret.Og det blir lenge til noen besøker Pluto på ny.

Ferden går videre

New Horizons er en kjapp liten sonde. Den passerte Månens bane bare ni timer etter oppskytingen, og banen til Mars 78 dager etter oppskytingen. Sondens energiforsyning er en såkalt RTG (en radioisotopgenerator) som inneholder 10,9 kilogram plutonium-238. Dette er nok til å holde sonden i live i mange, mange år.

Sonden New Horizons møter en ny, iskald og dunkel verden på Pluto. Sonden raser forbi, og er pålagt å utføre en mengde analyser og fotografering i løpet av kort tid. Etter å ha lagt Pluto bak seg vil den styres mot andre mål i Kuiperbeltet.
NASA

New Horizons vil få nye oppgaver i det såkalte Kuiper-beltet. Kuiperbeltet ligner mye på asteroidebeltet som ligger mellom Mars og Jupiter, bare veldig mye lenger ut i solsystemet og veldig mye større.Det finnes ufattelig mange mindre objekter der og astronomene tror det også kan være rundt 100.000 objekter med en diameter større enn 100 kilometer. Når et mål for «New Horizons» skal finnes, vil det antagelig være ett av disse.