Norge

Møtte Paven for å snakke klima

Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) er svært fornøyd med at Oslo har greid å markere seg internasjonalt med sine klimatiltak. Her sammen med Pave Frans og en rekke andre delegater på C40-møtet i Vatikanet denne uken, der Røsland ble forvist til de bakre rader da gruppebildet skulle tas.

Kommunenes klimafotavtrykk blir stadig større, viser en kartlegging fra Asplan Viak.

  • Caroline Enge

Byrådslederen i Oslo drar til Vatikanet for å snakke klima, men ikke alle norske kommuner er like gode på klimatiltak.

— Vi har vært villige til å prøve ut løsninger som andre kanskje ikke har ressurser til. For eksempel avfallshåndtering og biogassbusser, sier byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland.

Mandag reiste han til Vatikanet for å diskutere klimatiltak med paven og lederne i den såkalte C40-gruppen. Den består av 75 byer som vil lede an på området, deriblant Oslo.

— I norsk sammenheng er Oslo en stor by. Men sammenlignet med byene som er invitert på dette møtet, blir vi som et kvartal å regne, sier Røsland.

Han er svært fornøyd med at Oslo har greid å markere seg internasjonalt med sine klimatiltak.

- Ikke rakettforskning

Oslo har også kuttet utslippene fra kommunens egen virksomhet. Byrådslederen mener alle norske kommuner kan redusere sitt klimafotavtrykk.

— Det er ikke rakettforskning. Man må sørge for at byggene bruker mindre energi og sørge for at transporten skjer på en renere måte. Å erstatte bensinbiler med nullutslippsbiler, for eksempel i hjemmetjenesten, har hatt stor effekt. Men det finnes elbiler i distriktene òg, sier Røsland.

Likevel er ikke Oslo best i klassen når det gjelder kommunale utslipp pr. innbygger.

- Kommunene må gå foran

Direkte og indirekte utslipp av klimaskadelige gasser fra kommunenes egen virksomhet fortsetter å øke, til tross for ambisjoner om det motsatte, viser en kartlegging fra konsulentselskapet Asplan Viak.

— Kommunene har en viktig rolle i å snu denne trenden. Norge bør totalt nærme seg 3–4 tonn CO2 pr. innbygger fra alt konsum, både kommunalt, statlig og privat. Da sier det seg selv at kommunal virksomhet ikke kan ligge på de nivåene mange er i dag, sier seniorrådgiver Hogne N. Larsen i Asplan Viak.

- Ikke alltid negativt med store utslipp

Store deler av utslippene kommer fra strøm, varer og tjenester som kommunene kjøper inn.

— Det virkelige potensialet ligger i å stille miljøkrav og bruke innkjøpskraft til å påvirke kommunenes leverandører, sier Larsen.

Men han understreker at et stort kommunalt klimafotavtrykk ikke nødvendigvis er negativt.

— Mat til skoler og barnehager kan for eksempel øke kommunale utslipp, men senker samtidig privat forbruk. Det samme gjelder økt kollektivsatsing, som forhåpentlig reduserer privatbilisme, sier seniorrådgiveren.

Overraskede ordførere

En detaljert oversikt viser at kommunenes utslipp varierer fra 0,57 CO2-ekvivalenter pr. innbygger til 4,75. Fjell kommune i Hordaland hadde det minste klimafotavtrykket pr. innbygger.

— Nei så kjekt, sier ordfører Eli Årdal Berland litt overrasket.

Nøyaktig hva kommunen har gjort for å gjøre det så bra på statistikken, kan hun ikke si.

— Vi tenker bevisst miljø når vi bygger nye ting. Så har vi for eksempel skiftet ut belysningen på kommunehuset vårt, sier Berland.

I Bykle kommune i Aust-Agder bor 950 innbyggere. Her var utslippene pr. innbygger høyest i landet.

— Det var jeg ikke klar over. Men det er en kald kommune som har høyt strømforbruk vinterstid, så det kan nok forklare en del, sier ordfører Jon Rolf Næss.

Vage retningslinjer

De fleste kommunene har laget klima- og energiplaner som skal bidra til å redusere utslipp. Men det er ingen konsekvenser dersom kommunene ikke følger planen.

— Norske kommuner gjør mindre enn de kunne for å kutte sine klimagassutslipp. Det trengs større gulrøtter og sterkere signaler for å få de i gang, sier professor Sjur Kasa ved CICERO Senter for klimaforskning.