Norge

Vraker forslag om flere eksamener på 10. trinn - krever «verdiløft» for skolen

Stortinget ber kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) lage en plan for de praktisk-estetiske fagene. Her er den nye skolemeldingen oppsummert i seks punkter.

Stortinget behandler nå en omfattende skolemelding som følger opp den mye omtalte rapporten fra Ludvigsen-utvalget. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

Ti år etter at Kunnskapsløftet ble innført, behandler Stortinget en omfattende skolemelding med navnet «Fag – fordypning – forståelse».

Denne skal fornye Kunnskapsløftet og bygger blant annet på Ludvigsens-utvalgets mye omtalte rapport om «Fremtidens skole».

Ett hovedgrep er at fagene skal fornyes og læreplanene slankes for å gi elevene mer dybdelæring. Dette arbeidet vil ta flere år.

Steffen Handal i Utdanningsforbundet er svært begeistret over den nye skolemeldingen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal kaller meldingen et «historisk viktig dokument» og mener den vil bety en kursendring for norsk skole.

Vil du lese innstillingen fra komiteen i sin helhet? Klikk her. Selve meldingen finner du her.

1. Avviser flere eksamener på 10. trinn

I dag trekkes 10.-klassinger opp i skriftlig eksamen i enten norsk, matte eller engelsk. I meldingen foreslår Regjeringen at samtlige elever skal ha obligatorisk skriftlig eksamen i både norsk, matematikk og engelsk.

Forslaget begrunnes med at det vil gi elevene et mer «likeverdig vitnemål» og at det kan oppleves som mer rettferdig, men da Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen avga sin innstilling, sa både Ap, SV, Sp, Venstre og KrF nei.

– Vi frykter at det vil føre til mer eksamenspress og mer testing av elevene. Det tror jeg ikke vi trenger, sier stortingsrepresentant Anders Tyvand (KrF).

2. Ber om en plan for de praktisk-estetiske fagene

Et flertall med Ap, SV, Sp, Ventre og KrF krever at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en plan for hvordan de praktisk-estetiske fagene i skolen kan styrkes på kort og lang sikt.

Denne planen skal også ta for seg rekruttering av kvalifiserte lærere til de praktisk-estetiske fagene. Også Høyre og Frp støttet forslaget da saken ble behandlet i Stortinget.

Et forslag om å splitte kunst- og håndverksfaget fikk ikke flertall i komiteen, men en utredning av dette støttes av et flertall på Stortinget med Høyre, Frp og KrF.

Torbjørn Røe Isaksen (H) må komme tilbake til Stortinget med en plan for de praktisk-estetiske fagene. Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix

3. Avventende til å la kommunene omdisponere flere timer

Et annet punkt som ikke fikk flertall i komiteen, er forslaget om at kommunene skal kunne omprioritere 10 prosent av timene, ikke 5 prosent, som i dag.

Både opposisjonspolitikere og Utdanningsforbundet frykter at en slik endring vil føre til en prioritering av basisfagene norsk, matte og engelsk på bekostning av de andre fagene i skolen.

Da Stortinget behandlet saken, ba et flertall med Venstre, Frp og Høyre om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en ordning for økt fleksibilitet som «ivaretar hensynet til de praktisk-estetiske fagene».

4. Skal sikre et «verdiløft» i skolen

Etter forslag fra KrF er en samlet komité enige om at det er behov for at videreutviklingen av Kunnskapsløftet understøttes gjennom et «verdiløft» i skolen.

Fellesverdier i formålsparagrafen – respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet – skal innlemmes i alle fag og på alle nivåer i skolen, på samme måte som de grunnleggende ferdighetene.

5. Flertall ber om tillitsreform

Utdanningsforbundet jubler spesielt over at et flertall med Ap, KrF, Sp, Venstre og SV ber Regjeringen sikre at «det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat». Det samme flertallet mener det i samarbeid med sektoren bør lages en tillitsreform i skolen.

Høyre og Frp støttet også dette punktet da saken ble behandlet i Stortinget.

6. Nytt nasjonalt kvalitetsvurderingssystem?

Stortingsflertallet vil ha en gjennomgang av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (nasjonale prøver, kartleggingsprøver, eksamen med mer). Regjeringen skal komme tilbake med en sak om dette i løpet av våren 2017.

Ap, Sp, SV foreslo at kvalitetsvurderingssystemet skulle endres i tråd med anbefalingene fra Ludvigsen-utvalget, men fikk ikke flertall.

  • Norsk skole gaper over for mye, var en av konklusjonene til Ludvigsen-utvalget. Trenger elever å lære om fotosyntesen og urfolks rettigheter?

– Dette er en ny retning for norsk skole, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

Han er rett og slett svært begeistret etter å ha lest komiteens innstilling.

– Man åpner for mer dybdelæring hos elevene og vil bruke tid på å utarbeide nye læreplaner. Samtidig gir politikerne veldig kraftige signaler om at den generelle delen av læreplanverket skal få større betydning.

Han erkjenner samtidig at man trolig ikke vil se spor av dette i norsk skole før om en god stund. Men mener skolemeldingen vil ha stor betydningen på sikt.

– Det er ingen grunn til å undervurdere det som nå kommer. Tvert imot tror jeg stortingspolitikerne forstår at de ikke kan stå og fortelle lærerne hvordan de skal gjøre jobben sin. Dette er et tydelig taktskifte, mener Handal.

– Hva betyr et verdiløft i skolen i praksis av endringer i klasserommet?

– Det er et vanskelig spørsmål å svare kort på, men det betyr i hvert fall at Stortinget er opptatt av verdiformidling til elevene og at skolen handler om mer enn det som kan telles.


Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Eksamen
  3. Utdanningsforbundet

Relevante artikler

  1. NORGE

    Sanner gjør obligatorisk leseprøve for de minste frivillig – freder dagens eksamensform

  2. NORGE

    Mer algebra, mindre norrønt og mindre idrett. Her er seks spørsmål og svar om fornyelsen av skolefagene.

  3. NORGE

    Regjeringen vil endre eksamen: Elevene kan komme opp i flere fag.

  4. KRONIKK

    Kunnskapsministeren: Elevene må lære mer enn å lese, skrive og regne

  5. KOMMENTAR

    Holocaust er tilbake. Hamsun, Undset og Ibsen er enda mer ute enn før.

  6. NORGE

    Sanner vil ha slankere og mer praktiske skolefag