Aftenpostens klimakonferanse: – Alle små valg som hver og en av oss gjør i hverdagen, hjelper klimaet. Hvorfor nøle?

– Det smaker potetgull, veldig velsmakende, sa en publikummer som fikk smake på bacon fra havet - tang - under Aftenpostens klimakonferanse.

– Hvis mange har en eller flere kjøttfrie dager i uken, vil det ha stor betydning, sier klimaforsker Bob van Oort ved CICERO.

Hundrevis sto onsdag kveld i kø for å komme inn på Aftenpostens tredje klimakonferanse og for å høre på klimaeksperter som Bob van Oort, seniorforsker ved CICERO.

Ikke minst mange unge kom for å lære mer om hvordan maten vår påvirker klimaendringene. Tina Stilson (36) var på full fart inn i salen:

– Jeg er nyfrelst. Jeg har kommet til erkjennelsen av at likegyldighetens tid er forbi, holdningen om at vi ikke kan gjøre noe selv, må vi legge bak oss. Vi kan alle gjøre noe, sier Stilson.

Hun får støtte av klimaforsker van Oort, som konstaterer at matproduksjonen er en stor klimaskurk. Men han mener vi alle kan gjøre noe.

– Alle små valg som hver og en av oss gjør i hverdagen, hjelper klimaet, sier Bob van Oort.

Her er programmet for Aftenpostens klimakonferanse 2017.

Fra sushi til mushi?

Lyst på mushi? Knøttfe? Dette kan være navn på morgendagens retter, basert på insekter. For det er miljøsmart å spise insekter, sier professor Anne Sverdrup-Thygeson.

Samtidig som hun introduserte oss for et nytt matmangfold med insekter, advarte hun om at insekter rett og slett forsvinner.

På 30 år er tre av fire insekter forsvunnet i Tyskland. Professor Sverdrup-Thygeson påpekte at det kan få konsekvenser for oss som elsker kaffe og sjokolade.

– Uten insekter ville vi ikke hatt sjokolade, sa hun.

Litt mindre kjøttmat

Kjøttbransjens Dag Henning Reksnes prøvde å forsvare ryktet til norsk landbruk. Han mener at landbruket slett ikke er noen miljøversting i forhold til for eksempel transportbransjen.

WWFs Nina Jensen derimot, etterlyste et mer offensivt landbruk. Hun går inn for redusert kjøttkonsum:

– Vi er i ferd med å spise opp planeten vi bor på, sa Jensen.

Klimaforsker Bob Van Oort snakket om hvilken rolle husdyrhold spiller i klimaendringene. Hva slags mat vi spiser, og hvordan den blir produsert, påvirker nemlig klimaet.

– Alle trenger ikke å kutte ut alt inntak av kjøtt. Men hvis alle reduserer kjøttkonsumet, hjelper det klimaet mye, sier van Oort til Aftenposten.

Selv er han ikke blitt vegetarianer, men han har redusert kjøttmåltidene til rundt tre i måneden - og da går det mest i kylling eller svin.

Ut med fiskeboller inn med insekter?

Hva kan fremtiden bringe? Van Oort har ikke svarene, men han mener det er verd å reflektere over dette: Er det bra for klimaet å ha kyr som spiser gress? Er det bra for klimaet at vi spiser insekter? Hvilken påvirkning har veksthus og droner? Kan laboratoriekjøtt erstatte dagens husdyrhold?

Matvaner endrer seg – vi har omtrent glemt fiskeboller i hvit saus, nå er stadig flere nysgjerrig på tang-pasta. Klimaforsker van Oort konstaterer at produsenter av laboriatoriekjøtt opplever stor interesse og vekst.

Også matsvinn påvirker klimaendringene, påpeker forskeren. En tredjedel av all mat som produseres i verden, kastes.

Ole Mathismoen, Aftenpostens erfarne og prisbelønte klimajournalist, gleder seg over den store interessen for årets klimakonferanse som er viet maten vår. Ikke minst fryder han seg over barns engasjement - Aftenposten Junior arrangerte i går formiddag Minikloden for 1350 svært entusiatiske skolebarn.

– Mat er et vanskelig tema fordi det er litt personlig for folk. Nå må vi våkne, sier Mathismoen, som mener at det er på tide at hver og en av oss tenker mer over hva slags mat vi spiser - og kaster.

En ny internasjonal trend kan øke matproduksjonen på en klimavennlig måte, nemlig «vertical farming». Grønnsaker dyrkes innendørs i et kontrollert klima med kunstig belysning.

- Søl er godt!

Andreas Viestad, kokk og matskribent, mener at de fleste av oss kan spise mer bærekraftig og klimavennlig allerede i dag.

– Vi trenger ikke å vente på at det skal bli utviklet en gresshoppeburger som vi har veldig lyst på, sier han.

Noen blir vegetarianere, men de fleste av oss fortsetter å spise kjøtt.

– De som velger å spise kjøtt, må spise kjøtt på en smartere måte enn før. Vi må bruke hele dyret og kanskje være flinkere til å bruke kjøtt som i dag ikke verdsettes - som kjøtt fra gammel purke, gammel melkeku og gammel røye.

Viestad mener vi må bruke mer mat fra havet. Han slår et slag for søl - en type rødalge som vokser langs hele norgeskysten.

– Søl er godt! Men man var flinkere til å bruke det for 1000 år siden. Vi må lære det på nytt.

Klimaforsker Bob van Oorts budskap er klart som fjellvann:

– Vi må tilpasse oss klimaendringene enten vi liker det eller ikke. Der har vi ikke noe valg.

Prisvinner

For første gang delte Storebrand ut sin bærekraftpris på 500.000 kroner til en bedrift, organisasjon eller enkeltperson.

Formålet med prisen er ifølge Storebrand å øke bevisstheten rundt klimautfordringene for å løse klodens bærekraftmål.

Tre kandidater var nominert til «Årets håndtrykk»: Otovo AS, Norsk Klimanettverk og DD Waters AS.

Vinneren ble kåret på tampen av klimakonferansen: Otovo AS.

Den glade vinner opplyser at de bruker data og algoritmer for å planlegge, selge og installere solcelleanlegg.