Norge

Var først med nytt hjerte i Norge

  • Forf>
  • Jeg bekymret meg ikke før operasjonen. Tenkte bare på at jeg ville bli bedre etterpå, forteller Bente Sæther Wahlberg. For 20 år siden lå hun på operasjonsbordet og fikk transplantert det aller første hjertet på Rikshospitalet.

Rikshospitalet var førsti Norden og tidlig ute i Europa med hjertetransplantasjoner. Og fremdeles, 20 år etter transplantasjonen, banker hjertet trofast og problemfritt hos Bente Sæther Wahlberg (42) i Trondheim. Hun lever et helt normalt liv, jobber som legesekretær på St. Olavs hospital og tenker lite over at hun representerer et stykke medisinsk historie.Alle hjerter gleder seg på Rikshospitalet i dag, der 20-års jubileet for den første transplantasjonen høytidelig markeres.8. november 1983 opplyste Aftenposten leserne om at "den 22 år gamle kvinnen ville i løpet av kort tid ha avgått ved døden om hun ikke hadde fått transplantert nytt hjerte — hennes eget hjerte hadde allerede stanset fem ganger tidligere."Selv opplevde heldigvis ikke Bente Sæther Wahlberg situasjonen som så dramatisk. - Men jeg var veldig svak, og hadde ligget på sykehuset i fem måneder før transplantasjonen, husker hun. - Hjertemuskelen ble bare dårligere og dårligere. Men jeg tenkte ikke noe over at jeg var den første pasienten legene i Norge skulle transplantere et hjerte på. Jeg så på det som en vanlig operasjon.Etter transplantasjonen ble hun skjermet for pressen. Hun opplevde ikke mye av all viraken og oppstyret, men fikk lese avisene noen dager etterpå. - Jeg fikk mange brev, men takket nei til intervjuer, husker hun. - Det var jo ikke jeg, men legene som hadde gjort noe stort! Den gang 22 år gamle Bente gikk på husflidskolen og hadde vært syk i noen år. - Faren min var nok mye mer stresset og urolig enn jeg var. Moren min døde av dårlig hjerte 11 år tidligere, forteller hun. Etter operasjonen opplevde hun stor forskjell. - Plutselig kunne jeg gå uten å bli kortpustet. Jeg var frisk, og kunne gjøre som jeg ville.Og slik har det vært siden. Hun må fortsette livet ut med å ta medisiner for å hindre at kroppen støter fra seg hjertet, men har opplevd få bivirkninger. Kontroller går hun til en gang i året på Rikshospitalet, og tar ellers blodprøver hver tredje måned.Det var to pasienter som var aktuelle for transplantasjon i 1983, men Bente ble valgt fordi hun matchet med vevstypen til donoren av hjertet.Det var den nå avdøde hjertekirurgen Tor Frøysaker som ledet operasjonen 5. november, assistert av reservelegene Harald Lindberg og Odd Geiran.- Det var en lørdag kveld, og stemningen var spent, lavmælt og hektisk på sykehuset, husker Geiran. - Som ved de fleste transplantasjoner gikk det et godt stykke ut på natten før vi var ferdige. Det spennende var om hjertet ville begynne å slå som et vanlig hjerte, og helt overta blodsirkulasjonen fra hjerte-lungemaskinen.Geiran og resten av teamet hadde forberedt seg grundig. Frøysaker hadde fått opplæring i USA, og alle hadde trent på å transplantere hjerter på gris før den første operasjonen på mennesker.Professor Jacob Natvig var direktør ved Rikshospitalet da sykehuset startet prosjektet med hjertetransplantasjoner. - Det var flere faktorer som gjorde det mulig å begynne med dette for et lite land som Norge så tidlig som i 1983. Den kirurgiske teknikken var utviklet. Og vi hadde fått gode medisiner (cyclosporin A) for å hindre avstøtning av det transplanterte hjertet. Det var særlig funnet av soppen cyclosporin A på Hardangervidda som gjorde at stadig flere land startet med hjertetransplantasjoner på begynnelsen av 80-tallet. Tidligere var avstøtning av hjerter fra donorer et problem, men den nye medisinen dempet effektivt immunforsvarets forsøk på å forkaste hjertene .- Vi startet forberedelsene sommeren 1981 og var klare høsten 1983, forteller Natvig. - Helt fra begynnelsen av har vi hatt de beste resultater sammenlignet med andre land. Dette er på mange måter en av norsk helsevesens solskinnshistorier.

Les mer om

  1. Helse