Norge

Norge sendte 60 tonn uran til Iran

Inspektører fra Statens Strålevern gjennomfører kontroll av en last med naturlig uran etter ankomst Iran.
Tønne med uran undersøkes av personell fra Statens strålevern før de sendes avgårde.

Norge bisto søndag med finansiering og transport av 60 tonn uran fra Kasakhstan til Iran, som del av avtalen om Irans atomprogram.

  • Ntb

To team fra Statens strålevern reiste i julen i all hemmelighet til henholdsvis Kasakhstan og Iran. I Kasakhstan overvåket teamet pakking og plombering av 172 tønner med 60 tonn naturlig uran som søndag ble sendt med fly til Iran.

Samtidig overvar teamet i Iran en utsendelse av 11 tonn anriket uran. Det ble sendt med skip til Russland.

Atomavtalen som ble inngått i juli i år, forplikter Iran til å ikke ha mer enn 300 kilo lavanriket uran. Derfor må Iran kvitte seg med det for å overholde avtalen. I erstatning får landet naturlig uran til atomreaktorene.

Les også

  1. Aftenposten mener: «Iran-avtalen må få en sjanse til å virke»

  2. Atomavtale betyr mat på bordet for iranerne

Militære formål

Mengden anriket uran som er sendt ut av Iran, viser at landet sender ut det som er av materiale, sier utenriksminister Børge Brende (H).

– Som jeg har forstått det, tar de 60 tonnene som er sendt til Iran, mye lengre tid å utvikle til militære formål om man hadde ønsket det, enn de anrikede 11 tonn som nå er sendt ut, sier han.

– Russland har mottaksapparat og bedrifter som kan håndtere det anrikede uranet på en forsvarlig måte, sier direktør Ole Harbitz i Statens strålevern til NTB.

Kerry ringte

Norge fikk forespørsel av USAs utenriksminister John Kerry om å bistå med transporten, opplyser utenriksminister Børge Brende (H).

Utenriksminister Børge Brende (H).

– En av årsakene til at Norge fikk oppdraget, er vi har vært en viktig støttespiller av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og at vi har stor kompetanse innenfor området. Norge var også et land som Iran kunne akseptere til å gjøre jobben, sier Brende.

Kerry ba Norge bidra med rundt 6 millioner amerikanske dollar, omtrent 52 millioner kroner. Stortinget og de parlamentariske lederne ble holdt orientert under prosessen, sier utenriksministeren.

– De mente det var viktig at Norge bidro til gjennomføringen av denne historiske avtalen slik at Iran ikke har muligheten til å utvikle atomvåpen senere, sier Brende til NTB.

Skepsis

Avtalen mellom USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina og Tyskland på den ene siden, og Iran på den andre, kom i stand etter flere års forhandlinger.

Iran har hele tiden nektet for at landet forsøker å utvikle atomvåpen, og holder fast ved at atomprogrammet bare har fredelig energiproduksjon og medisinsk bruk som formål.

Bakgrunn:

IAEAs styre bekreftet i desember at Iran så langt har oppfylt sine forpliktelser i henhold til avtalen, og at det ikke foreligger noe militært formål ved landets atomprogram.

Saken fortsetter under bildet

Et av Irans kjernefysiske anlegg nær byen Isfahan.

Menikke alle gledet seg over avtalen da den ble inngått. Israels statsminister Benjamin Netanyahu kalte den en feiltakelse av historiske proporsjoner og mente at «Iran nå får en sikker vei til å skaffe seg atomvåpen».

Hemmelig

Skepsis fra flere hold ble derfor årsaken til at det norske bidraget ble utført i stillhet.

– Vi var nøye med at det skulle være ferdig før det ble offentlig. Det å få det gjennomført kunne forstyrres av at det ble offentlig debatt om det. Kanskje ikke her i landet, men kanskje i Iran, sier Harbitz.

Norges rolle i atomavtalen består av 14 millioner kroner som har gått til IAEAs verifikasjonsarbeid med avtalen. Siden 2013 har Norge gitt penger til IAEA for å overvåke og iverksette avtalen.