Norge

Minst seks beslutninger skal tas hvis politiet skal anmode Forsvaret om terrorbistand

Forsvaret og politiet får kritikk for å samarbeide for dårlig. Nå foreslår et utvalg å bedre samarbeidet ved å kutte kraftig i rekken av beslutninger som må tas når politiet skal be Forsvaret om bistand.

Politi og gardister under felles øvelse i Oslo. Garden er den avdelingen som ligger nærmest hovedstaden, i tillegg til Heimevernet. Avdelingen fikk for få år siden tyngre våpen og nye, pansrede personellkjøretøy. Foto: Lars Magne Hovtun, Forsvaret

  • Lorns Bjerkan

Samtidig som Riksrevisjonen gransket samarbeidet mellom Justis- og beredskapsdepartementet, vurderte et arbeidsutvalg ledet av Arne Røksund bistandsinstruksen, altså om noe må gjøres med beslutningsprosessen når politiet skal få bistand fra Forsvaret.

Riksrevisor Per-Kristian Foss kom tirsdag med sviende kritikk av regjeringens beredskapsarbeid, og slo fast at samarbeidet mellom Forsvaret og politiet har alvorlige mangler.

Utvalget som har sett på beslutningsprosessen for Forsvarets bistand til politiet har også avgitt sin rapport.

Bakgrunnen for utredningen er at instruksen etter 22. juli ikke holdt mål. Regjeringen stoler ikke på politiet og Forsvarets felles terrorberedskap.

  • Befalsorganisasjon etter Riksrevisjonens rapport: – Det er en maktkamp mellom politiet og Forsvaret

Beslutninger avhenger av personlige relasjoner

Utvalget er tydelige på at prosessen bør bli sterk forkortet og forenklet.

De mener også at departementene må holdes utenfor selve beslutningsprosessen, men at de skal orienteres og at de når som helst kan stoppe den.

Slik det er i dag, er det en omfattende prosess. I rapporten heter det følgende:

«Hvor raskt dette faktisk går, synes blant annet å avhenge av personlige relasjoner mellom aktørene og hvor «kort» det er mellom dem»

Omfattende prosess

Dette er beslutningsprosessen:

1. Den ansvarlige politimester eller politiets operasjonssentral i et distrikt anmoder om bistand fra Forsvaret etter å ha gjort sine vurderinger. Politidirektoratet og Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) kontaktes.

2. Politidirektoratet vurderer informasjonen i anmodningen, og legger til eventuelle faglige vurderinger. Dette sendes til Justis- og beredskapsdepartementet.

3. FOH setter samtidig i gang sine operative vurderinger knyttet til oppdraget de fikk fra politidistriktet. Vurderer de at dette er «håndhevelsesbistand», og ikke «alminnelig bistand», sender de anmodning til forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet.

Soldater og politi på felles anti terror-øvelse. Foto: Torgeir Haugaard, Forvarets mediesenter

4. Justis- og beredskapsdepartementet foretar en politisk vurdering, både med tanke på konsekvenser og hvordan de skal involveres videre, og de kontakter Forsvarsdepartementet.

5. Forsvarsdepartementet vurderer og foretar en beslutning på bakgrunn av anmodningen. De gir så forsvarsstaben beskjed om dette.

6. Forsvarsstaben kan så mene noe om operasjonaliseringen av anmodningen, for å formidle dette til FOH. Dette kan være om hvilke militære styrker som er best egnet og tilgjengelige. I enkelte tilfeller kan også Etterretningstjenesten eller andre fagmyndigheter involveres i beslutningsprosessen med forsvarsstaben.

Ønsker felles kommandostruktur

Ståle Ulriksen, forsker ved Sjøkrigsskolen og Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), mener at samarbeidsproblemene mellom politiet og Forsvaret best kan løses ved å opprette en felles kommandostruktur etter modell av hovedredningssentralene.

– Den bør legges direkte under Statsministerens kontor slik at departementene og underliggende etater kan overstyres for å unngå tuftekamper. I tillegg til Forsvaret og politiet bør helsevesenet og de andre utrykningsetatene være representert her, sier Ulriksen.

Forskeren mener at en slik kommandosentral kan respondere raskt på alle typer kriser, ha et oppdatert situasjonsbilde og ha full oversikt over alle tilgjengelige ressurser og hvor raskt de kan komme til stedet der de trengs.

Vil forenkle

Arbeidsutvalget har kommet fram til å forenkle slik at det kun tas to beslutninger på faglig nivå.

Da er det den anmodende politimester og Forsvarets operative hovedkvarter som involveres i beslutningen, men de involverte departementer informeres.

Man skal også gå bort fra dagens inndeling av «alminnelig bistand» og «håndhevelsesbistand». Dette omtales som kompliserende, og derfor erstattes det med at man kun ønsker «bistand.»

Vil at politimesteren har ansvaret

Arbeidsgruppen har også sett på hvordan ansvarsfordelingen mellom politiet og Forsvaret er etter det er besluttet at Forsvaret skal bistå. Dette har de kommet fram til:

  • Det er norsk politi som skal bekjempe terror og annen alvorlig kriminalitet i Norge. De må derfor utrustes og trenes for det.
  • Når politiet bistår er det politimesteren i det aktuelle politidistrikt som skal anmode om dette og lede bistandsoperasjonen.
  • Arbeidsgruppens flertall anbefaler at Forsvarets særlige oppdrag innenfor maritim kontraterror tydeliggjøres i en paragraf som gir Forsvaret økt operativt handlingsrom, men innenfor en ramme der den ansvarlige politimester umiddelbart informeres og når som helst kan stoppe en operasjon.
  • Arbeidsgruppens flertall anbefaler at Forsvaret setter en tropp fra spesialstyrkene på høy beredskap og stasjonerer den fast ved sitt maritime treningssenter i Horten.

Spesialsoldater fra Forsvaret under felles antiterror-øvelse med politiet. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

Sendes på høring

I rapporten er det et forslag til ny bistandsinstruks. Den skal sendes til høring.

Justis-og beredskapsminister Anders Anundsen sier følgende om kritikken fra Riksrevisjonen:

– Det er åpenbart at vi burde fulgt opp dette enda tettere og vært i en enda tydeligere styringsdialog

– Det er gjennomført en rekke sikringstiltak, situasjonen er bedre enn den har vært, men den er ikke i samsvar med det vi bestilte, og ikke i samsvar med det man kunne forvente.

Han sier at politi og forsvar øver hyppig sammen og påpeker at regjeringen har besluttet en ny organisering av kontraterrorøvelser.

– Jeg vil understreke at samarbeidet mellom politi og forsvar er svært godt på de aller fleste områder. Det er imidlertid ikke slik at kjennetegnet på godt samarbeid er fravær av enhver uenighet. Formålet med øvelser er å høste erfaringer og ta lærdom som vil bidra til å forbedre og utvikle samarbeidet, sier Anundsen i en uttalelse til Aftenposten.

Les mer om

  1. Politiet
  2. Riksrevisjonen
  3. Forsvarsdepartementet
  4. Justis- og beredskapsdepartementet
  5. Terrorberedskap
  6. Anders Anundsen
  7. 22. juli