Norge

- Fedre og mødre må snakke med sine sønner

  • Kjetil Østli
  • Thomas Olsen
    Journalist
– Om man ikke anmelder voldtekt, er det ikke bare en fallitterklæring for politi- og påtalemyndighet. Det er en fallitterklæring for oss som samfunn, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch.
  • Det er en fallitterklæring for både rettssystemet, samfunnet og forholdet mellom kjønnene at kvinner ikke anmelder, mener riksadvokat Tor-Aksel Busch.

Er det noen vits å anmelde voldtekt? En rekke voldtektsofre og eksperter har fått spørsmålet. Svarene de gir er et nederlag for rettsstaten Norge. Aftenposten vil i en serie saker skrive mer om temaet.


Bråkjekke overgripere som i retten beskriver offeret som ei flyfille som ville. Overgrepofferet som i rettssalen blir enda mer alene og sårbar.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch har fulgt overgrepssaker i snart 40 år. Han liker ikke det han ser i dag.

Det til tross for at han har brukt mye tid som riksadvokat på å bedre og intensivere politi og påtalemyndigheters arbeid med seksuelle overgrep.

Enige om å prioritere voldtekt

For ti år siden satte riksadvokaten søkelys på den høye frifinnelsesprosenten innen voldtektssaker. Senere er etterforsknings— og påtaleinnsatsen utredet. Og de siste årene har voldtekt toppet riksadvokatens prioriteringsliste til statsadvokater og politi.

— I dag er det bred oppfatning i politiet at det er en riktig prioritering. Flere steder jobbes det nå systematisk med dette av dedikerte medarbeidere og dyktige etterforskere. Vi ser at det blir flere seksuelle overgreps-team og øremerkede politijurister. Dette er en utvikling vi vil skal akselerere ytterligere, sier Busch.

- Jeg har jobbet med overgrepssaker i snart 40 år og jeg liker ikke det jeg ser, sier riksadvokaten

— Fallitt for samfunnetHan mener at Aftenpostens regnestykke med store mørketall og hvor til slutt én av hundre voldtekter oppklares, er et nedslående signal om manglende tillit i dagens samfunn.

- Om man ikke anmelder voldtekt, er det ikke bare en fallitterklæring for politi- og påtalemyndighet. Det er en fallitterklæring for oss som samfunn og for mann-kvinne-relasjonen. For all del: anmeld! Ellers fortsetter de jo.

— Å bli anmeldt vil ofte være en alvorlig vekker for en mistenkt, selv om saken henlegges. Blir han anmeldt igjen, blir den gamle saken funnet frem. Ja, beviskravene gjør at det vil bli henleggelser i noen saker, men avstår man fra å anmelde, gjør det noe med oss som samfunn.

Lenge ble nærmere halvparten av alle voldtektstiltalte frikjent i retten. I fjor var frifinnelsesprosenten 30, som fortsatt er langt over snittet for andre forbrytelser, der syv-åtte prosent går fri.

- Bedre etterforskning, ikke færre saker

— Det er blitt antydet at det tas ut for mange tiltaler i voldtektssaker. Men jeg har sagt til statsadvokatene at selv om vi har mange frifinnelser innenfor voldtektssaker, skal vi ikke stille strengere beviskrav i disse sakene enn det vi gjør nå. I så fall ville vi stilt strengere beviskrav innenfor dette saksfeltet enn på andre områder. Det kan ikke være riktig.

— Vi må heller prøve å gjøre etterforskningen bedre, gjøre jobben vår bedre. Det er et klart lyspunkt at antall overfallsvoldtekter faller. Men økningen i antall festvoldtekter og relasjonsvoldtekter stiller oss overfor noen nye utfordringer, sier Busch.

Unge gutter forsvarer seg gjerne med at fornærmede var ei flyfille som ville dette. For meg er disse sakene også en illustrasjon om at det er noe galt i vår tid.

Det er riksadvokatens oppgave å følge med på straffesaker fra hele landet, og ta ut tiltale i de mest alvorlige sakene.

I mange voldtektssaker ser Busch unge menn stå tiltalt uten å forstå alvoret. Og ubalansen mellom offer og overgriper opprører.

- Snakk med din sønn!

— Det er noen enorme belastninger å forklare seg, å stå i en slik sak, ofte helt alene og sårbar. Mens det kanskje står flere bråkjekke gutter tiltalt. I slike straffesaker ser jeg noen utløp av handlinger i vår seksualiserte tid som gjør meg ganske nedstemt.

Fedre og mødre må snakke med sine sønner. Det er ikke fritt frem om en jente på fest har gått og lagt seg på stigende rus. Vi ser for mange slike saker der flere utnytter slike situasjoner.

- I dagens voldtektsrettssaker ser jeg noen utløp av handlinger i vår seksualiserte tid som gjør meg ganske nedstemt.

— Unge gutter forsvarer seg gjerne med at fornærmede var ei flyfille som ville dette. For meg er disse sakene også en illustrasjon om at det er noe galt i vår tid. Jeg har jobbet med overgrepssaker i snart 40 år og jeg liker ikke det jeg ser.

Bekymret for etterforskningen

Selv om Tor-Aksel Busch mener det store antallet voldtekter er et samfunnsproblem som flere enn politi og rettsapparat må ta et oppgjør med, mener han at etterforskningen kan bli bedre. I 2010 ropte Busch et varsku omstatus og kvalitet på etterforskningsarbeidet i norsk politi.

— Vi uttrykte bekymring for at etterforskningsfunksjonen gikk i helt gal retning. Vi så at etterforskerne ble stadig yngre, de som var der ønsket seg over til andre oppgaver. Vi var nokså alene om diagnosen, men nå har vi tydelig dokumentasjon på at etterforskningsfunksjonen trenger en kraftsatsing, og det er bred enighet om dette, sier Busch.

- Ser du tegn til bedring?

– Jeg tror knekkpunktet har vært, og at det nå går i riktig retning. Men jeg ønsker meg en brattere kurve. Det kanskje aller viktigste det er at etterforskning og påtale er i ferd med å bli oppvurdert som satsingsområde i politiet.

Les også

Politigransking: Dårlig etterforskning i fire av ti overgrepssaker

Les mer om

  1. Voldtekt