Norge

Programmering og datakoding på timeplanen

Programmering kommer på timeplanen for flere ungdomsskoleelever.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen besøkte observatoriet og sommerskolen sammen med byrådsleder Stian Berger Røsland (H) fredag. Ingar Storfjell

  • Arnfinn Mauren

- Det haster å gjøre noe. Resultatene er ikke blitt bedre. Tvert imot. I vår hadde avgangselevene i 10. klasse de dårligste eksamensresultatene i matematikk i manns minne, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

I dag kunngjør han en ny strategi for å heve mattekunnskapene til norske barn. Samtidig rulles det i gang en et pilotprosjekt som statsråden håper skal bidra til å forbedre matteresultatene: Fra neste år kommer programmering på timeplanen ved opptil 20 skoler i landet.

Prøveprosjektet er første skritt på veien i arbeidet med å begynne med programmering eller koding som valgfag på ungdomstrinnet. Skolene kan søke om å delta, og de som blir plukket ut, vil få statlige penger til prosjektet.

- Vi tar sikte på å bruke noen millioner på dette, og vi ser for oss at mellom 10 og 20 skoler vil bli plukket ut til å være med, forteller statsråden.

Seier for IKT-miljøet

Prøveprosjektet kommer etter at flere aktører — blant dem interesseorganisasjonen for IKT-næringen i Norge, IKT Norge - har tatt til orde for å innføre programmering som fag i skolen. Flere land har innført det som obligatorisk fag, men det er trolig et stykke frem dit i Norge.

Også den frivillige bevegelsen Lær Kidsa Koding (LKK) har vært en pådriver. Organisasjonen har blant annet utviklet Kodetimen, et hjelpemiddel til lærere som ønsker å introdusere programmering til sine elever. 25.000 elever har hatt denne Kodetimen.

- Vi opplever stor interesse for programmering blant elevene. At det nå kommer et prøveprosjekt, er en stor seier for det arbeidet vi har drevet, sier Simen Sommerfeldt, som startet organisasjonen i 2013.

Selv om programmeringsfaget ikke er en direkte del av den nye realfagsstrategien som legges frem i dag, er tiltaket likevel nært knyttet til satsingen på dette fagfeltet. Men de ti siste årene har ulike satsinger på realfag fra ulike regjeringer foreløpig ikke gitt resultater på ungdomstrinnet. Én av fem elever går ut med karakterene 1 eller 2 i matematikk. Faget står i en særstilling som det faget der færrest elever gjør det bra. Røe Isaksen gjør som flere forgjengere: lanserer ny strategi og nye tiltak for å snu trenden.

Han tror noe av grunnen til at tidligere realfagssatsinger ikke har gitt resultater, er at det har vært lansert for mange målsetninger. Noen av strategiene har ifølge statsrådene hatt opptil 20 ulike målsetninger. Nå velger Røe Isaksen å ta færre, og forhåpentlig, mer effektive grep:

  • Nye arbeidsmåter og bedre undervisningspraksis.
  • Bedre system for å fange opp elever som sliter.
  • Bedre oppfølging til de høyest presterende elevene.

Flinkere med koding

Kunnskapsministeren håper også å kunne gjøre noe med det som er blitt påpekt av kritikerne flere ganger: for lite variasjon i matematikkundervisningen. Her kan programmering bidra, mener forkjemperne for dette faget.

- Programmering er en blanding av matematikk og ingeniørfag. Internasjonal forskning viser at de som lærer litt programmering, blir flinkere i matematikk, påpeker Simen Sommerfeldt i Lær Kidsa Koding.

Han mener det er en myte at programmering bare er for dem som ønsker å bli avanserte programutviklere.

- Programmering kan sammenlignes med sløyd på 50-tallet. Man hadde ikke sløyd for at alle skulle bli snekkere, men for at alle skulle være i stand til å fikse noe.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Programmering blir skolefag

  2. KRONIKK

    Meninger: Motstanden mot programmering i matematikkfaget er massiv i fagmiljøet

  3. DEBATT

    Koding bør få plass i skolematematikken | Emil Mogstad

  4. NORGE

    Norske 5.-klassinger best i Norden i matematikk

  5. NORGE

    «Jubeluke» med testresultater, men disse tallene bekymrer Skole-Norge

  6. KRONIKK

    «Skolen skal gjøre mye. Skolen skal se hele mennesket. Men vi kan ikke prioritere alt»