Norge

Storkontroll av hestehold endte i nødslakt

Mattilsynets inspektører har nå sjekket 776 hestehold og staller i Norge det siste året. Kun fire av ti hesteeiere hadde alt på stell. Likevel fryktet Mattilsynet at forholdene var verre.

afp000885704.jpg
  • Thomas Olsen
    Journalist
Tynn og dårlig muskelsatt hest.
Tynn hest.
Ikke egnet luftegård med farlige gjenstander
En gjørmegår til hester fotografert av inspektører fra Indre Østfold og Follo-regionen.
afp000885706.jpg
Hester er krevende kjæledyr som må og skal ha daglig mosjon, mulighet til å være med andre hester. De har sårbare hover som trenger proff pleie. Og hester har følsom tarm og får lett kolikk hvis de får feil for. forklarer regiondirektør Karina Kaupang i Mattilsynet.

Noen må stampe rundt i gjørmete luftegårder fulle av møkk. De lider av betennelser i huden og hovskader fordi bein og hover aldri får tørket opp. Andre låses inn i trange båser i lave garasjestaller og det kan gå dager mellom hver gang de får mosjon. Noen hester lider av kolikkplager og tannsmerter på grunn av feil for eller manglende stell.

Det forteller skrekkrapportene fra Mattilsynets store tilsynskampanje mot hestehold. Totalt er det blitt gjennomført hele 776 inspeksjoner over hele landet. Noen hesteeiere måtte avvikle sine hestehold og fikk dyr avlivet etter Mattilsynets inspeksjoner.

Alvorlig forsømt hovstell. Denne hesten har kronisk forfangenhet i begge frembein.

– Dette gjaldt 12 hesteeiere, hovedsakelig med enkelthester. Halvparten av disse led av forfangenhet – en lidelse i hovene som er særdeles smertefull. Det skyldes problemer med blodtilførsel, en slags forgiftningstilstand. Hesteholdet ble vedtatt avviklet fordi dyrene led eller kom til å gjøre. Les mer:

Les også

Mattilsynet bekymret over dårlig hestehold

I de andre sakene kan inspektører ha sett at forholdene ikke ligger til rette for oppstalling, at det mangler leskur og nødvendig for. Det går på manglende kompetanse og vilje til å gi hestene det stellet som kreves. Omplassering ble vurdert, men var ikke aktuelt i disse sakene. Dyrevelferden var ikke godt nok ivaretatt, og man besluttet å sende de fleste hestene til avliving, sier regiondirektør i Stor-Oslo, Karina Kaupang.

Gjørme, regn og dårlige hestesko

Sølete underlag i luftegård

Tilsynene viste at det mest utbredte dyrevelferdsproblemet hos hesteeiere er sølete og fuktige luftegårder. Hver tiende stall eller hesteeier fikk pålegg om å flislegge, drenere eller sørge for utbedring av hestenes luftegårder og uteområder. Mange hester utvikler betennelser og skader i hud og hover fordi de sjelden får tørket opp. Ni prosent av hesteeierne hadde gjørmete og værutsatte forings— og liggeplasser eller manglet leskur.

Ved 48 hestehold ble det funnet avvik i nødvendig hovpleie. Hestene var ikke skodd eller hadde ikke fått hovbehandling kompetente personer.

I 60 kontrollerte staller var det mangelfull foring eller dårlig tilgang på drikkevann. 48 hesteeiere sørget ikke for nødvendig hovstell eller slurvet med å sko dyrene.

Ved 1 av 4 stallbygninger ble det funnet mangler og risiko for at hestene kunne skade seg. 15 prosent hadde ikke tilfredsstillende brannsikring.

10 stalltilsyn avdekket at hester ikke fikk tilfredsstillende mosjon.

Seks av ti fikk avvik , men flertallet av regelbruddene gjaldt ikke dyrenes helse og velferd, men derimot:

27 prosent av hestene manglet helsekort, med nødvendig og påbudt medisinhistorie og veterinærbehandling.

27 prosent av hesteeierne etterlevde ikke kravet om at alle dyr skal ha hestepass.

- Fryktet at det sto verre til

Hele tilsynskampanjen har vært risikobasert. Det betyr at Mattilsynet har valgt å besøke staller og hesteeier det har kommet bekymringsmeldinger eller der man vurderte at risikoen for regelbrudd var størst.

Basert på et slikt utvalg, og det at de vanligste avvikene ikke gjaldt dyrevelferd, gjør at Mattilsynet konkluderer med at hester flest har god dyrevelferd her i Norge.

Les også:

Les også

HESTEDILLA

– Utgangspunktet for prosjektet var at vi hadde grunn til å tro at det var mye dårlig hestestell. Det har vi sett i enkeltsaker og i regionale tilsynskampanjer. I forhold til dette er hovedinntrykket av kampanjen at det står bedre til enn ventet. 40 prosent hadde ingen avvik, mens 24 prosent hadde kun ett avvik. Det er besøkt flere tusen dyr, materialet er stort, og vi står inne for konklusjonen at det ser bra ut. Men det er selvfølgelig enkelthestehold som ikke er bra, sier Karina Kaupang i Mattilsynet.

Gratishester på nett

En bekymring er flere saker de siste årene der folk har skaffet seg hest svært billig eller gratis på nettet. Noen ferske og unge hesteeiere har da fått ansvar for svært krevende eller eldre og syke hester.– Det er en del omsetning av hest på nett. Det kan være utrangerte travere, der enkelte har en skade eller ikke lenger er egnet til konkurranse. Men disse kan fortsatt ha et godt liv. Men da må forholdene ligges til rette. Det er krevende å ha dyr, og spesielt krevende å ha hest. De er store og har mange behov, sier Kaupang i Mattilsynet.

Les også:

Les også

Jukser med hestenes helse

Men det er ikke bare travere som blir gitt bort på Finn.no og andre steder. Enkelte "krevende" hester går på rundgang til stadig nye hesteeiere, forteller kommunikasjonsrådgiver Kari Hustad ved Norsk Hestesenter (NHS), som er paraplystiftelse for 16 nasjonale hesteorganisasjoner.

Gratishester på nett et velferdsproblem. Hvis en ikke har råd til å kjøpe en hest, har man da råd til å fôre og pleie en hest? Det koster penger hver dag å ha en hest. Det blir helt feil inngangsport, og selv om vi ikke skal skjære alle over en kam, er det utfordrende at mange unge jenter nå har råd til å kjøpe seg hest. Og det er ikke alltid at foreldre har den kunnskap som kreves når en 15 åring bestemmer seg for å få en hest. Men det trenger ikke gå galt. Det er unge jenter som står mye for økningen i hestehold, og mange gjør en formidabel jobb.

- Hva er så vanskelig med å ha en hest?

— Vi snakker om et dyr på 500 kilo som skal ha stell og brukes hver dag. Det er viktig å ivareta hestens behov, la hesten få lov å være hest. De er flokkdyr og må få være sammen med andre hester, Rapporten viser at enkelte hesteeiere ikke tar hovpleie alvorlig. Vi må sørge for at alle bruker kompetente folk, Hoven er hestens bærebjelke, og høvene må trimmes og skos hver 6.–8. uke. Å pleie hestens høver er et fag, og ikke noe som en ponni-pappa bare kan gå ut og ordne, sier Hustad. Hun er glad for at inspeksjonskampanjen viser at det blir færre norske hesteeiere som vanskjøtter dyrene.

Ved NHS-senteret utenfor Gjøvik gis det fagutdanning innen hesterelaterte yrker og kortere kurs i ulike hestetema.

Hest er fritt vilt – ingen oversikt i Norge

En annen oppgave er å sørge for utstedelse av hestepass for en rekke hesteraser, men ikke for alle. Problemet er at de ulike raseforeningene har ulike registreringssystem, og ingen vet hvor mange hester det finnes og hvor de er.

Statistisk sentralbyrå har kun registrert litt over 30000 hester gjennom landbruksstøtten. Men i 2012 anslo forskere at det finnes rundt 125000 hester og 50000 hesteeiere i Norge. Og de siste tiårene har antall hester økt mye, tror Mattilsynet, som de siste årene har fått stadig flere bekymringsmeldinger om hestehold.

Derfor er det på tide å få oversikt, mener Hustad i NHS.

— Det finnes ikke noe nasjonalt hesteregister. Det er ikke lenger slik at hesten drar plogen eller tømmer og svært få er registrert med beitetilskudd. I dag kan du kjøpe en hest og sette den i garasjen, og ingen vet noen ting. Mattilsynet burde ha interesse av å ha muligheten til spore opp disse hestene. Særlig hvis det skulle bryte ut smittsom sykdom, sier hun, men legger til at det trolig kommer nye EØS-krav om et nasjonalt register etter Lasagnekjøtt-skandalen. Da må norske myndigheter ut og telle hester, tror Hustad, som håper en oversikt kan gjøre det mulig å beregne betydningen hesten har i det norske samfunnet.

Les også

  1. Mattilsynet vil frata eiere retten til å avlive kjæledyrene

  2. Dyrepolitiet er klart fra i høst