Overgrepsdømt mann blir sittende i forvaring i minst 22 år

Norges første forvaringsdømte ble i 2002 dømt for overgrep mot sønnen sin, og han er fremdeles under forvaring. Nå er forvaringen forlenget til 2024.

Ett av overgrepene mannen ble dømt til forvaring for, skjedde i besøksrommet på Ila fengsel, der mannen sonet en annen overgrepsdom.
  • NTB-Anders R. Christensen

Det er klart etter at mannen trakk sin anke kort tid før forvaringen skulle behandles i Eidsivating lagmannsrett i forrige uke.

Mannen, som nå er i 60-årene, ble i juni 2002 dømt i Høyesterett til 15 års forvaring med en minstetid på seks år for flere voldtekter av sin 16 år gamle sønn. Han ble med det den første som ble dømt til forvaring i Norge etter at de nye reglene trådte i kraft 1. januar 2002.

Overgrepene skjedde i besøksrommet på Ila fengsel, der mannen sonet etter at han i 1997 ble dømt til sju års fengsel for overgrep mot sju andre gutter, og i leiligheten til guttens mor mens mannen var på permisjon fra fengselet. Guttens mor deltok i overgrepene mot sønnen og ble også dømt i saken.

Tidligere på 90-tallet hadde mannen også blitt dømt to ganger for overgrep mot til sammen fem gutter, og han har i dag vært sammenhengende fengslet siden 1996.

Da saken var oppe i 2002, sa de sakkyndige rettspsykiaterne at mannen aldri måtte få være alene med unge gutter igjen.

Stoppet opp på grunn av korona

I 2012 ble mannen prøveløslatt på særskilte vilkår, som blant annet omfattet at han skulle flyttes til en døgnbemannet institusjon, samtidig som forvaringen ble forlenget.

Mannen har siden da bodd på en institusjon på Østlandet. Der har han hatt restriksjoner på hva han kan gjøre, hvor lenge han kan være alene og hvor lenge han kan oppholde seg utenfor institusjonen. Han har også blitt nektet å ha kontakt med barn under 16 år. Med årene har restriksjonene gradvis blitt litt myknet opp.

I 2020 ba mannen om å bli prøveløslatt på ordinære vilkår, men i oktober i fjor forlenget tingretten forvaringen og vilkårene for prøveløslatelsen i tre nye år. Mannen anket, men etter at anken ble trukket før saken skulle opp i lagmannsretten i forrige uke, er dommen nå rettskraftig.

Hans forsvarer, advokat Knut Ditlev-Simonsen, sier til NTB at mannen trakk anken fordi det ikke har skjedd noe i saken på grunn av korona.

– Han har vært innvilget en del alenetid, blant annet til aktiviteter og andre ting, men på grunn av koronapandemien har ikke dette latt seg gjennomføre. Da har han heller ikke fått prøvd ut å leve under mindre strenge vilkår, og har ikke fått vist at han kan det, sier Ditlev-Simonsen.

Høyesterett dømte i 2002 mannen til 15 års forvaring. 20 år senere er mannen fremdeles i forvaring.

Fryktet nye forbrytelser

Forsvareren er klar på at det er viktig å få prøvd sakene til forvaringsdømte i rettssystemet.

– Vi ser at når vi begjærer sakene fremmet, så får det en effekt på forholdene de innsatte soner under. Kriminalomsorgen gjør ofte mye når det pågår prosesser, mens det stopper opp når det ikke skjer noe i en sak, sier han.

Kriminalomsorgen advarte i sin innstilling før forlengelsen av forvaringen og spørsmålet om prøveløslatelse skulle opp tingretten i fjor mot å prøveløslate mannen på ordinære vilkår.

«Det er vårt syn at det er nærliggende fare for gjentakelse av forvaringskvalifiserende forbrytelser fra NN sin side dersom vilkåret om opphold på institusjon nå oppheves og NN overføres til en løslatelse på ordinære vilkår».

De mener også at rammene under en ordinær prøveløslatelse ikke er tilstrekkelige for å beskytte samfunnet mot at mannen begår nye, alvorlige forbrytelser.

Selv om tingretten valgte å forlenge forvaringen og prøveløslatelsen med tre år, påpeker retten i dommen at mannen har utviklet seg i positiv retning på mange områder, og at «gjentakelsesfaren er klart lavere i dag enn beskrevet av Høyesterett i 2002».

Tingretten la også til grunn at mannen fremdeles er pedofil, selv om han de senere årene ikke har uttrykt pedofilien i ord og handlinger.

NTB har forsøkt å komme i kontakt med statsadvokat Erik Førde, som skulle ha vært aktor i saken i lagmannsretten, men han har ikke vært tilgjengelig for intervju.

Blir sittende i minst 22 år

Ditlev-Simonsen sier at det at mannen nå vil bli sittende i forvaring i minst 22 år, viser noe han mener folk ofte glemmer.

Det er en tidsubestemt straff. Man risikerer å sitte resten av livet, og det gjør retten til å få prøvd saken utrolig viktig.

Han mener det blir gjort for lite for å tilbakeføre mannen til samfunnet.

– Har han håp om å slippe ut og leve et normalt liv noen gang?

– Ja, men vi har vært klare på at det ikke bare er å slippe ham rett ut fra der han er i dag til frihet. Vi ber først om en overgangsperiode der man gradvis åpner opp for å forberede ham på livet ute i samfunnet.

– Kamuflert livstidsstraff

Ifølge stipendiat Marte Habberstad Mo ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen blir rundt 20 personer dømt til forvaring hvert år i Norge.

Hun sier at forvaringen nå går for å være lovens strengeste straff, men at forvaring da ordningen ble innført, i utgangspunktet ikke var ment å være en særlig streng straff.

– Målgruppen for forvaringsordningen var særlig saker der straffen ville være i fem til åtte år der gjentakelsesfaren var høy. Dette har også slått til i praksis, men vi ser en tendens der forvaring i økende grad gis i saker som er så alvorlige at den domfelte uansett ville ha blitt idømt en lang fengselsstraff, og det kan derfor problematiseres om forvaring i noen saker brukes som en form for kamuflert livstidsstraff, sier Mo.

– Kan aktørene i rettssystemet være redde for å slippe ut dem som har begått de mest alvorlige lovbruddene fra forvaring, i frykt for å få skylda dersom personen begår nye lovbrudd?

– Det er naturlig å tenke at noen kan være redde for å slippe opp. Dommerne jeg har snakket med, er opptatt av at de skal behandle sakene samvittighetsfullt, og at de skal fungere som en sikkerhetsventil mot at det blir for strengt.