Fotoboksene gir ny rekord

SYNDERE. Aldri har så mange nordmenn betalt så mye i bøter og forelegg som i år. Fotoboksene sørger for rekorden. Hvert tredje minutt knipser de en fartssynder.

Ordinære fartskontroller og andre forseelser i trafikken har gitt tilsammen 323 millioner kroner i statskassen i år.

Nesten 1.3 milliarder kroner. Det er det samlede bøtekravet fra domstolene, politiet, veimyndighetene, tollvesenet og andre norske myndigheter i år. Summen er en økning på nesten 200 millioner sammenlignet med i fjor, og en fordobling i forhold til 2001.— To forhold spiller inn her. Det ene er at bøtenivået ble hevet 1. februar 2005, og at 2006 dermed er første hele året med de nye bøtesatsene. Det andre er økningen i volum knyttet til fotoboksene, forklarer informasjonssjef Tore Bratt i Statens innkrevingssentral.

Flere kameraer.

Automatisk trafikkontroll har i år tatt over 150 000 fartsovertredere. Det er 28 000 flere enn i fjor, og økningen har bidratt til at fotoboksbøtene i år vil komme opp i tilsammen over 380 millioner kroner. Det betyr nødvendigvis ikke at norske bilister er blitt mindre lovlydige.- Økningen kan skyldes at det kjøres fortere, men den kan også ha kommet som følge av at det er flere kameraer i sving, opplyser Finn Harald Amundsen, leder for trafikksikkerhetsseksjonen i Vegdirektoratet.Tidligere var det kamera i hver tiende boks. Nå er tettheten av kameraer doblet, og det skal være kameraer i 80- 90 av de rundt 350 fotoboksene her i landet.

Liten effekt.

Ordinære fartskontroller og andre forseelser i trafikken har også gitt betydelige summer til statskassen i 2006 - tilsammen 323 millioner kroner. Det er også mer enn i fjor, selv om antall krav har gått litt ned. Årsaken til at det er utferdiget færre forenklede forelegg i år, er det vanskelig å si noe sikkert om. De siste ti årene er satsene blitt hevet flere ganger, men det er ingen tegn til at bilistene blir mer lovlydige fordi bøtene svir hardere. Tidligere forskning har vist at dette har liten virkning.- Økte satser kan ha betydning for kjøringen på strekningen med fotobokser fordi oppdagelsesrisikoen er høy, men økte satser har ikke en slik virkning dersom oppdagelsesrisikoen er lav, sier forsker Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt.

Gode betalere.

Nordmenn ser ikke ut til å ha noen problemer med å betale foreleggene. Pr. 1. desember i år var 94 prosent av bøtene som ble utskrevet i 2003 betalt. - Vi er meget godt fornøyd med dette. Målsettingen vår er 93 prosent etter tre år, forteller Tore Bratt i Statens innkrevingssentral.Dersom innkrevingen sees i et enda lenger perspektiv, det vil si fem år, så er det ikke mange ubetalte bøter som ligger igjen. Av foreleggene som ble utskrevet i 2001, er 98 prosent gjort opp.

Få råkjørere.

Det er få bilister som råkjører forbi fotoboksene. De fleste har en fart som bare så vidt sørger for at kameraene blir utløst.- Størsteparten gjelder mindre fartsovertredelser. Som oftest kjøres det bare 10- 20 km/t over fartsgrensen, forteller kontorsjef Inger Torill Lindseth ved ATK-senteret i Fræna utenfor Molde.De 25 ansatte ved senteret går gjennom 30 prosent av bildene som tas av kameraene i landets fotobokser. I år har de fått rundt 70 000 saker fra de 21 politidistriktene som bruker senteret.