— Ingen bør basere seg på GPS alene, særlig ikke på mobilløsninger. Papirkart og kompass er helt nødvendig i tillegg, understreker kart- og utstyrskonsulent Nils Bloch-Hoell i Den Norske Turistforening (DNT).

Halvparten av oss satser på teknologien

Det er ikke gjort noen registreringer av bruken av GPS i den norske fjellheimen. Turistforeningen anslår at én av ti som går i høyfjellet bruker en tur-GPS, men tar man med dem som har lastet ned en posisjons- og kompassapp på smarttelefonen, er det kanskje over halvparten som har med seg slikt utstyr på tur. Det er flere grunner til å advare mot troen på at dette er nok.

— Mobilene går altfor raskt tomme for batteri og er utsatt for andre feil. GPS-ene er litt bedre, men om man har kartet på kontinuerlig, går de også tomme for strøm ganske raskt. Uansett alternativ, er kartutsnittet også for lite til å få noen oversikt. Man må ha backup i form av papirkart og kompass, understreker Bloch-Hoell.

Kunnskap i glemmeboken?

Men det hjelper lite med kart og kompass rundt halsen dersom du ikke vet hvordan det brukes.

Og kunnskapen er ikke stor, skal vi tro en undersøkelse InFact gjorde for kartleverandøren Nordeca for et par år siden, basert på intervjuer med over tusen nordmenn.

  • Her viste det seg at over 30 prosent var «helt ukyndig» eller «ukyndig».
  • Andelen ukyndige var høyest blant kvinner, over 40 prosent.
  • Selv om vi har hatt økende fokus på dette, tror jeg ikke situasjonen er blitt noe bedre. Kunnskapen har gått litt i glemmeboken – og er nok ikke så god som den var tidligere – fordi vi har gjort oss avhengige av elektroniske hjelpemidler, sier Ole Gladsø, leder i Røde Kors Hjelpekorps' landsråd.

Tren under trygge forhold!

Han tror kart og kompass hører med i sekken til mange, men hjelpekorpsenes inntrykk er at mange ikke er drillet nok i bruken – slik at de effektivt kan benytte det i en kritisk situasjon, i dårlig vær og tykk tåke. Han kommer derfor med følgende, nær sagt selvsagte – med likefullt viktige – råd:

— Tren på kart og kompass under trygge forhold med godt vær, slik at det er mulig å kontrollere om det brukes riktig. Da vil man føle seg tryggere i bruken når man står midt oppe i en vanskelig situasjon på fjellet

Som alt annet, er bruk av kart og kompass enkelt når man kan det. Men usikkerhet kan føre til at fatale feil blir gjort. Den nevnte undersøkelsen viste at mange turgåere ikke vet at kompassnålen peker mot nord. Mange bommer også på hva som er opp-ned på et kart – og hvilken retning kompasset skal ha når det legges ned på kartet.

Landsrådsleder i Norges Røde Kors, Ole Gladsø, demonstrer bruk av kart og kompass.
Kyrre Lien/NTB Scanpix

Slik bruker du kart og kompass:Hjelpekorpsenes inntrykk – og funnene i denne undersøkelsen – viser at fremgangsmåten ikke kan gjentas ofte nok. Her er derfor den mest elementære kunnskapen bak fjellvettregel nummer 6 – slik Kartverket har formulert hvordan kart og kompass skal brukes:

  • Først bør du orientere kartet. Det vil si at du holder kartet slik at det som ligger foran deg i terrenget også ligger foran deg på kartet.
  • La kanten av kompasset ligge inntil den rette strekningen fra det stedet du står til det stedet du skal. Pass på at kurspilen peker i den samme retningen; fra det stedet du står, til det stedet du skal.
  • Vri kompasshuset til linjene i kompasshuset blir parallelle med kartrutenettets nord-sør-linjer.
  • Ta kompasset bort fra kartet. Hold kompasset flatt i hånden. Den røde kompassnålen vil svinge fritt og stille seg inn mot nord. Drei kompasset til kompasshuspilen faller sammen med den røde kompassnålen.
  • Nå har du orientert kompasset til terrenget. Kompassets kurspil vil da vise deg retningen du skal gå.
Det kan blåse overraskende raskt opp til uvær og null sikt på fjellet. Batteriene til GPS og mobil varer kun kort tid. Da er det greit å ha «analogt» navigeringsutstyr i sekken - og kunne bruke det!.
PER R. LØCHEN/NTB Scanpix

Mangler også GPS-kunnskapEn dreven kart og kompassbruker trenger ikke noe annet. Men en GPS eller mobilapp kan likevel være til god hjelp som ekstrautstyr i sekken – såfremt det er liv i batteriet. Ikke minst kan utstyret være greit å ha når det er behov for å angi riktig posisjonering – til for eksempel letemannskaper.

— Moderne hjelpemidler er gode til å angi posisjonen. Det har resultert i at vi har sett en økning i tallet på henteoppdrag på kjent sted, forteller Ole Gladsø i Røde Kors Hjelpekorps.

Men riktig bruk av GPS og mobilapper kommer heller ikke av seg selv. Den nevnte undersøkelsen avslørte at det var store hull også i nordmenns kunnskap om bruken av digitale kart. Mange har rett og slett problemer med å forstå det de ser på skjermen. Spesielt er det utfordrende for enkelte å lese kartkoordinatene riktig.

— Det gjelder det samme for GPS som for kart og kompass. Det holder ikke bare å ta det med, det er viktig å kunne bruke utstyret også. Og spesielt viktig er det å angi koordinatsystemet, understreker Gladsø.

Slik leser du et kart:

  • Alle kart har et koordinatsystem – eller rutenett – som kan brukes til å fastslå lokaliseringen av et sted.
  • Systemene kan variere, og båtfolk blir ofte forvirret når de kommer til fjells.
  • Til sjøs og i luften brukes nemlig lengde og breddegrader, men på land benytter Norge det såkalte UTM-systemet. Det er opprinnelig et militært rutenett utviklet av amerikanerne, der hele jorden er delt inn i soner.
  • Nesten hele Sør-Norge ligger i en sone, og på et kart i målestokk 1:50000 er sonen delt inn i ruter som hver er 1000 meter ganger 1000 meter.

NB! Farlig forvirring

Ved å bruke bokstav og tallkombinasjonene som står påført i rutestrekene på kartet – og legge til avstanden til lokaliseringen – kan man angi ganske nøyaktig posisjon. Skal man lese seg inn på kartet ut fra en posisjon som GPS-en eller noen andre oppgir, er det viktig at rutenettet på kartet er det samme formatet som GPS-en bruker. Forvirring rundt dette kan i verste fall få fatale konsekvenser.

— Men nå kan alle GPS-er stilles om til de aller fleste rutenett. Og gjør man det på forhånd, forsvinner problemet, sier Nils Bloch-Hoell i Turistforeningen. Ifølge ham er det helt andre forhold en forvirring rundt koordinatsystemene som fører til at fjellturer får tragiske utfall.

Video: Hvert eneste minutt teller når det er snøskred

Hvert eneste minutt teller når det har vært snøskred På dette kurset simuleres det et snøskred, og her gjelder det å være rask og effektiv.

Fatale feilvurderinger

— Ved ulykker der mennesker omkommer er det som regel gjort en rekke feilvurderinger. En av dem kan selvsagt ha vært at man ikke helt vet hvor man er, men det er nok ikke avgjørende.

Kanskje har man valgt en for vanskelig/utsatt rute, gjerne umerket, sier Bloch-Hoell.

Like vanlig er det at man ikke hører på eller forstår hva værmeldingen innebærer.

Kanskje snur en ikke i tide eller graver seg ned tidsnok.

Eller en har ikke gode nok klær til å holde varmen når man er gjennomvåt og utslitt.

Fjellvett!

Fjellvettregel nr. 6 lyder i korthet: Bruk kart og kompass.

Turistforeningen utdyper det slik:

  • Ta alltid med kart og kompass på turen.
  • Lær deg å bruke det.
  • Bruk alltid de nyeste utgavene av kartene.
  • Studerer du kartet før turen og tegner inn ruten du skal gå, har du lagt grunnlaget for en sikker gjennomføring av turen.
  • Følg godt med på kartet også når det er klarvær og god sikt, så vet du til enhver tid hvor du er.
  • Når været først tykner til, kan det være vanskelig å fastslå nøyaktig hvor du står.
  • Les kartet fremover, og merk deg punkt som du kan kjenne igjen.
  • Stol på kompasset.
  • Bruk kartmappe festet rundt halsen og livet. Et løst kart kan lett bli tatt av vinden.

Les også: