Norge

Laksekollaps i Chile skremmer Norge

Sykdom, svak forvaltning og sterke eiere gjør at oppdrettsnæringen i Chile ligger nede med brukket rygg. Professor ber den norske næringen skjerpe seg.

Kvalitetssjef Berit Seljestokken ved Grieg Seafood Finnmark følger slaktingen nøye, og ser etter lakselus eller andre plager på ørretensom Marius Saulys og hans kolleger slakter. Foto: OLE MAGNUS RAPP

  • Ole Magnus Rapp

I Chile er det i stor grad benyttet norsk teknologi, og her er mange norske eiere. I løpet av de siste to årene har fiskesykdommer, hovedsakelig ILA, redusert årsproduksjonen fra 400.000 tonn til 60.000 tonn. ILA, infeksiøs lakseanemi, er en alvorlig og smittsom virussykdom.

Et virus går i blodet på fisken slik at den dør, og all fisk må slaktes og destrueres. Antall ansatte i oppdrettsnæringen i Chile er halvert til 25000.

Chile var i ferd med å bli verdensledende innen lakseoppdrett, større enn Norge, da kollapsen kom.

Nå opplever norsk oppdrettsnæring gode tider med fin eksportøkning blant annet til USA. Noe av økningen skyldes problemene i Chile.

Frykter sykdom

Norsk oppdrettsnæring holder nå pusten, samtidig som produksjonen og prisene på laks er på topp. Man frykter sykdom, og ILA finnes også i Norge.

I sør skaper lakselus enorme problemer i oppdrettsanleggene. I nord er lusen ennå ikke kommet, og oppdretterne bruker store ressurser på å unngå slike problemer.

Bare i år vil norsk oppdrettsnæring bruke ca. en milliard kroner på å bekjempe luseplagen.

Lusen suger næringen ut av fisken, og man frykter at lakselus skal ødelegge for villaksen.

Oppdrettsnæringen har opplevd store bølgedaler. I en periode herjet bakteriesykdommer, og man brukte tonnevis med antibiotika. Akkurat nå skaper virussykdommer problemer. PD, pancreas disease, er en nyresykdom som man ikke har behandling for.

– Det vil hele tiden dukke opp nye utfordringer. Næringen er drøyt 30 år, og vi har tross alt kommet svært langt, sier fiskehelsebiolog Berit Seljestokken, som er kvalitetssjef ved Grieg Seafood Finnmark.

Det må fortsatt være tung innsats mot sykdommer, og det må gjøres mer for å hindre at oppdrettsfisk rømmer
Professor Bjørn Hersoug

Utveksler sykdomsdata

I Finnmark har oppdretterne de senere år hatt et tett samarbeide. De dominerer nå hver sin fjord og møtes jevnlig for å diskutere ulike problemstillinger og forebyggende tiltak på tvers av selskapene og fjordsystemene.

– For å forebygge sykdom har vi blant annet strenge rutiner for drift og båttrafikk mellom anleggene. Inne på anleggene er det også høye hygienekrav, sier hun.

Rett før jul var det hektisk slakting ved Grieg Seafoods anlegg i Finnmark. Fra slakteriet i Alta ble det daglig lastet åtte til ti trailere med laks og ørret. Selskapet har fått ny eksportlisens til Russland, og det blir jobbet på spreng for å levere nok fisk til et marked i sterk vekst.

I løpet av få år har fiskeoppdrett endret seg fra å være en lokal kultur til en global industri. Enorme konsern eier nå det meste av norsk oppdrettsnæring. De lokale gründerne som lyktes og solgte til rett tid, topper nå hjemkommunenes formuesstatistikker.

Grieg Seafood Finnmark eier settefiskanlegg, en rekke oppdrettskonsesjoner og et av verdens mest moderne fiskeslakterier.

En time etter at laksen er pumpet opp fra ventemerden, ligger den kvalitetssortert og pakket i is, klar for markedet. Hver dag slaktes ca. 100 tonn fisk. Slaktingen blir overvåket elektronisk, og roboter tar de tyngste løftene.

Sunn oppmerksomhet

Ved Norges Fiskerihøgskole på Universitetet i Tromsø har professor Bjørn Hersoug fulgt den internasjonale oppdrettsnæringen gjennom mange år. Han ser mye bra, men ser også store utfordringer.

– Oppdrettsnæringen har i løpet av de siste årene fått betydelig mer oppmerksomhet. Det er sunt. Myndighetene stiller krav og har sanksjoner. Markedet vil vite om fisken kommer fra en bærekraftig produksjon. Miljøbevegelsen har proffe og godt skolerte ansatte som sier klart fra ved regelbrudd, sier Bjørn Hersoug.

Han mener norsk oppdrettsnæring var heldig som hadde de mest alvorlige fiskesykdommene da næringen var liten.

– Det må fortsatt være tung innsats mot sykdommer, og det må gjøres mer for å hindre at oppdrettsfisk rømmer. Fiskefôr må også ha en bærekraftig bakgrunn, noe nye kunder kommer til å være nøye med.

– Oppdrett skaper også utfordringer for vertskommunene. Mange steder får ikke kommunene nok igjen fra næringen, og her bør det innføres en form for eiendomsskatt eller arealavgift. Jakten på de aller beste lokaliteter vil fortsette, også her får kommunene utfordringer de må håndtere, sier Hersoug.

Han har oppholdt seg lange perioder i Chile og har fulgt den enorme veksten og kollapsen der på nært hold. Hersoug kom nylig tilbake og erfarte at det ikke var særlig hyggelig å være nordmann i Sør-Chile.

– I Chile gjorde selskapene stort sett som de ville. Myndighetene gjennomførte ikke sine reguleringer og hadde ingen ris bak speilet.

– Vi kan få chilenske tilstander i Norge, men jeg tviler på at det vil skje. Hovedårsaken er at oppdrettsanleggene i Norge er spredt langs en lang kystlinje, mens de i Chile var stuet sammen på et betydelig mindre areal. Sykdommer spredde seg fort i Chile.

Bjørn Hersoug poengterer at noe av suksessen til norsk oppdrettsnæring skyldes det tette samarbeidet mellom næringen, myndighetene og forskerne.

I Alta er det iskaldt langs merdene. Mange tonn slakteferdig ørret er hentet inn og er klare til å bli pumpet inn i slakteriet. Brønnbåten er lenger ute i fjorden for å hente inn slakteferdig laks.

– Finnmark har spesielt gode forhold for oppdrett. Det er her fremtiden ligger, sier driftssjef Kristjan Kristjansson, islending som velger å satse på oppdrett i Norge.

– Her er det lavere temperatur i vannet og god vanngjennomstrømning i fjordsystemene. Fisken har etter vår mening bedre helse her, sier han.

Norges friskeste husdyr?

Miljødirektør Aina Valland i Fiskeri— og Havbruksnæringens Landsforening, FHL, karakteriserer laks og ørret som Norges friskeste husdyr. Hun gir det gode samarbeidet mellom aktørene, forvaltningen og kunnskapen æren for oppdrettssuksessen. Men det dukker opp nye utfordringer, som Valland mener må løses etter hvert.

– Lakselus som et problem må løses denne vinteren før smolt fra villaksen kommer ut til havet. Vi må finne metoder som fjerner luseproblemet, sier hun.

– Vi må samtidig ikke glemme hvilken god distriktsnæring oppdrett er, og at vi langs norskekysten har svært gode naturgitte forhold. Næringen må bli god miljømessig, og den må tjene penger, for da har den råd til miljøtiltak, sier Aina Valland.