Norge

Nekter å tyste etter NOKAS og Munch

Oslopolitiets informanter er skremt av hvordan kilder blottlegges i rettssakene mot NOKAS-ranerne og de tiltalte i Munch-ranet.

  • Forf>
  • <forf>arild M. Jonassen <

Gevinsten av nye politimetoder er i ferd med å bli ødelagt av domstolene. Den nyetablerte rettspraksisen som gir de tiltalte innsyn i politiets etterretningsarbeid fører til at de kriminelle ikke lenger tør tyste. Oslo-politiets spanere opplever nå en kildetørke når det gjelder hva som skjer i organisert kriminelle miljøer. — Det blir vanskelig for oss å komme så langt i fremtidige saker som vi maktet i jakten på NOKAS- og Munch-ranere. Vi merker bevistørke, sier sjefen for spesielle operasjoner i Oslo-politiets seksjon mot organisert kriminalitet, Eirik Jensen. Sjefen på seksjonen, politiinspektør Iver Stensrud, er også bekymret. Han påpeker at problemene blir spesielt store i et lite land som Norge. Det kriminelle miljøet er så sammenvevd og begrenset at avspilling av telefonavlytting og annen etterretningsinformasjon fremlagt i en rettssak lett kan ramme arbeidet med oppklaring av andre saker.

Rask reaksjon.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch vurderer nå å be om en lovendring som gir bedre vern om kilder og arbeidsmetoder, og statsadvokatene er bedt om å komme med innspill. Initiativet kommer på bakgrunn av erfaringer fra eksempelvis NOKAS-saken, der forsvarerne har fått gjennomslag for økt dokumentinnsyn. Busch mener ifølge fagbladet "Politiforum" at den nye rettspraksisen om innsyn går lenger enn hva Norge er bundet av i internasjonale konvensjoner.Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad i Oslo statsadvokatembeter arbeider med sitt svar til Busch.- Jeg ser både på behovet for en eventuell lovendring og om det er mulig med større grad av kildebeskyttelse også innen rammen av nåværende lovverk. Problemet er sammensatt. Politiets evne til å avsløre alvorlig kriminalitet må veies opp mot den siktedes grunnleggende rettssikkerhet, sier Qvigstad. Leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, sier kampen mot organisert kriminalitet settes mange tiår tilbake hvis ikke politiet i større grad får verne sine informanter og arbeidsmetoder. - Dommere kan få innsyn i grunnlaget for politiets etterforskningsmateriale, men ikke forsvarerne og de kriminielle. Et alvorlig problem er også at samarbeidet med andre lands politimyndigheter vanskeliggjøres når man her i landet må brette ut arbeidsmetoder og avsløre kilder, sier Johannessen.

Forsvareren til NOKAS-dømte Erling Havnå (t.v.), advokat John Christian Elden, fikk i Høyesterett gjennomslag for at politiets avlyttingsmateriale skulle legges frem.