Norge

Før gikk det i urdu og arabisk. Hvorfor holder stadig flere imamer fredagstalen på norsk?

Norske moskeer endrer seg. Qamar Muneer er en av stadig flere imamer som snakker norsk til forsamlingen.

Qamar Muneer er frivillig imam i Lillestrøm moské. Han er én av de stadig flere imamene i Norge som er født og oppvokst her. Han snakker norsk når han taler til forsamlingen på en fredag.
  • Olga Stokke
    Journalist

De setter fra seg skoene før de går inn og setter seg på myke tepper. Bønnerommet fylles gradvis opp mens imam Qamar Muneer fremfører en bønn, på arabisk, som vanlig. Men så slår han over til norsk når han holder talen før fredagsbønnen.

Foran ham sitter menn i ulike aldre. Noen iført kjortel og bønnelue, andre med caps og jeans. En jente i rosa bukser sitter sammen med faren sin.

Imamen snakker litt om dommedag. Mens flere strømmer til på strømpelesten, sier han at «alle våre behov vil bli fullført gjennom Allah subhanahu wa ta-ala» (lovpriset være Ham, red.anm.) Han minner forsamlingen om Allahs evighet, storhet, barmhjertighet, tilgivelse – hvor stor makt og kontroll han har.

I fredagstalene kan imamer snakke om gudfryktighet, men også om aktuelle forhold i samfunnet, for eksempel koronapandemien.

Mange forstår alt imamen sier. Men ikke alle, får vi høre etterpå.

Norge fikk sine første moskeer for flere tiår siden. Da gikk det i arabisk, urdu og somali – innvandrernes morsmål. Mange behersket ikke norsk og slett ikke imamene. De ble hyret fra utlandet, ledet bønnen, men hadde lite kunnskap om det norske språket og samfunnet.

Les hele saken med abonnement