Norge var det tredje landet i Europa som innførte pengesedler. Det skjedde som et privat initiativ i 1695. Eksperimentet var en fiasko og ble kortvarig. Folk stolte ikke på de nye pengene. Med god grunn.

Makthaverne motsto ikke fristelsen

Historien har utallige eksempler på de ulykker som verdiløse papirpenger har skapt. Makthavere av alle avskygninger har falt for fristelsen til å trykke mer penger enn det var dekning for, særlig under kriser og krig. Resultatet var ofte økonomisk og politisk ruin.

Men papirpengene har også bidratt til en avgjørende omforming av samfunnet. Utstedelse av pengesedler var en forutsetning for både den amerikanske og den franske revolusjon, ifølge den amerikanske samfunnsøkonomen John Kenneth Galbraith.

Norges første sedler ble fiasko og ruin

I 1695 fikk tyskeren Jørgen Thormøhlen i Bergen kongens tillatelse til å utstede sedler. Norge ble dermed det tredje landet som innførte papirpenger i Europa, etter Sverige (1661) og Storbritannia (1694).

1695: Norges første pengeseddel, utstedt av Jørgen Thormøhlen som på dette tidspunktet ble regnet for å være Bergens rikeste mann. Men så snudde lykken ...
Norges Bank

Thormøhlen var landets største skipsreder og rikeste mann, med handel i de fleste europeiske land og i den nye verden i Amerika.Han investerte over evne i Vestindia. For å dekke tapene fikk han kongens ja til å utstede penger, vel å merke uten å påføre staten ekstra utgifter. Det hele var ment som et slags midlertidig lån inntil hans sviktende forretningsimperium var kommet på fote igjen.

Han måtte skaffe kausjon som sikkerhet for halvparten av seddelbeløpet (50.000 riksdaler). Da han ikke klarte å innløse sedlene, gikk han konkurs.

Thormøhlen døde som en fattig mann i 1708. Møhlenpris i Bergen er oppkalt etter ham.

Papirtvang ble innført

Mer vellykket var den første private seddelbanken i Danmark-Norge. Den Kiøbenhavnske Assignations-, Vexel— og Laanebank, også kalt Courantbanken, ble opprettet i 1736. Banken fikk navn etter kurant, som var den mest brukte mynten på den tiden.

1736 til 1814: Riksdaler courant var sedler utstedt av Danmark-Norges første seddelbank, Courantbanken i København.
Norges Bank

Courantbanken hadde i praksis ingen begrensning på seddelutstedelsen, og det skulle få konsekvenser. Bare en mindre del av disse pengesedlene – riksdaler courant – fant veien til Norge.Danmark-Norge hadde på 1600-tallet en sølvmyntstandard. Ganske snart krevde folk å få sedlene sine løst inn i sølvmynt. Bankens beholdning gikk nesten tom for sølv. Myndighetenes svar var å gjøre papirpenger til tvungent betalingsmiddel fra 1745.

Kursen på courant-sedlene holdt seg noenlunde stabil gjennom resten av 1700-tallet selv om innløsningsplikten var opphevet.

Så kom selveste Statsbankerotten

Makthaverne i København trykket sedler for å finansiere statens pengebruk i nødsårene i stedet for å skrive ut skatter. Pengeverdien sank til bunns.

  1. januar 1813 var Danmark-Norge konkurs. Staten var ikke lenger i stand til å betale løpende utgifter og gjeld.

Det var den første kollapsen i pengevesenet i de dramatiske årene 1813-1816, også omtalt som statsbankerotten .

1813: Riksbankdaler, en ny dansk-norsk pengeenhet utstedt i København etter statsbankerotten («konkursen»).
Norges Bank

Statsadministrasjonen i København forsøkte å redde stumpene ved å gjennomføre en total sanering av pengevesenet, opprette en ny seddelbank – Rigsbanken – og innføre en ny pengeenhet – riksbankdaler. Det hjalp ikke. Verdien på de nye pengene sank straks med 47 prosent.

Garantien som ikke virket

I Norge var frigjøringsverket innledet med Kielfreden i januar 1814. 13. mai samme historiske år vedtok riksforsamlingen på Eidsvoll den såkalte Eidsvollsgarantien – utstedelse av 14 millioner nye riksbankdaler . Medlemmene av riksforsamlingen garanterte personlig for kursen.

Men heller ikke Eidsvollsgarantien virket. Straks den var vedtatt og de nye pengene var satt i sirkulasjon, sank verdien av de nye sedlene med 47 prosent.

I den reviderte Grunnloven, den såkalte Novembergrunnloven av 1814, ble det lovfestet at Norge skulle ha sin egen sentralbank og sitt eget pengevesen.

  1. januar 1816 forkastet Stortinget Eidsvollsgarantien. Den andre kollapsen i pengevesenet var et faktum.

Norges Bank ble plassert langt fra statsmaktens klør

  1. juni 1816 vedtok Stortinget å opprette Norges Bank. Hovedkontoret ble plassert i Trondheim – langt nok unna til at statsmakten i hovedstaden ikke falt for fristelsen til å bruke seddelpressen for å finansiere statens utgifter.

Banken fikk enerett til å utstede de nye pengesedlene – spesidaler . Gamle sedler kunne innløses til en kurs 1:10, dvs. 10 gamle riksbanksedler pr. spesidaler. Riksbankdalerens verdi var for tredje gang siden 1813 devaluert – denne gangen var verdien skrevet ned med 80 prosent sammenlignet med den opprinnelige verdien (pari kurs).

Dette var den tredje kollapsen i pengevesenet.

Skandinavia fikk felles kroner

  1. januar 1874 ble den tidligere sølvstandarden erstattet av en gullstandard. Samtidig etablerte Norge, Sverige og Danmark en skandinavisk myntunion med en ny felles valuta – kroner.

Dette var en rendyrket myntunion, ikke en valutaunion med felles pengepolitikk (renter). Hvert land utstedte fortsatt sine egne sedler, som var gyldig betalingsmiddel i alle landene med vekslingskurs 1:1.

1877-1901: Denne femkroneseddelen var den første med portrett. Unionskongen Oscar 2. innledet tradisjonen.
Norges Bank
1979-2001: Det tok hundre år før første kvinne fikk pryde norske pengesedler: Camilla Collett. «En camilla» ble synonymt med «en hundrings».

Pengesamarbeidet brøt sammen under utbruddet av første verdenskrig, da myndighetene i de skandinaviske landene erklærte at deres sedler ikke lenger kunne innløses i gull.

Norge opplevde en sterk prisvekst under verdenskrigen og de første årene etterpå. Regjeringen bestemte seg for å gjeninnføre gullstandarden.

Norges Bank og sentralbanksjef Nicolai Rygg fikk ansvaret for å gjennomføre den såkalte paripolitikken ved å presse ned prisene (deflasjon).

Børskrakket på Wall Street

Økonomer har beskrevet denne politikken som en katastrofe. Målet om å gjenopprette kronens pari kurs med gullet forsterket prisfallet og de økonomiske nedgangstidene etter krigen.

Resultatet var en sterk økning i antallet konkurser. Arbeidsledigheten steg raskt til nivåer som til da var ukjent i det nye industrisamfunnet.

Paripolitikken ble avsluttet i 1928, da kronekursen igjen var brakt tilbake til gammel likevekt med gullet.

Året etter smalt det i New York. Børskrakket på Wall Street i oktober 1929 utløste en internasjonal finanskrise. Tilliten til bankenes betalingsevne forsvant.

Storbritannia opplevde en kapitalflukt. Bank of Englands gullreserver var i ferd med å bli tømt. Pundet var ikke lenger verdens valutareserve.

  1. september 1931 kunngjorde den britiske regjeringen at Storbritannia forlot gullstandarden. Det sendte sjokkbølger rundt hele kloden. De fleste vestlige land fulgte etter.
  2. september bestemte bondepartiregjeringen at Norges Bank ikke lenger var forpliktet til å innløse papirsedlene i gull.
<b>1940-1950:</b> Under annen verdenskrig ble det utstedt skillemyntsedler. Enkroneseddelen ble kalt «usling» – tokroneseddelen «quisling» ...
Norges Bank

Gull, fastkurs og nytt sammenbruddEtt av målene med den økonomiske gjenreisningen etter krigen var å skape stabile valutaforhold mellom landene. Det internasjonale pengefondet (IMF) ble opprettet i 1944 for å holde faste valutakurser målt mot gull eller dollar. Det var imidlertid ingen ny gullstandard.

Utenriksøkonomien – store overskudd eller underskudd i utenrikshandelen og betalingsstrømmene over landegrensene – bestemte verdien av valutaen.

Norge knyttet seg til dette fastkursregimet. Det brøt sammen i 1970 da USA ikke lenger forpliktet seg til å selge gull til andre lands sentralbanker. Gullprisen steg og dollarkursen sank.

<b>1948-1976: </b>Femti- og hundrelappene var store og staselige, med henholdsvis Bjørnstjerne Bjørnsons og Henrik Wergelands portrett.
Norges Bank
(FELLES BILLEDTEKST MED FEMTILAPPEN OVER)
Norges Bank

Nå flyter vi mot en papirløs fremtid

Norge forsøkte de neste 30 årene – med varierende hell – å holde valutakursen fast og stabil mot EU-landenes valutaer, men oppga fastkurspolitikken i 1992. Siden har kronekursen vært flytende målt mot valutaene til Norges største handelspartnere.

I 1999 skjedde et nytt skifte. Fra da av har lav og stabil prisvekst vært et overordnet mål for å holde en stabil valutakurs.

Pengesedlene slik vi kjenner dem, kan være historie om noen år.

I 2009 kom den digitale pengeenheten bitcoin for pengetransaksjoner over internett. Det er slike virtuelle penger fremtidsforskerne ser for seg i det papirpengeløse samfunnet.

Kanskje vil vår aller siste 100-kroneseddel se omtrent slik ut – før papirpengene blir historie. Seddelen er fra bidraget som i fjor vant Norges Banks designkonkurranse i forbindelse med sentralbankens kommende serie – den åttende i rekken.
Norges Bank
afp000842524-jLD4Zh78pr.jpg

Les mer – om halshugging av falskmyntnere og milliardkupp: Dette er en betydelig forkortet utgave av en artikkel hentet fra siste utgave av Aftenpostens månedlige historiemagasin. Du kan bestille abonnement på Aftenposten Historie til introduksjonspris ved å ringe 05041, eller sende SMS til 1905 med kodeord APH6 for 6 utgaver til 279 kroner eller APH11 for 11 utgaver til kr 449 kroner.

  • Les også: