Norge

Forskere: - Verre i Libya nå enn under Gaddafi

Forholdene i Libya er blitt verre etter at diktatoren Muammar Gaddafi ble styrtet av opprørere med NATO-støtte, mener norske forskere.

Ulike væpnede grupper kjemper om makten i Libya.
  • Ntb

Norge var et av landene som slapp flest bomber over Libya før Gaddafi ble styrtet og drept av opprørere med luftstøtte fra den vestlige forsvarsalliansen i 2011.

Siden den gang har ulike væpnede grupper kjempet om makten, og situasjonen har forverret seg det siste året. IS har erobret et betydelig område, og fra den libyske kysten forsøker tusener av desperate båtflyktninger å krysse Middelhavet.

FN håper Libyas to konkurrerende nasjonalforsamlinger skal bli enige om en avtale om en samlingsregjering torsdag. Men om avtalen kan få slutt på kampene på bakken, er høyst uklart.

— Jeg vil anta at livet for vanlige folk er verre nå enn under Gaddafis regime, sier seniorforsker Morten Bøås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Les også: S

Les også

tøre mener Norge ikke har et spesielt ansvar for Libya-flyktningene

Utrygg tilværelse

Libyere som opponerte mot Gaddafis styre, risikerte forfølgelse og tortur. Likevel var det mulig å leve forutsigbare liv med en viss materiell velstand for dem som aksepterte systemet.

— Den fysiske, sosiale og økonomiske tryggheten er nå revet bort, sier Bøås til NTB.

Ved siden av IS er grupper med bånd til al-Qaida aktive i landet. Terrorister med tilknytning til Libya har gjennomført flere angrep i nabolandene Tunisia og Algerie - blant annet mot gassanlegget i In Aménas, hvor fem Statoil-ansatte ble drept. Libyske ekstremister skal ha gitt våpentrening til gjerningsmannen bak massakren på en turiststrand i Tunisia i forrige uke.

I tillegg er konflikten i nabolandet Mali forsterket av våpen og krigere som har strømmet over grensen fra Libya.

Ytterliggående islamistiske libyske grupper fantes også under Gaddafi, men de har fått en sterkere posisjon etter hans fall.

— Indirekte åpnet vi landet for deres innflytelse, sier Bøås, med henvisning til NATOs rolle da en broket koalisjon av opprørere styrtet Gaddafi.

Dyp splittelse

Bøås mener at det i forkant av NATO-operasjonen var lett å fastslå at kaos var det mest sannsynlige utfallet hvis opprørerne grep makten.

Han får støtte fra statsviter og professor Øyvind Østerud, som har uttalt at et “minimum av kunnskap» om politiske forhold i Libya var nok til å forutse sammenbruddet. Årsaken var svake statlige institusjoner og dyp splittelse mellom folkegrupper og regioner.

Les også:

Les også

Stoltenberg avviser at NATOs bombing i 2011 har skapt flyktningekatastrofen

Vanskelig valg

Også historieprofessor Knut Vikør ved Universitetet i Bergen mener det var klart at NATO-aksjonen var svært risikabel. Han sa følgende i et intervju med TV 2 noen uker før forsvarsalliansen begynte å bombe i Libya i 2011:

— De som nå slåss mot Gaddafi, kan etter hvert begynne å slåss mot hverandre om hvem som skal ha mest makt etter hans fall. Det kan bli kaos, advarte Vikør, som er enig i at forholdene i Libya nå er verre enn under Gaddafi.

Han understreker samtidig at norske politikere sto overfor et vanskelig valg da de besluttet å delta i NATO-operasjonen som ble begrunnet med behovet for å beskytte sivile.

I forkant av operasjonen var både daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) og USAs forsvarsdepartement skeptiske til å gripe inn i borgerkrigen som hadde brutt ut i Libya.

Likevel ble militæraksjonen raskt iverksatt etter et vedtak i FNs sikkerhetsråd om beskyttelse av libyske sivile med alle nødvendige midler. Bakgrunnen var frykt for at Gaddafi skulle angripe befolkningen i byen Benghazi.

Les også

  1. - 172 tunisiere holdes som gisler i Libya

  2. EU ber om FN-mandat til å angripe smuglerbåter

  3. Uklart om libyske folkevalgte avviser fredsplan

  4. Libyas regjering: Statoil-angriper drept av USA