Norge

En lykkelig slutt på en historie om noen steiner i Bærum

olesklodesteiner.jpg

De lå der i minst ti tusen år. Lå og var steiner i vannkanten. Noen store, noen mindre. Men så, i høst, var de borte vekk.

  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen

Dette er en historie om at ett enkelt menneske kan gjøre en stor forskjell. At man ikke alltid trenger lover og politikere på å redde naturarv.

DSC03942 (2).JPG Foto: Petter Mejlænder

Tusenvis av mennesker kjenner steinene. Noen har kanskje aldri tenkt på dem som annet enn store steiner, for andre har de vært viktige. Nakne barneføtter har klatret på dem og kanskje skrapt seg opp en sommerdag. Steinene var en like naturlig del av stranden mellom Veritas og Høvikodden i Bærum som stranden selv.

Arne Næss satt der

Fotograf og forfatter Petter Mejlænder er blant dem som hadde et spesielt forhold til steinene.

Økofilosofen Arne Næss dingler med bena på steinen som var en landemerke. Foto: Petter Mejlænder

For noen år siden var han på tur med sin venn Arne Næss. Økofilosofen ble sliten, og Mejlænder løftet ham opp på en av steinene for å hvile. Der satt den verdenskjente mannen og dinglet med benene. Som en Chaplin. Og Mejlænder tok et ikonisk Næss-bilde.

Etter at Arne Næss døde fortsatte Mejlænder å besøke steinene. Tok utallige bilder av dem i årstidenes forskjelligartede lys.

FØR Foto: Petter Mejlænder

Foto: Petter Mejlænder

Vikinger og Sonja Henie

Men så en dag, tidlig i vinter, bråstoppet han. Trodde ikke det han ikke så. Steinene var borte. Tilbake var en flat strand uten steinene fra istiden, som vikingene fra Kjørbo like ved kjente så godt, og som kanskje Sonja Henie hvilte på da hun og Niels Onstad ruslet rundt på Høvikodden for å planlegge sitt kunstmuseum.

Mejlænder ringer og er opprørt:

— Dette har fratatt stranden sin særegne karakter en ti tusen år gammel fortelling. Menneskers tankeløshet har forårsaket havstigning, og nå dekkes havstigningens skader med nok en tankeløs skade, sier han.

Les også

#klodenvår: Drepende varmt

"Det var så helt unødvendig"

Noen har nemlig vært på besøk med gravemaskin og flyttet strandsteinene, brukt dem som støtte for å stanse erosjon ved gangveien.

— Det verste er at dette var helt unødvendig. Men den forteller noe vesentlig: Selv de best utdannede og ansvarlige naturforvalterne blant oss kan være blinde for naturens språk, selv der hvor steinene nærmest snakket med blindeskrift. Kanskje fordi vi ikke har tatt miljøkrisen helt inn over oss? Og det kunne skje selv med en av naturmiljøets selvoppnevnte internasjonale beskyttere Veritas som nærmeste nabo, sier en enda mer opprørt Mejlænder.

— Med bildene mine tenker jeg å markere denne forringelsen nærmest som en tydelig metafor, og på den måten synliggjøre hvor stor skade som kan gjøres med små og helt unødvendige feilgrep. Og det viktigste: Her går det faktisk an å skru tiden tilbake og gjøre skaden godt igjen.

Syden-strand i Bærum

— Stubben etter “Arne”-treet ved siden av steinen står riktignok igjen som et ubehagelig symbol på at mye uopprettelig skade allerede er skjedd i naturmiljøet, men steinene kan flyttes tilbake der de lå. En slik tilbakeføring vil markere en holdning turgåere i fremtiden vil kunne berikes av. Det ville være en gest og et grep i Arne Næss’ miljøfilosofiske ånd. Da vil barn og voksne igjen kunne lese denne stranden som noe annet enn en stum kommersialisert Syden-strand. Steinene vil kunne stå som monumenter over vår vilje til å snu og motarbeide miljøpolitiske uvett, sier Mejlænder.

Steinene endte opp i støttemur for gangveien. Til våren skal de flyttes tilbake slik isen la dem fra seg for ti tusen år siden. Foto: Petter Mejlænder

"Unnskyld, vi skal reparere"

Han er allerede på intens leting etter ”synderen”. Ringer og skriver e-poster.

Og til slutt finner han ut av det.

Han ringer igjen:

— Nå har jeg fått e-post fra parkforvalteren i kommunen som kryper til korset. De beklager feilen og vil legge steinene skånsomt tilbake på plass til våren! De vil til og med at jeg bistår med bildene for å finne rett plassering! Min enmanns miljøaksjon har dermed, høyst sannsynlig lykkes, takket være fotografiene, sier han lykkelig.

Så snart får stranden i Bærum tilbake sine steiner. En bitte liten natur– og kulturarv skal repareres og få leve videre. Takket være at en fyr gadd å bry seg og protestere.

Hvis du har tid kan du lese litt mer om hva som skjer når klimaet forandres her:

Les også

  1. Torsken elsker global oppvarming (inntil videre)

  2. Trekkfuglene går helt i surr

Les mer om

  1. Olesklode