Kripos: Drapet på Birgitte Tengs må etterforskes på nytt

Det uoppklarte drapet på Birgitte Tengs bør etterforskes på nytt, ifølge Kripos' cold case-gruppe.

Birgitte Tengs (17), som ble funnet drept i 1995.

I en rapport utarbeidet av den såkalte cold case-enheten konkluderes det med at etterforskningen av drapet som skjedde 6. mai 1995, bør etterforskes på nytt.

Det var daværende Haugaland og Sunnhordland politidistrikt som i fjor høst ba cold case-enheten om å gjennomgå drapssaken.

Cold case-enheten for uoppklarte saker består av en seksjonsleder, en politiadvokat, tre drapsetterforskere, en kriminaltekniker, en kriminalanalytiker og en psykologspesialist.

Bare dager etter at cold case-gruppen kunngjorde at den ville se på Tengs-saken, hadde Kripos fått inn rundt 20 tips, skriver NTB.

Nåværende Sør-Vest politidistrikt skal onsdag holde en pressekonferanse hvor rapporten og konklusjonen skal presenteres. Kripos skal også delta på pressekonferansen.

Drapet på Birgitte Tengs var den aller første saken den nye enheten i Kripos ble bedt om å se på.

  • Birgitte Tengs ble funnet død av en bonde om morgenen lørdag 6. mai 1995, bare 400 meter fra hjemmet hennes.
  • 17-åringen var slått i hjel. Politiet fant aldri drapsvåpenet, men antok at det kunne være en stein.
  • To år etter drapet ble Birgittes fetter pågrepet og siktet, dømt i tingretten og frifunnet i lagmannsretten. Han er ikke lenger mistenkt for drapet.

Birgitte hadde vært i Kopervik på fredagskvelden. Hun ble sist sett i sentrum klokken 00.08 den skjebnesvangre natten.

Politiet vet ikke med sikkerhet om hun gikk hjemover og traff gjerningspersonen, eller om hun fikk haik.

Fetteren tilsto i lange avhør

To år senere ble Birgittes fetter pågrepet og siktet for drapet. Han tilsto drapet under lange og til dels udokumenterte politiavhør.

Tilsammen ble fetteren avhørt i 180 timer i løpet av fem uker. Bare to av avhørene ble protokollført, skriver VG.

Fetteren trakk senere tilståelsen tilbake og har helt siden da holdt fast på sin uskyld.

Politiets avhørsteknikk fra den gang er de siste årene blitt sterkt kritisert, ikke minst av dem som i dag er politiets egne avhørseksperter.

Asbjørn Rachlew er en av avhørsekspertene. Han har tatt doktorgraden i feil ved politiets etterforskning og har til Magasinet Plot fortalt at norsk politi i flere tiår jobbet i det skjulte med avhørsmetoder som hadde til hensikt å sette grunnleggende menneskerettigheter til side.

– Trikset og manipulerte

– Vi trikset og manipulerte i avhør, sier Rachlew til Magasinet Plot.

Rachlew forteller at han selv var en del av dette regimet som jobbet ut fra et mål om å få mistenkte til å tilstå alvorlige forbrytelser.

– Politiets utgangspunkt var alltid at den siktede var skyldig, og det var vår oppgave å bevise dette, sier Rachlew.

Fetteren til Birgitte Tengs forteller i den samme artikkelen i detalj hvordan han mener politiet manipulerte ham til å tilstå voldtekt og drap.

– Metodene gjorde at jeg mistet kontakten med min egen bevissthet og med virkeligheten, sier mannen som var Birgittes fetter.

Dømt til å betale erstatning

Selv om han ble frikjent for drapet av juryen i Gulating lagmannsrett, ble han dømt til å betale 100.000 kroner i oppreisningserstatning til Birgittes foreldre.

Bakgrunnen for erstatningsdommen er at det er lavere beviskrav i erstatningssaker enn i straffesaker.

Fetteren har flere ganger senere forgjeves forsøkt å få erstatningsdommen opphevet.

Gjennomgått av Kripos

Drapet på Birgitte Tengs er den første saken som er gjennomgått av den nye cold case-enheten i Kripos.

– Vi har et ønske om at både taktiske og tekniske undersøkelser skal gjennomgås, sa Steinar Langholm, da han var fungerende politimester i Sørvest politidistrikt tidligere i 2016.

Målet er å løse en av de mest omtalte drapssakene noensinne, en sak som har blottlagt tvilsomme avhørsmetoder i politiet og førte til at fetteren til Tengs ble feilaktig dømt for drapet. Han ble senere frikjent, men dømt til å betale erstatning.

– Vi går inn i saken fordi vi tror det skal være mulig å bringe den videre, men det er åpenbart store utfordringer knyttet til det å gå inn i en sak som skjedde for så lang tid siden og som har vært gjenstand for så omfattende etterforskning, har politiinspektør Espen Erdal, lederen av gruppen, tidligere sagt i et intervju i Aftenposten.

– Er du optimist?

– Det har skjedd en utvikling innenfor teknologi og etterforskningsmetodikk som gjør at det, etter mitt syn, er verd å se på
saken på nytt.