Norge

Inn i isbreens indre hemmeligheter

Millioner av iskrystaller og alle er forskjellige. Slik ser Svalbards isbreer ut fra innsiden.

Et hull åpnes i breen, og man rutsjer ned i en ukjent vakker verden under tykk is. Ute er det minus 25, inne rundt null. Ole Magnus Rapp

  • Ole Magnus Rapp

Inne i isgrottene er taket dekket av vakker krystall, alle visstnok ulike og klirrer fint. Fra venstre guide Yann Rashid, Camilla Schreiner og Kirsten Broch Mathisen. Ole Magnus Rapp

Under tykk isbre har naturen en egen kunstutstilling. Farger, fasonger og inntrykk varierer hele tiden. Ole Magnus Rapp

Ito Kenichi fra Japan er på ferie på Svalbard for å se nordlys, og ble minst like mye fascinert av vandring i isgrottene. Ole Magnus Rapp

Om sommeren graver smelteelvene under isbreene, og skaper unik kunst av is og grus. Om vinteren er dette en av Svalbards nye turistattraksjoner, som blant annet Camilla Schreiner likte godt. Ole Magnus Rapp

Ute er det minst 25 sure minusgrader, under den tykke isen er temperaturen rundt null.

Her åpner det seg en helt ny verden. Vakre krystaller dekker taket. Vegger av frossen grus, og nærmest blå is dekorert med sakte voksende istapper. Gulvet er glatt, og lav takhøyde krever kryping enkelte steder.

I den varme årstiden er det stor aktivitet her under breen. Smeltevannet graver seg vei i morenemasser og is, og elvene finner utløp der breene slutter. Store mengder grus og vann flytter på seg i løpet av noen hektiske sommermåneder.

Om vinteren stanser smeltingene, og et nettverk av grotter ligger klare til å bli utforsket.

På Svalbard har isgrottene blitt en ny vinterbusiness. Fem-seks firma arrangerer grotteturer, og de besøkende sitter igjen med uventete inntrykk fra det barske polarlandskapet.

— Iskrystallene er vakre, sier japanske Ando Megumi som er på før-bryllupsreise med kjæresten Ito Kenichi.

Utforsket

— En vakker oppdagelsesferd. Helt rått. Hvert av de mange millioner krystallene skal være forskjellige, sier venninnene Kirsten Broch Mathisen og Camilla Schreiner fra Oslo.

Guide Yann Rashid kom til Svalbard som biologistudent, og utdannet seg etter hvert til lokalkjent omviser. Han og kamerater utforsket grottene på egen hånd under studietiden, og hver vinter dukker det opp et helt nytt nettverk under isbreene.

— Vi bruker Longyearbreen siden den ligger nesten helt stille. Kanskje beveger den seg en meter om sommeren. Her er forholdene stabile, påpeker han.

Om sommeren observerer guidene hvor smelteelvene kommer ut, og hvor det er muligheter for å komme inn vinterstid. Her setter de en rød stav. Når snøen så dekker landskapet finner de sitt merke, og graver tunnel som inngang til grottene.

Spektakulært

Folk med mer enn litt klaustrofobi frarådes en grottetur. Her kreves litt klatring, og litt kryping. Rent fysisk er grotteturen ikke særlig krevende. Guiden passer på og gir råd, og tempoet er behagelig.

Inngangen er spektakulær. Etter en scootertur på et kvarters tid fra Longyearbyen stanser guiden på breen, og en nesten slett overflate. Han fjerner en treplate, og her dukker starten frem på vår underisferd.

Skummelt

Vi er utstyrt med scooterdresser og store vintersko. Under kjøreturen er finlandshette, snøbriller, tykke skinnvotter og hjelm påkrevd. Før inngangen i grotten er det på med en lettere hjelm og hodelykt.

Ferden ned i grotten er turens mest dramatiske øyeblikk. Hvor ender dette? Hvor lenge skal man rutsje? Kommer vi oss opp igjen? Men etter ca. tolv meters lengde og fire høydemeter kommer beroligende svar.

Under isen er temperaturen med ett betydelig høyere. Kuldegradene forsvinner jo lenger inn i smeltevannskanalene vi beveger oss.

Naturlig kunst

Taket er dekket av iskrystaller i sirlige sekskantmønster, ifølge guiden er ingen av de millioner av krystaller vi ser like. Det klinger som i fint glass om hjelmen kommer borti krystallene.

Inne i isgrottene er taket dekket av vakker krystall, alle visstnok ulike og klirrer fint. Fra venstre guide Yann Rashid, Camilla Schreiner og Kirsten Broch Mathisen. Ole Magnus Rapp

Guide Yann Rashid ber oss være forsiktige: — Ikke ødelegg de flotte krystallene. Bøy hodet, la naturens fine kunst være uberørt.

En to meter høy skrent bringer oss ned i en av kanalene, og guiden går foran innover. Takhøyden krymper, vi nesten kryper, før et nytt rom dukker opp. Hodelyktene lyser opp vakre istapper, og gammel isbre i duse farger mellom grått og blått.

Breene smelter

Ferden stopper opp innerst i en kanal, der guiden orienterer om smelteprosessene og om forskjellige typer isbreer. Noen breer kan surge, bevege seg med flere hundre meter i året, mens andre ligger stille, eller trekker seg tilbake. Tykkelsen og volumet på de fleste breene på Svalbard avtar, og smelteelvene, og dermed kanalene, blir flere.

Geologer og grotteeksperter har vurdert vår isbre, og funnet grottevandring trygg vinterstid. Vår, sommer og høst frarådes slike turer. Store mengder oppsamlet vann kan plutselig løsne og fylle kanalene.

Totalt mørkt

— Slukk hodelyktene, foreslår guiden, vi gjør det og mørket blir nesten mer enn totalt. Vi tenner lyktene og går krumbøyde ut igjen.

Å joda, vi kom oss ut. Inngangs-hullet var ikke så bratt og trangt som vi fryktet. Ute i den iskalde luften smilte deltagerne fornøyd.

Polarmørket utenfor viser seg å være fullt av farger og stjerneklart, mye lysere enn dypt der inne.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Høyre freder sexkjøpsloven ut regjeringsperioden

  2. NORGE

    1 prosent av voldtektene ender med fellende dom

  3. NORGE

    Er det vits i å anmelde voldtekt?

  4. NORGE

    I dette jublende menneskehavet fikk han øye på en helt spesiell dame

  5. NORGE

    Slik kan du prøve deg som tungtvannshelt

  6. NORGE

    Stordalen gir bort sabotørhytte