Norge

Regjeringen unntar flere koronarapporter

En rekke sentrale rapporter, notater og brev om koronakrisen er stemplet unntatt offentlighet de siste ukene. Den vanligste begrunnelsen er «hensynet til intern saksbehandling».

Statsminister Erna Solberg er dypt uenig at regjeringen ikke viser nok åpenhet. Nå øker kritikken mot at en rekke dokumenter, notater og møtereferater om hvordan helsemyndighetene håndteres koronakrisen, holdes hemmelig. Foto: Dan P. Neegaard

  • Per Anders Johansen
  • Jan Gunnar Furuly
  • Daniel Røed-Johansen

Hva er smitterisikoen ved å gjenåpne skoler? Mangler kommunene kapasitet til å håndtere viruset? Har Norge nok smittevernutstyr? Hva er konsekvensene av regjeringens koronatiltak for helsevesenet?

Dette er noen av sakene om koronakrisen som regjeringen, departementene og Helsedirektoratet har unntatt offentlighet de siste ukene. Det skjer til tross for at grunnloven slår fast at «alle har rett til innsyn i dokumenta til staten og kommunane».

Nå får regjeringen økende kritikk for at åpenheten som preget Norge de første dagene etter at landet ble stengt, er forbi.

«Av hensyn til intern saksbehandling»

Mange av de viktigste koronasakene i Norge behandles i regjeringens covid-19-utvalg og Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser.

De fleste notatene til covid-19-utvalget er unntatt offentlighet.

De første ukene fikk mediene innsyn i referatene fra Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser. Men referatet fra 2. april, noen dager etter at regjeringen endret strategi, er unntatt offentlighet «av hensyn til nasjonale sikkerhetshensyn eller forsvaret av landet».

Klagen ble dessuten avslått fordi departementet mente det uansett kunne unntas «av hensyn til intern saksforberedelse».

– Jeg er veldig opptatt av at beredskapsutvalget faktisk fungerer som et beredskapsutvalg for å håndtere krisen. Det er vi helt avhengig av. Da vil det noen gang være den type vurderinger som er gjort, mens andre ganger blir det offentlig, sier helseminister Bent Høie.

Opposisjonen på Stortinget kritiserte regjeringen i forrige uke da NRK fortalte om hvordan en rapport om de mest sårbare barna i samfunnet ble holdt tilbake i ni dager.

Les også

Sentrale rapporter holdes hemmelig av regjeringen. Valget stemples som uholdbart og grunnlovsstridig.

Lang liste over saker som unntas offentlighet

De siste ukene er det kommet mange avslag til Aftenposten og andre medier fra departementene og regjeringen. Her er noen få eksempler på saker som unntas offentlighet:

  • De daglige statusrapportene som Helsedirektoratet sender til forvaltningen er hemmelige med henvisning til «interne saksforberedelser» og «nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser».
  • Et brev fra FHI om «Smitterisiko ved åpning av videregående skoler» til departementet 20. april ble unntatt offentlighet «for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser».
  • Et notat om «kommunenes kapasitet til å håndtere koronaviruset» ble unntatt offentlighet fordi «dokumentet er utarbeidet for intern saksbehandling».
  • Da Helse Sør-Øst skrev brev om «Testsituasjonen i Norge – hvordan øke den?», ble saken unntatt offentlighet av direktoratet for å sikre «forsvarlig ivaretagelse av det offentliges interesser».
  • FHIs redegjørelse «om arbeidet med håndtering av koronavirus 31.1.2020», som kaster lys over hvordan koronaviruset ble håndtert i starten, er unntatt offentlighet av departementet «av hensyn til intern saksbehandling».
  • Tall over «helsetap på grunn av at Covid-19 fortrenger annen aktivitet i helsetjenesten» ble unntatt offentlighet «av hensyn til forsvarlig ivaretagelse av det offentliges interesser».

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening Arne Jensen. Foto: Heiko Junge

Redaktørforeningen: – Et skummelt politisk signal

«En rekke sentrale dokumenter, med viktige premisser for hvilke korona-tiltak som skal iverksettes og virkningene av tiltakene – helt vital informasjon for publikum – unntas fra allmennhetens kunnskap», skriver generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening i en kronikk i Aftenposten.

Les også

Koronakrisen setter pressefriheten under press | Arne Jensen

«Det er ikke i tråd med lovens intensjon, og det er dessuten et skummelt politisk signal».

Han reagerer på at en grunnlovsfestet rett til å følge rettsmøter brytes, og at pressen i praksis har vært utestengt fra å følge sentrale deler av koronakrisen, for eksempel å lage reportasjer fra sykehus. Først i forrige uke fikk medier slippe inn.

«Det er i kriser vi må dokumentere at prinsippene våre er robuste nok til å leve gjennom også en unntakstilstand», skriver Jensen.

Sivilombudsmannen behandler nå flere klager om hemmelighold fra mediene.

Statsministeren: – Dypt uenig

Under pressekonferansen 7. mai om gjenåpning av Norge sa statsminister Erna Solberg at hun er dypt uenig i at regjeringen ikke har vist nok åpenhet.

– Vi skal selvfølgelig praktisere mest offentlighet, sa statsminister Erna Solberg.

– Alle de beslutningsdokumentene som for eksempel er grunnlaget for dette, er åpnet fra nå av. Men at vi i en prosess for et beslutningsgrunnlag før regjeringen tar stilling, hvor vi går i samtale med de ulike som har gitt oss råd og hvor det kommer mange ulike råd inn til oss fra ulike deler, så er det faktisk helt vanlig at vi venter til dette er ferdig, sa Solberg.

– Vi har hatt diskusjon i full åpenhet med ulike forskere og ulike ansatte og politikere om strategien er riktig, om tiltakene faktisk fungerer og forskjellene på det.

Samtidig mener statsministeren det har vært «en utfordring» når møter i domstoler, kommuner og formannskap skjer digitalt.

– Vi har hurtigdigitalisert det norske samfunnet for å få mest mulig til å fungere. Da er ikke alt perfekt.

Les mer om

  1. Da Norge stengte
  2. Koronaviruset

Da Norge stengte

  1. NORGE

    Da folk ga hverandre klem og kyss på kafeen, slo korona-kontrollørene til. Nå har stedet innført kysseforbud.

  2. NORGE

    274.000 fikk utsatt behandling. Disse pasientene er hardest rammet.

  3. NORGE

    Ingen land i Europa holder grensene mer stengt for sommerreisende enn Norge

  4. NORGE

    Smittejegeren: – Da jeg fikk svar på prøven, skjønte jeg at dette ville bli en kaotisk dag

  5. NORGE

    Den mest inngripende forskriften i Norge siden krigen ble behandlet på to timer

  6. NORGE

    320.000 færre pasienter fikk sykehushjelp da Norge ble stengt ned