Norge

Dette kan bli fremtidens gravplass

Plassmangel kan tvinge frem helt nye hvilesteder for de døde. I stedet for å ta i bruk landareal lenger oglenger unna byene, kan løsningen bli å bygge gravsteder i høyden – midt i byen.

Slik ser arkitektstudenten Magnus Næss for seg at fremtidens behov for gravplasser kan løses. I små fordypninger i betongveggen – der det bygges inn en beholder med jord – blir urnen plassert. – Vi må tenke nytt, mener Næss. Gravferdsbransjen ønsker innspillet velkommen. ILLUSTRASJON: MAGNUS NÆSS

  • Einar Welle

Arkitektstudent Magnus Næss har i en diplomoppgave ved Arkitektur— og designhøgskoleni Oslo lansert et gravsted som bryter med alle norske tradisjoner.

Forslaget blir beskrevet som både kreativt, spennende og realistisk.

— Vi er nødt til å tenke annerledes i fremtiden. Derfor er det ikke umulig at vi kan få slike gravsteder som dette i fremtiden. Dette er kreativt, mener gravferdsdirektør Margaret Eckbo ved Gravferdsetaten i Oslo.

Diplomoppgaven til Magnus Næss tar utgangspunkt i en av fremtidens store utfordringer: Hvordan skal byene klare å gi plass til alle sine døde. Om 40 år kommer det årlig til å dø 20 000 flere her i landet enn det gjør i dag. Næss mener en moderne norsk variant av et kolumbarium kan være løsningen.

— Hovedmålet mitt er å finne en ny retning. Det er ikke nødvendigvis en konkret løsning, forteller 30-åringen fra Oslo.

Fire etasjer

Diplomoppgaven er likevel konkret. Næss foreslår å bygge et såkalt kolumbarium der gravene ligger vertikalt. I et fire etasjer bygg med 11 ulike nivåer – under åpen himmel – har arkitektstudenten fått plass til 1600 urnegraver. Tettheten av graver er tre ganger større enn på en vanlig urnelund.

— Det handler om å få inn flere gravplasser på et mindre område. Skal vi unngå å måtte ta i bruke marka eller ha lange avstander til fremtidens gravsteder, så er vi nødt til å finne nye løsninger, mener Næss.

Konstituert direktør Jan Willy Løken i landets største begravelsesbyrå, Jølstad, er enig. Han ser ikke bort fra at en lignende løsning som det Næss presenterer i sin diplomoppgave, kan bli aktuell om noen år. Kanskje ikke de første fem–ti årene, tror han, men på litt lengre sikt.

— Denne løsningen kan kanskje virke litt fremmed her i landet, men alle tradisjoner begynner med å tenke nytt. Og på ett eller annet tidspunkt må vi gjøre det, og dette er et kreativt innspill. Jeg tror det er større sannsynlighet for at det bygges noe slikt enn at det blir anlagt nye gravsteder langt unna der folk bor, sier han.

Utfordringer

Et kolumbarium i Norge, innenfor dagens rammer, har to utfordringer. Den ene er av ren teknisk art. Det vanlige i et kolumbarium er å plassere urnen med asken i fordypninger i veggen. Dette er ikke tillatt i Norge fordi det er et krav om at urnen skal være omsluttet av jord slik at den brytes ned – og blir til jord.

Næss har derfor tilpasset kolumbariet til norske krav. Gjennom et rørsystem tilføres luft og fuktighet til beholderen som urnen står i, slik at urnen brytes ned i løpet av 20 år. Så vidt Næss kjenner til, er det aldri blitt bygget et slikt kolumbarium andre steder i verden. Men han mener likevel dette kravet bør diskuteres før Norge får sitt første gravsted av denne typen.

— Vi må tørre å utfordre religiøse og kulturelle krav, mener han. Likevel tror han den største utfordringen ligger i de norske gravferdstradisjonene, å overbese nordmenn til å gravlegges på en annen måte enn i dag. Men forvaltningssjef Inghild Hareide Hansen i Bergen kirkelige fellesråd tror reaksjonene på et slikt gravsted vil variere.

— Noen vil være imot dette, mens andre vil gripe muligheten. Men dette er spennende, og jeg tror det kan bli et alternativ i fremtiden, sier hun.

Monumentalt

Næss har valgt Tullinløkka midt i Oslo som tomt for sitt kolumbarium, med Nasjonalmuseet, Historisk Museum og Universitet som nærmeste naboer. Han plasserte prosjektet på den omstridte tomten for å studere mulighetene av et kolumbarium plassert i en urban situasjon, men håper tomtevalget ikke skal skygge for selve ideen.

— Når det første kolumbariet skal bygges, er det viktig at det gjøres ordentlig, at det blir et praktbygg på en monumental tomt.

Likevel blir forslaget beskrevet som både kreativt, spennende og realistisk.

— Vi er nødt til å tenke annerledes i fremtiden. Derfor er det ikke umulig at vi kan få slike gravsteder som dette i fremtiden. Dette er kreativt, mener gravferdsdirektør Margaret Eckbo ved Gravferdsetaten i Oslo.

Diplomoppgaven til Magnus Næss tar utgangspunkt i en av fremtidens store utfordringer: Hvordan skal byene klare å gi plass til alle sine døde. Om 40 år kommer det årlig til å dø 20.000 flere her i landet enn det gjør i dag. Næss mener en moderne norsk variant av et kolumbarium kan være løsningen.

— Hovedmålet mitt er å finne en ny retning. Det er ikke nødvendigvis en konkret løsning, forteller 30-åringen fra Oslo.

  1. Les også

    Se Oslos nye kunnskapskvartal

  2. Les også

    «Det vakreste huset i verden»

Slik fremstår urnegraver i et kolumbarium. Dette bildet er fra en av verdens mest kjente gravlunder, Père-Lachaise-gravlunden i Paris, der det ble bygget et kolumbarium i 1894. WIKIPEDIA

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    I fremtiden kan man få tre nye måter å gravlegges på

  2. DEBATT

    Derfor skal drama inn i norsk skole som del av skolefornyingen | Gjærum og Rasmussen

  3. DEBATT

    Hvorfor et konserthus på hånden er bedre enn et på taket

  4. OSLOBY

    Fortetting i villastrøk nominert til arkitekturpris

  5. A-MAGASINET

    «Bitre familierelasjoner forsterker seg ved dødsfall, noen gjør det de kan for å skape trøbbel, helt inn i døden»

  6. OSLOBY

    Arkitekter: Slik kan Oslo fortettes uten å viske ut byens historie