Norge

Vil ha tilregnelighetsutvalg raskt i gang

Allerede ved årsskiftet håper justisminister Grete Faremo (Ap) at utvalget som skal se på straffelovens regler om utilregnelighet er i gang med arbeidet.

FS00048525.jpg
  • Andreas Bakke Foss
    Andreas Bakke Foss
    Journalist

Rettssaken etter 22.juli-terroren startet en ny debatt om bruken av sakkyndige i norske rettssaler. Advokatforeningen ønsker klare retningslinjer for ekspertenes arbeid. Riksadvokaten og Dommerforeningen er positive til initiativet.

I en

Les også

kronikk i dagens Aftenposten

går Keiserud på vegne av Advokatforeningen ut med krass kritikk av dagens praksis, og skriver at « sakkyndighet i dag tilføres rettssaken på en overraskende tilfeldig og usystematisk måte ».

Rettssikkerhet

- Det kan for eksempel være i arbeidet med å finne frem til hvem som vil være sakkyndig, eller det kan gå på de sakkyndiges eget arbeid. Tilfeldighetene oppstår fordi det ikke er noen felles retningslinjer for hvordan man skal gå frem, sier Keiserud.

Nå jobber departementet med et mandat og hvordan sammensetning utvalget skal ha. Tidligere har justisminister Grete Faremo (Ap) sagt til Aftenposten at et slikt utvalg må være bredt, balansert og ikke for stort.

Departementet opplyser at målet er at utvalget skal nedsettes før jul, og skal begynne sitt arbeid ved årsskiftet.

Vurderingene av straffelovens regler om utilregnelighet fikk mye oppmerksomhet under rettssaken mot Anders Behring Breivik. Et halvt år etter dommen i Oslo tingrett kommer altså utvalget som skal se på reglene.

Les også

- De sakkyndiges arbeid skjer i stor grad i et rettsløst rom

Utvalget skal blant annet vurdere hvordan sakkyndige skal brukes i straffesaker der det er tvil om gjerningsmannens tilregnelighet.

Departementet opplyser til Aftenposten.no at utvalget også skal ha et bredt mandat og en bred tilnærming til andre spørsmål om rettspsykiatriens organisering og plass i rettspleien.

18 måneder

Fire dager etter dommen mot Behring Breivik falt sa Faremo til Aftenposten at det er selvsagt at jurister og psykiatere skal være representert i et slikt utvalg, men mener det må være bredt sammensatt.

— Når vi skal drøfte så grunnleggende spørsmål som skyld, ansvar og utilregnelighet, er det viktig å sikre at utvalget er bredt, balansert og ikke for stort. Jeg stiller spørsmål om vi også skal ta med den etiske siden, gjerne filosofer, sier hun.

Etter det Aftenposten erfarer blir utvalget til Faremo trolig på mellom fem og ti personer. De vil få god tid, minimum 18 måneder, til å lage en offentlig utredning.

Departementet sier i dag at det selvsagt vil være behov for jurister i utvalget som skal vurdere regler i straffeloven, og at det ligger i sakens natur at utvalget også må settes med psykiatrisk ekspertise.

De vil også hente inn samfunnsvitenskapelig kompetanse for å få en bredere samfunnsmessig tilnærming.

Endringer i fremtiden

Tor Langbach, direktør i Domstolsadministrasjonen, satt i det såkalte Rognum-utvalget som i 2001 anbefalte en langt strengere kontroll og kvalitetssikring av sakkyndige i straffesaker.

Han mener spørsmål om straff og ansvar i prinsippet ikke bare er et juridisk og rettpsykiatrisk spørsmål.

Les også

Advarer mot dagens bruk av eksperter i rettssaker

— Tilregnelighetsregler er et lovgiverspørsmål, og det ligger mye prinsipiell tankegang i bunnen når man tar stilling til et slikt spørsmål. Der kan filosofer og historikere bidra med perspektiver som gir Stortinget bedre grunnlag for å ta stilling til et slikt spørsmål på egen kjøl, sa han til Aftenposten tidligere i høst.

Han mener det også er avgjørende at hele prosjektet har en politisk forankring.

- Justisdepartementets arkivskuffer er fulle av offentlige utredninger på justisfeltet som det er skjedd lite med. Nå er det viktig at dette ikke bare blir en ny utredning, men at det faktisk er politisk vilje til å ta tak i saken.

Gjennomgang av kommisjonen

Faremo har tidligere sagt at det er viktig å signalisere at samfunnet tar lærdom av alle sider ved terrorrettssaken som forrige fredag ble avsluttet.

Derfor ønsker hun også en ny gjennomgang av rettpsykiatriens rolle i straffesaker.

— Dette er opplagt en disiplin som skal ha en rolle i straffesaken. Likevel er det viktig å se hvordan dette skal organiseres, og hvilken plass det skal ha i rettspleien. Slik det medisinske prinsipp råder i vårt rettssystem, må vi ta det opp til vurdering og stille spørsmålet om det også skal anvendes på samme måte fremover, sa Faremo til Aftenposten i august.

Også ordningen med Den rettsmedisinske kommisjon (RMK) bør gjennomgås, mente hun da.

— Det er etter min oppfatning riktig og viktig å gå grundig gjennom mandatet til kommisjonen. Det kan jo selvsagt være en mulighet å utvide den, sa hun etter at dommen var falt i august.

Unødvendig

Forsvarsadvokat Frode Sulland, tidligere leder av Forsvarergruppen av 1977 og nå forsvarernes representant i hovedstyret i Advokatforeningen, satt også i Rognum-utvalget i 2001. Han mener utvalget Faremo nå skal sette ned kun bør konsentrere seg om utilregnelighetsreglene.

— Når det gjelder rettspsykiatriens rolle i straffesaker bør man gå direkte til handling istedenfor enda en utredning som blir lagt i en skuff. Vi trenger ikke et nytt utvalg for dette, har Sulland tidligere sagt til Aftenposten.

Han viser til at flere utvalg allerede har gitt klare anbefalinger om en omorganisering og strukturering av både kommisjonen og rettpsykiatrien.