Norge bomber mest i Libya

De norske jagerflyverne har sluppet minst 130 bomber mot mål i Libya. Men hva de treffer og hvor mange som blir drept, er en forsvarshemmelighet. Av hensyn til de norske pilotene.

Et F-16 jagerfly tar av fra Kreta 17. april. Piloten har fem timer med krevende og livsfarlig arbeid foran seg i luften. Nok et skarpt oppdrag mot militære mål i Libya og styrkene til Muammar Gadafi er i gang.

Flyet er lastet med laserstyrte bomber av typen MK 82 og MK 84. Dersom flyveren får i oppdrag å bombe en av bunkerne hvor Gadafis soldater ligger i skjul, vil han bruke «bunkerbuster»-bomben Blu 109. Bomben trenger dypt ned og gjennom armert betong, og tilintetgjør tilfluktssteder dypt under jorden. Blu 109 kostet flere tusen irakske soldater livet under krigen mot Saddam Hussein.

Ammunisjonen går fort unna på toktene over ørkenen i Libya. Aldri før har norske kampfly bombet så mye, så mange, så fort:

• De norske F-16-pilotene har avfyrt minst 12 prosent av flybombene mot Gadafis styrker.
• Om lag 130 laserstyrte bomber på 250 kg, 1000 kg og 2000 kg er sluppet mot militære mål.
• Mellom 32 og 50 tonn med høyeksplosiver er gått med, og ammunisjonsregningen er allerede på anslagsvis 25 millioner kroner.
• De norske jagerflyene er så ettertraktede og effektive, at de er på oppdrag 20 timer i døgnet.
  — De norske og danske flyene blir fremhevet som best i klassen, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

— Norge bidrar i særklasse mest i forhold til størrelse, sammen med Danmark. Det er vanskelig å bli imponert over at britene stiller med 22 fly, når Norge og Danmark stiller med 12. Norge stiller med en åttende del av den operative styrken, sier avdelingsleder ved NUPI Ståle Ulriksen.

Hemmelige mål

Samtidig som Norge høster overstrømmende ros i NATO, er det en godt bevart forsvarshemmelighet hvilke konkrete mål Norge har bombet. Den offisielle begrunnelsen er hensynet til de norske pilotene. Dermed er det heller ikke mulig å anslå hvor mange soldater som er drept, eller hvor mange tanks, bunkere eller militær anlegg som de norske kampflyene har ødelagt.

— Vi har valgt å legge oss på denne policyen av flere grunner. Vi opplyser om antall oppdrag vi har og vi vil også gi status med visse mellomrom, men vi har ikke til hensikt å gi fortløpende detaljinformasjon om hvilke mål det norske detasjementet får tildelt hver flyperiode, sier oberstløytnant og talsmann ved Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø John Espen Lien.

— Vi har et lite luftforsvar med små og gjennomsiktige miljøer. Vi ønsker derfor ikke å bidra til at våre mannskaper kan knyttes til bestemte mål eller deloperasjoner, sier Lien.

Svenskene tar bilder - Norge bomber

Det viktigste årsaken til at Norge nå spiller en avgjørende militær rolle, er at de norske kampflyene kan brukes mot alle militære mål NATO peker ut, så sant sivile liv ikke går tapt. De fleste av Norges 13 allierte har mye strengere begrensninger.

Flyene fra de eneste arabiske allierte – Qatar og Den forente arabiske emirater – flyr fredelig høyt opp for å overvåke luftrommet, selv om Gadafis jagerfly forlengst er ødelagt. Ute i Middelhavet møter de kanskje noen svenske JAS Grippen-fly. Svenskene tar bilder, så kommer danskene og nordmennene for å bombe.

Infostopp om Libya

Når F-16-flyet er tilbake på basen etter bombetokt over Libya, blir det raskt klargjort for neste oppdrag. Rapporter blir skrevet, videobildene analysert og resultatene evaluert. Men hva de bombet og hvilke mål som blir ødelagt, er en forsvarshemmelighet.

I Danmark derimot kan Ekstra Bladet fortelle at hva de danske kollegene til nordmennene har gjort: «Danskerne bomber løs i Libyen» i fire konkrete angrep. «Tre ganger ble kastet presisjonsbomber mot ammunisjonsdepoter sør for Surt og tanks nord for Zintan», opplyser danske Flyvertaktisk Kommando på sin hjemmeside. I Norge er det stille.

— Norsk tradisjon er å holde ting litt mer tilbake. På et eller annet tidspunkt må de fortelle hva de har vært med på, sier Ulriksen.