Norge

- Ansvarsløst spill med ord

Hva er en saklig kritikk av Israel, og hva lar seg utnytte til grumsete jødehets? Vi retter spørsmålet til Odd-Bjørn Fure, professor i historie og direktør på Holocaustsenteret.

  • Forf>rolf M. Aagaard (foto)
  • <forf>ulf Andenæs <

— Jostein Gaarder opptrer som en litterat som ikke forstår rekkevidden av de ord han bruker, mener Fure. - Vi har all rett til å fremføre kritikk av den israelske stats handlinger, på samme måte som vi kan kritisere enhver annen stats handlinger, fastslår professoren, som fortsetter:- Men det er noen grenser som ikke bør overskrides: I Israels tilfelle er det en særegen tendens til at kritikken av denne statens handlinger lett går over til å bli en kritikk av Israels rett til å eksistere. En annen tendens er at kritikken mot Israel kobles til antatte stabile og negative egenskaper og tilbøyeligheter hos det jødiske folk. Da er man straks over i antisemittisme.- I noen tilfelle kan det virke som om de hemninger man vanligvis har ved utøvelse av kritikk, blir delvis satt ut av kraft ved omtale av Israel. Israel har rett til å forsvare seg. Rakettangrepene fra Hizballah er ikke bare en trussel mot sivile, men de utgjør dessuten en krig ført av Iran ved stedfortreder i Libanon, av et Iran med et lederskap som ønsker å slette Israel av kartet. Til overmål deler Hizballah Irans hensikter. Krigen har således en eksistensiell dimensjon for Israel. Denne forsterkes ved at Israel - tross enorm militær slagkraft - ikke har klart å eliminere Hizballahs kapasitet til å sende raketter inn over landet.

Krenkelser.

— Men rett til selvforsvar gir ikke rett til å føre en hvilken som helt krig. Den krig som Israel fører, krenker folkeretten på flere områder - drap av FN-personale, angrep på ambulanser og på flyktninger - og uforholdsmessig rammet sivilbefolkning og infrastruktur i Libanon. Hizballah har på sin side etablert militære anlegg blant sivilbefolkningen, noe som er rettsstridig og uakseptabelt. - Reagerer du på at rimelig kritikk mot Israels handlinger blir avfeiet som antisemittisme?- I den mer liberale del av israelsk offentlighet er det lite av dette, men Ariel Sharon, og politikere i hans omgivelser tydde ofte til slik sverting av kritikerne, noe som etter mitt syn skadet det internasjonale ordskiftet.- USA har i de siste årene ikke spilt noen konstruktiv rolle. I motsetning til sine forgjengere i Det hvite hus har George W. Bush gitt Israel fullstendig frie hender, og unnlatt å øve modererende innflytelse. Følgene har vært massivt negative. Israel har gitt maktbruk og unilaterale handlinger forrang, fordi israelerne vet at de uansett får støtte fra USA. Det er et langt stykke fra å garantere Israels sikkerhet, en garanti den seneste utvikling har vist er nødvendig, til å gå god for alt landet gjør. Condoleezza Rice besøker og snakker bare med USAs venner. USAs nåværende ledelse snakker ikke med syriske ledere. Nettopp Syria har en nøkkelposisjon i å pasifisere Hizballah.

Ansvarsløs.

— I dagens dystre situasjon er Jostein Gaarders bidrag negativt. Han fremstiller det kristne Europa som bærer av humanismen. Men er han ukjent med de katastrofer det kristne Europa har brakt over seg selv og verden, som korstog, slaveri, kolonialisme og imperialisme, to verdenskriger og folkemord av enorme dimensjoner? Hans omtale av forholdet mellom en antatt jødedom og Israels politikk er av en slik karakter at den knapt burde tas alvorlig. Det han skriver må likevel tas på alvor når han overskrider grenser for et akseptabelt debattnivå om så brennbare ting. Hans utsagn om at "Vi anerkjenner ikke lenger staten Israel" og "Israel eksisterer ikke" er et ansvarsløst spill med ord, som kan bli utnyttet av de kretser som vil slette Israel av kartet. Uttrykk som "en endelig løsning av palestinaspørsmålet" er en smakløs overføring av nazistisk terminologi og praksis til israelsk politikk. Det mest betenkelige er at Gaarders artikkel bidrar til å flytte grenser - til å bygge ned hemninger i beskrivelser av jødedom og Israel, sier Odd-Bjørn Fure.

Les også

Gaarder-debatten

- I dagens dystre situasjon er Jostein Gaarders bidrag negativt, sier Odd-Bjørn Fure.