Norge

Avslår blankt en ny skarp HV-avdeling

Dagens forsvarsminister protesterte heftig da Heimevernets eliteavdeling ble lagt ned. I vår åpnet hun for å etablere en ny, for å styrke norsk terrorberedskap. Forsvaret avslår blankt.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen sammen i Oslo Militære Samfund.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Norge har beredskapshull. Slik konkluderte 22. juli kommisjonen, og det mener fortsatt både Regjeringen og Forsvaret. Å reetablere en eliteavdeling innen Heimevernet (HV) er én måte Regjeringen vurderer å fylle hullene på.

I vår åpnet forsvarsminister Ine Eriksen Søreide for reetablering av en slik eliteavdeling.

Til Aftenposten sa hun i april:

— Det vi særlig ser på er om vi har kapasiteter som kan bistå politiet i større befolkningssentra ved siden av Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen. Det er også en oppfølging av 22. juli-kommisjonens innstilling, sa Søreide.

Dermed fulgte hun opp sine egne sterke protester fra da Forsvaret la ned eliteavdelingen HV-016. Det skjedde i 2011, med den rødgrønne regjeringens velsignelse.

Som leder for Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget var Søreide krystallklar på at HV-016 ikke burde legges ned.

— HVs spesialavdeling HV-016 må gjenopprettes og innlemmes i norsk terrorberedskap så raskt som mulig, uttalte hun i oktober 2011.

Nedleggelsen, som daværende forsvarssjef Harald Sunde insisterte på, skapte storm ikke bare på Stortinget. Som Aftenposten kunne fortelle ivret Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) for å beholde 016, men snudde etter dialog med Sunde.

Med frist til 1. juni har dagens forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen hatt i oppdrag å vurdere om HV skulle få en ny eliteavdeling, og hvordan dette kunne løses.

Les også:

Les også

Disse jentene inntar Forsvarets siste skanse

Derfor sier han nei

Etter først å ha fått avslag fra Forsvarsdepartementet kan Aftenposten nå avsløre Bruun-Hanssens konklusjon:

HV-016 under en militær livvaktøvelse i Oslo i 2004.

Han er kategorisk imot et comeback for en eliteavdeling i HV, etter mønster av 016-avdelingen. Han er imot en skarpere HV-avdeling enn det som eksisterer i dag, over hodet. — Vi har gjennomgått oppgavene til HV, og behovet for en ytterligere reaksjonsevne enn det Forsvaret kan tilby i dag. Etter en runde der både HV og FOH har vært med, er konklusjonen at HV ikke trenger noen ytterligere styrking, sier Bruun-Hanssen til Aftenposten.

Han føyer også til at Marinejegerkommandoen, som sammen med Forsvarets spesialkommando utgjør Norges spesialstyrker, i april i fjor ble satt på nasjonal beredskap.

Les også:

Les også

Storebror har Krigskorset Lillebror St. Olavsmedaljen Nå bytter de plass

— Også politiet er styrket, blant annet gjennom Delta-troppen, sier han.

Bruun-Hanssen sier han vil bli overrasket om Regjeringen går imot hans anbefaling.

Forsvaret opplyser for øvrig at Forsvarets spesialstyrker (FS) ikke har deltatt i vurderingen av en ny eliteavdeling i HV.

Erkjenner huller i beredskapen

- Bruun-Hanssen, du ser altså ingen huller i dag i Forsvarets bidrag, knyttet til helt spesielle situasjoner som terror?

— Jo, det er nok noen huller. Men det ER ingen av disse hullene som HV kan fylle. Detaljene om hva som måtte være disse hullene er for øvrig gradert.

- Hvilke deler av Forsvaret skal fylle disse hullene?

- Ett eksempel på et slikt hull er behovet for egne helikoptre til spesialstyrkene.

Les også:

Les også

Forsvaret får ny proffstyrke

— Du ser altså ikke noe behov for å styrke HV, for å bedre den generelle beredskapen?

— Ikke innenfor terrorberedskap. Vi har styrket HV ved å øke de beste avdelingene, innsatsstyrken, med 1000 mann. De får betydelig mer øving og trening enn resten av HV. Jeg følger dem stadig under øvelse. De gir en langt bedre kapasitet enn tidligere. Jeg sier ikke at de er bedre enn det tidligere HV-016. Men de er fordelt på flere steder i landet.

Blir overrasket om han blir overprøvet

- Er dagens spesialstyrker, som i alt teller noen hundre personer, store nok til å takle oppgaver i en gitt konfliktsituasjon?

— I et lite land som Norge, med så store arealer, er det vanskelig å si at noe er stort nok. Vi har et omfattende spesialstyrkemiljø, de har mobilitet, og de er i stand til å takle svært mye. Akkurat hva kan vi ikke si i media. De er betydelig flere enn de var for ti år siden, og er betydelig bedre utrustet.

- Har det vært en høringsrunde internt i Forsvaret, og har det vært uenighet om konklusjonen som nå foreligger?

- Det har vært enighet om dette i det operative miljøet og i HV selv.

- FOH, der du selv tidligere var sjef, mente tidligere at det var behov for HV-016. Hva tenker du om det?

Bruun-Hanssen sier han blir overrasket om Regjeringen overprøver hans anbefaling om Heimevernet.

— Vi ble bedt om å kommentere saken da jeg var sjef. Vi kommenterte at behovet for beskyttelse av bestemte personer ikke var tilstrekkelig vurdert. I dag løses dette av andre av avdelinger, som Militærpolitiet, som har egen livvaktutdanning. Omfanget av denne type oppdrag er betydelig lavere enn under den kalde krigen. - Hva tenker du om at Søreide åpner for å reetablere en eliteavdeling i HV?

— Jeg prøver å være ryddig. Jeg er bedt om å gi et fagmilitært råd, uavhengig av det politiske bildet. Det kan jeg bare gjøre på et fagmilitært grunnlag. Så må statsråden foreta en politisk vurdering.

Les også:

Les også

Disse tiltakene skal styrke Norge i kampen mot terror

— Ville du bli overrasket om regjeringen likevel skulle komme til at det er behov for en ny, skarp HV-styrke, med tanke på din klare anbefaling?

- Ja, det ville jeg, med mindre de peker ut andre forhold som tilsier at de må bruke militæret på en annet måte enn det jeg har lagt til grunn, sier Bruun-Hanssen.

Var ikke så åpne likevel

Det har sittet langt inne for Aftenposten å få tilgang til forsvarssjefens konklusjon. Da vi tidlig i august påpekte at Bruun-Hanssens anbefaling var klar, og ba om innsyn, var beskjeden at saken ikke var behandlet, at anbefalingen skulle ses i sammenheng med budsjetter, HV generelt og en eventuell ny langtidsplan for Forsvaret. Som det het i en epost: «Det vi ta tid å konkludere.»

Dette var nettopp en praksis Søreide hadde protestert mot som opposisjonspolitiker. Hun ivret for at forsvarssjefens fagmilitære råd skulle bli mer synlig.

Etter et par uker snudde departementet, en avgjørelse Søreide var involvert i.

Når Aftenposten spør hvorfor departementet først ikke ønsket å gi innsyn, og minner om hennes egen kritikk fra Stortinget, svar hun slik i en epost:

- Vi ønsker sporbarhet rundt forsvarssjefens militærfaglige råd til politisk ledelse. Vi vil være åpne rundt hvilke militærfaglige råd som er gitt ETTER at den interne behandlingen i departementet er ferdig. (Vår uthevelse.)

I samme epost svarer hun slik på forsvarssjefens avvisning av ny eliteavdeling i HV:

«Forsvarssjefen har kommet med et tydelig militærfaglig råd, som er til vurdering i departementet.»

Forsvarssjef Bruun-Hanssen mener på sin side at staten må kunne be om råd fra Forsvaret, uten at dette blir offentlig informasjon.

Tidligere HV-016: Ingen kommentar

Eks HV-016-offiser Thomas Lund Nielsen var talsmann for avdelingen da det kokte som verst rundt nedleggelsen i 2011.

Han ønsker ikke å kommentere på Bruun-Hanssens kategoriske avvisning av en ny eliteavdeling i HV.

— Det er vanskelig å uttale seg uten å ha lest hans rapport, sier Lund Nielsen.

Les også

  1. Forsvarssjefen: Forsvaret har for få soldater

  2. Trener hjernen til å takle krig

  3. Erkjenner et for svakt forsvar

  4. Her er Norges nye forsvarssjef