Norge

- DNA er effektivt for å oppklare tyveri, men politiet bruker det for sjelden

Politiet sikrer DNA-spor i bare 4 prosent av anmeldte tyverier fra bolig eller bil. Den samlede oppklaringsprosenten for vinning har også gått ned etter DNA-reformen ble innført.

Akkurat det denne politimannen gjør her, er noe politiet sjeldne gjør - sikring av biologiske spor for å oppklare tyverier.
  • Ane Hem

En rykende fersk rapport fra Politihøgskolen slår fast at selv om bruk av DNA er effektivt for å oppklare tyveri, bruker politiet det i altfor liten grad.

Mens det før 2008 bare var lov å bruke DNA som bevis i de mest alvorlige straffesakene som drap og voldtekt, endret DNA-reformen på det. Et nesten enstemmig storting gikk i 2007 inn for å senke terskelen til å gjelde alle lovbrudd som kan straffes med fengsel.

Noe av grunnen var at man både skulle oppklare mer av den alvorlige kriminaiteten, men også hverdagskriminalitet som tyveri.

Selv om forskerne mener at DNA kan være effektivt i enkeltsaker, har ikke DNA-reformen ført til noen «oppklaringsrevolusjon».

Også ferske tall fra Riksadvokaten bygger opp under dette. Både i 2012 og 2013 var oppklaringsprosenten for vinning bare på 15 prosent, noe som er rekordlavt.

I 2007, året før DNA-reformen ble innført, var oppklaringsprosenten på 16,7 prosent. Og det var det dårligste resultatet på 12 år.

Den generelle oppklaringsprosenten for alle forbrytelser har de siste årene heller ikke blitt noe særlig høyere enn den var før DNA-reformen. I 2007 var den 36,5 prosent, mens den var på 37,3 prosent i fjor.

Ifølge VG har også utgiftene til DNA-reformen vært på over en halv milliard kroner siden 2008.

LES OGSÅ:

Les også

Alle som får samfunnsstraff skal nå inn i DNA-registeret

Ni distrikter kartlagt

Forskerne Johanne Yttri Dahl og Heidi Mork Lomell har kartlagt alle anmeldelser av tyverier fra bolig og kjøretøy fra 2009 til 2011 i ni politidistrikt. Men bare i én av 25 anmeldelser ble det sikret biologiske spor og sendt inn til DNA-analyse. Det vil si i 4 prosent av sakene.

Men forskjellen i oppklaringsprosenten mellom sakene hvor det ble funnet biologiske spor, og der det ikke ble sikret biologiske spor, er markant.

Mens bare 9 prosent av anmeldelsene av alle disse forbrytelsene blir oppklart, blir hele 24 prosent oppklart i tilfeller hvor det er sendt inn biologiske spor for å få en DNA-analyse. Og der det blir funnet en DNA-profil, blir nesten halvparten av sakene oppklart.

«Det synes å være et potensial for å gjøre bruken av DNA i vinningssaker mer omfattende og effektiv», konkluderer forskerne.

LES HELE RAPPORTEN HER:

Johanne Yttri Dahl

— Det tar tid å implementere en reform, og hele politiet måtte læres opp. Før reformen var det bare kriminalteknikerne som sikret biologiske spor. Men tanken med DNA-reformen var at også de uniformerte patruljene skulle gjøre det, sier Johanne Yttri Dahl til Aftenposten.Hun tror ikke at kostnadsspørsmål er en vesentlig årsak til at det blir tatt så få biologiske spor. Det er fordi at det enkelte politidistrikt ikke blir belastet med regningen av DNA-analyse.

Oslo på bunn

Hovedstaden skiller seg ut som der politiet sjeldnest henter inn biologisk materiale ved vinningsforbrytelser. Vest-Oppland og Nordmøre og Romsdal gjør det oftest. Men for Oslos del er det positivt at de har den høyeste oppklaringsprosenten av de sakene hvor de henter inn biologiske spor.

Pressesjef Unni Grøndal sier at i 2012 så laget Oslo en ny DNA-instruks, «som har medført større grad av sporsikring og registrering av DNA.»

— Vi så en betydelig effekt i bruken av DNA i 2013. Men det er ulike forhold som spiller inn når det gjelder sikring av biologisk materiale. Det er viktig med høy kvalitet på DNA. Ved enkel berøring av gjenstander avsettes sjelden DNA i en slik mengde at analysen gir resultater, og slike spor er derfor en dårlig DNA-kilde. Berøringspunkter som dørhåndtak, vindushasper og pc-ledninger gir DNA-resultater i under 15% av prøvene, og vurderes ofte i vinningssaker som ikke gode nok for videre undersøkelse, sier Grøndal.

LES MER:

Les også

Henlegger tyverisakene før de har fått DNA-svar

Sikrer oftere fra villa enn leilighet

Tallene viser også at dersom du bor i en villa og blir utsatt for innbrudd, er det større sannsynlighet at politiet vil ta med seg biologiske spor enn om du bor i leilighet.

For å sitere en av politifolkene som er intervjuet anonymt av forskerne:

«Ved innbrudd i leilighet da kommer vi inn i kommunale leiligheter og sosialboliger hvor det er et klientell som er deretter — og det er mye innbrudd. Det er mye sånn at naboen bryter seg inn for et eller annet. Vi legger nok ikke så mye sjel i det da, som vi gjør på et villainnbrudd. Da kan vi spørre om vi diskriminerer, ja. At vi ikke sikrer fordi det er en sosialbolig, og det vil jeg nok kanskje tro».

LES OGSÅ:

Les også

59 barn lagt inn i DNA- registeret uten dom

Manglende kompetanse

De to forskerne har sendt ut en spørreundersøkelse til flere tusen politifolk, samt gjennomført 33 kvalitative intervjuer med «informanter» i politiet.

Der kommer det frem at mange ikke har gode nok kunnskaper om hvordan man skal sikre biologiske spor på en rett måte. Forskerne har også funnet ut at dette ikke er noe statusarbeid blant mange i politiet.

Nesten halvparten har for eksempel ikke lest den lokale DNA-instruksen i sitt politidistrikt.

Mange politifolk føler ikke de har nok kunnskap om sikring av biologiske spor.

Et annet poeng forsker Dahl trekker frem, er at mange sier de ikke får tilbakemelding på de biologiske sporene de samler inn:

— Det er viktig både for motivasjon og for læring. En politibetjent som har sikret biologiske spor på 50 åsteder, vet ikke om resultatet har vært 50 DNA-profiler, eller ingen DNA-profiler. Da vet han heller ikke om sporinnhentingen er gjort på rett måte.

Noen av de intervjuede innrømmer også at de var «late» fordi de ikke trodde det ville gi noen særlig effekt ved å sikre biologiske spor.

- Større gevinst på alvorlig kriminalitet

Avdelingsdirektør Knut Smedsrud i Politidirektoratet mener derimot at DNA er et «fantastisk bevismiddel og på mange måter uvurderlig».

- Det har ført til flere og sikrere domfellelser, men jeg tenker at gevinsten er større på mer alvorlig kriminalitet enn på vinningskriminalitet.

Han innser at til tross for håpet til stortingspolitikerne som vedtok DNA-reformen i 2007, er ikke DNA noe «sesam-sesam» med tanke på oppklaring av tyveri.

— Men vi ser at det har vært en nedgang i anmeldte tyverier de siste årene. Det skyldes en rekke forhold, og jeg tror også at politiets registrering av DNA-profiler har en forebyggende effekt. Det er ofte gjengangere som stjeler, og når de vet at sjansen er økt for å bli tatt, er de kanskje mer tilbakeholdne.

Smedsrud mener også at det lave tallet for sikring av biologiske spor, kan forklares med at det ikke alltid er så lett å søke etter slike spor. Han sier det er vanskeligere å lete etter enn fingeravtrykk.

— Men jeg ser vi har et visst forbedringspotensial. Det er mange som føler seg lite komfortable med å sikre denne type spor, og vi må få opp den kompetansen blant vanlige politibetjenter.

LES MER:

Les også

Riksrevisjonen mener politiet oppklarer for få tyverier

Voldtekter

Forskerne har i tillegg til vinningsforbrytelser sett på anmeldte voldtekter. Også før DNA-reformen kunne politiet bruke DNA i etterforskningen av seksualforbrytelser.

I perioden Dahl og Lomell undersøkte de ni politidistriktene ble det bedt om DNA-analyse i 36 prosent av alle voldtektssaker, og litt over halvparten av de som ble sendt inn, førte til en DNA-profil.

Oppklaringsprosenten for saker med DNA-profil er på 40 prosent, mens den er på 34 prosent totalt. Men alt i alt utgjorde oppklarte saker med DNA-profil bare 7 prosent av alle anmeldte voldtekter.

Forskerne viser til at DNA ikke trenger å være noe bevis for voldtekt, men at det har skjedd noe seksuelt. Og i mange voldtektssaker står spliden om det var frivillig sex eller voldtekt, og da er ikke DNA-beviset avgjørende.

(Teksten fortsetter under videoen)

Aktørene er positive

Forskerne har også spurt aktørene i politiet, påtalemyndigheten og domstolene om hvordan erfaringene er med bruk av DNA i rettspleien. Det overveldende svaret er positivt.

Men noe av det som de spurte ytrer misnøye med er saksbehandlingstiden hos Folkehelseinstituttet. Men forskerne viser at etter at det først var en kraftig økning i ventetid etter at DNA-reformen ble innført, har ventetiden sunket igjen de siste årene.

Saker hvor DNA hjalp til med oppklaringen:

Les også

  1. Tiltalt for kolonihageraid

  2. Mann pågrepet for overfallsvoldtekt etter DNA-treff

  3. Tatt for vesketyveri, dømt for voldtekt

  4. Satt i seks måneder med DNA-treff etter voldtekt

  5. Nå går Folkehelseinstituttet med på å slette uskyldiges DNA-profiler

  6. 1800 straffedømte mangler i politiets DNA-register

Hvert år legges tusenvis av kriminelle inn i identitetsregisteret hos Kripos.
Overvåkingsbilder som viser utenlandske vinningskriminelle som rekognoserer utenfor en villa før et eventuelt innbrudd.