De som har partner, velger en mye sikrere og kjappere rute når de skal til Syden.

Gjessene som har fått unger flyr nemlig direkte sørover fra Finnmark til vinterferien i Hellas – en tur de bruker tre-fire dager på.

De som ikke har unger – enten fordi de mislyktes med hekkingen eller fordi de aldri fikk seg en partner å få unger med – flyr i stedet østover til Tajmyrhalvøya i Sibir, så videre langs elven Ob til Kasakhstans steppeland før de runder Svartehavet og til slutt gjenforenes med Finnmarks-kompisene i Hellas.

En ufattelig farlig tur. Det er svært langt og både i Russland og Kasakhstan er gåsejakt svært populært.

«Herr Blå», dverggåshannen som fikk halsring med GPS i Finnmark, har allerede i løpet av de første fire månedene med sender gitt forskerne mye interessant og hittil ukjent informasjon både om bruken av rasteområdet i Porsangerfjorden etter hekkingen, og om høsttrekket langs den vestlige trekkruten til overvintringsområdet i Hellas.
Tomas Aarvak / e-mail
17. september reiste «Herr blå» fra Finnmark. 21. september var han fremme i Hellas hvor han skal tilbringe vinteren sammen med resten av gjengen.
© Norsk Ornitologisk Forening

Fra ti tusen til nesten ingen

Hvorfor denne strafferunden?

Svaret kommer straks. Men først:

Dverggås er sterkt truet av utryddelse i Norge. Frem til 1930-tallet var den vanlig. Minst ti tusen hekket i Norge hvert år. På grunn av intensiv jakt både her og under trekket, kollapset bestanden. For ti år siden hekket bare 15 par i Norge – alle på Finnmarksvidda.

I fjor ringte alarmklokkene kraftig. Bare ett kull med to unger kom på vingene. Var det slutten? Nei da. I år klarte 11 par å få frem tilsammen 35 unger. Mange av dem reiste sørover 18. september og var på plass i Hellas tre dager senere.

Minister vil redde enda flere

En viktig årsak til at det går litt bedre er at dverggåsen er blitt en prioritert art. Det betyr at den har fått en statlig handlingsplan med penger til ymse tiltak. Viktigste tiltak er å skyte rødrev som elsker å spise både gåsunger og egg.

–Selv om årets hekkesesong har gitt flere ungekull, er situasjonen for dverggåsen fortsatt kritisk. Siden den vestlige bestanden bare hekker i Norge, har vi et spesielt ansvar for å redde denne sjeldne fuglen, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

I fjor lykkes bare ett dverggåspar å få frem barn i Finnmark. I år ble det klaff for 11 av 50 par.
Tomas Aavak

– Innsatsen de siste ti årene viser at det er mulig å redde kritisk truede arter, sier han. 13 norske arter har til nå fått egne handlingsplaner. Elvestuen sier det jobbes med en kraftig økning.

Skyter 50–70 rødrev

Fagsjef Ingar Jostein Øien i Norsk Ornitologisk Forening har ansvar for dverggjessene sammen med Miljødirektoratet.

–Det har vært en bra sommer med 35 unger som kom på vingene. Men det var bare 20 prosent av de 50 parene som forsøkte som klarte å få frem unger. Bestanden er fortsatt kritisk truet, sier Øien.

-Men vi er optimister. Vi ser en gradvis økning, sier han.

Som en del av prosjektet skytes det mellom 50 og 70 rødrev i området fuglene hekker hvert år. Det er det viktigste tiltaket.

De som har klart å få frem unger flyr rett sørover til Hellas – gul strek på kartet. De single legger ut på en farefull ferd - følg to av dem langs de røde og blå strekene på kartet.
Norsk Ornitologisk Forening

Til Sibir for å skifte fjær

–Jo færre rødrev, jo færre flyr til Hellas via Sibir og Kasakhstan, sier han.

–Hvorfor?

Hver vår samles de norske dverggjessene på Valdakmyra i Finnmark. Der finner de tilbake til partneren fra i fjor, eller skaffer seg en ny. Så bygger de reir og legger egg ved myrer på Finnmarksvidda.

–I begynnelsen av juli mister alle dverggjess vingefjærene. I hele juli er de ikke flyvedyktige. De som har lykkes med hekkingen blir hos ungene. De som har mislykkes følger gammel tradisjon, og flyr til Tajmyrhalvøya og tar fjærskiftet der. Sannsynligvis synes de det er tryggere å gjøre det der, sammen med flere tusen russiske gjess, enn å gjøre det i Finnmark hvor de er færre gjess sammen, og dermed mer utsatt for ørn og andre trusler, forklarer Ingar Jostein Øien.

Poenget med å skyte rødrev er å gi dverggjessene ro slik at flest mulig velger å gjennomføre fjærskiftet i Finnmark. Da er sjansen for å overleve til neste år dramatisk mye større.
Tomas Aavak

Populært med gåsejakt i øst

Ved å skyte rødrevene håper og tror forskerne at flere dverggjess blir værende i Finnmark, selv om de ikke lykkes med å få unger på vingene.

-Jo lenger vi klarer å holde dem her, jo større er sjansen for at de overlever.

Både i Russland og Kasakhstan er gåsejakt populært. Og selv om disse landene samarbeider om å redde dverggåsen, er det nesten umulig for en jeger å skåne dverggåsen. Den er svært lik andre tallrike gåsearter som tundragås, som det er lov å jakte på, og blander seg med disse.

Det er bare Russland og Norge som fortsatt har hekkende vill dverggås. Norge noen titalls, russerne har to bestander som hver teller noen tusen individer. Men også der har arten gått kraftig tilbake og betraktes som nær truet av utryddelse.

Etter årets vellykkede hekking i Finnmark, sier ornitolog Ingar Jostein Øien at de tror 50 par kan være klare for hekking neste sommer. Og med smågnagerår i sikte, slik at reven får annen mat, kan 2019 bli året som redder dverggåsen.