Norge

-Et sosialt eksperiment

I morgen inntar de første barna rålekre lokaler i Margarin- fabrikken, Norges desidert største barnehage. Fagfolk er skeptiske til å samle 500 barn under samme tak.

Stort blir det for små barn når Margarinfabrikken åpner dørene i dag. Hvorvidt det blir for stort, strides fagfolk. Uteområdet er delt inn i tre «nærområder» som gruppene vil veksle på å bruke, pluss et fellesområde.

Før ble det laget margarin under høye tak. Fra i morgen skal viltre barn fylle den staselige margarinfabrikken på Bjølsen i Oslo. De blir hele 500 når også et nybygg står ferdig. Det totalrehabiliterte bygget kan skilte med lekker design og fasiliteter få kan matche: Innendørs klatrestativ, gymsal, dramarom, forskningsrom, medietek, spisesal. Og selve juvelen: Et flislagt vannlekerom for plask, sprut og søl.

-Det er en sammenheng mellom størrelse og kvalitet. Her får barna unike muligheter for læring de ikke får i små barnehager. Det er også lettere å rekruttere gode fagfolk, sier skolebyråd Torger Ødegaard (H). Han er svært tilfreds med at Oslo er blitt en spydspiss i utviklingen av gigantbarnehager. I løpet av et drøyt år vil Oslo ha hele åtte storbarnehager med plass til mellom 160 og 500 barn.

Skeptisk.

En rekord professor i barnehagepedagogikk ved Høyskolen i Oslo, Berit Bae, ikke ser noen grunn til å være stolt av.

-Vi vet ikke mye om dette, og vi er mange fagfolk som mener barna blir utsatt for et gedigent sosialt eksperiment, sier professoren.

Ifølge Bae vet man at store barnehager, og spesielt såkalte basebarnehager, krever enormt mye organisering og logistikk for å få kabalen av mennesker og spesialrom til å gå opp.

-Noe av tanken er mer fleksibel bruk av både personalet og rom. Men spesielt for de yngste er det ikke viktig med mange store rom eller mange voksne. De trenger venner og tilgjengelige voksne de kjenner.

Bae legger ikke skjul på at meningene om storbarnehagene er delte i fagmiljøet, og at tilhengerne spesielt trekker frem mulighetene for læring.

-Men jeg er mest opptatt av hvordan de menneskelige relasjonene påvirker barns læring. Da er jeg skeptisk til hvor bra dette blir for barna.

Vet ikke

Hun får delvis følge av sin kollega Thomas Moser ved Høyskolen i Vestfold. Han evaluerte den første «gigabarnehagen», Sofies Hage. Han er lite glad for at byrådet brukte den som bevis på at «Big is beautiful». Moser oppsummerer at Sofies Hage på flere måter fungerte bra, men at det ikke er noe grunnlag for å si at størrelse i seg selv hverken er positivt eller negativt.

-Men ett eller annet sted går det jo en kritisk grense for størrelse. Vi har bare ikke erfaring fra så store enheter som Margarinfabrikken og kjenner ikke kostnadene. Jeg vil ikke forhåndsdømme, men utfordre Oslo kommune til en grundig evaluering. Og eventuell justering.

Ikke prøvd før

Toppsjef på Margarinfabrikken, Line Brandt, er vel kjent med kritikernes innvendinger.

-Også mange foreldre er skeptiske til å begynne med. Men når de hører hvordan alt skal organiseres, og at barna får trygge rammer, forsvinner skepsisen. Samtidig er vi ydmyke til at vi ikke har prøvd dette før, sier hun. Hun understreker at målet er at barn og foreldre skal oppleve at de går i en liten barnehage, men med helt spesielle muligheter.

-Egentlig skal de bare forholde seg til de fire basene i sin egen etasje, ikke til at det blir 500 barn totalt.

Skolebyråden er uansett trygg på suksess: –Det er typisk tradisjonalistene å tenke at stort er farlig!

Barna i Margarinfabrikken får store lekearealer.
Vannlekerommet blir trolig et av de mest populære rommene i den lekre barnehagen. Enhetsleder Line Brandt tror kritikerne bommer når de spår uoversiktlige forhold og utrygge barn.