Norge

Fem år etter 22. juli-terroren: Nå kan politihelikoptrene brukes av skarpskyttere

I 2011 kalte politiet det «helt uaktuelt» å bruke politihelikopteret som et skarpt verktøy. Nå, fem år etter 22. juli-terroren, er de godkjent som plattform å skyte fra.

- Uaktuelt å bruke politihelikopteret som et skarpt verktøy. Det kan ikke brukes til innsetting av mannskaper i et skarpt oppdrag eller som ildstøtteplattform, sa politiet etter terrorangrepet i 2011. Fem år senere kan det nå skytes fra politiets helikoptre. Foto: Kleiven, Paul / NTB scanpix

  • Andreas Bakke Foss
    Journalist

Det skulle ha vært bemannet året rundt. Men 22. juli 2011, da Norge trengte det som mest, var politiets eneste helikopter satt på bakken for å spare penger. Mannskapet var sendt på ferie.

Klokken 17.21 den regntunge fredagen for fem år siden drepte terroristen sine første ofre på Utøya. Da hadde han allerede sprengt regjeringskvartalet i filler.

Først klokken 21.08 samme kveld var politiets helikopter i luften, nesten seks timer etter Anders Behring Breivik startet sitt terrorangrep.

Et av Forsvarets helikoptre på bakken ved Storøya i Tyrifjorden, der redningsmannskapene samlet seg. I bakgrunnen politihelikopteret. Bildet er tatt ved 22-tiden fredag 22. juli 2011. Foto: Hans O. Torgersen, Aftenposten

Stabsjef 2011: Kan ikke brukes til å skyte fra

I ukene etter angrepene fikk politiet kraftig kritikk for at helikopteret var satt ut av spill, godkjent av politimesteren.

Johan Fredriksen, stabssjef i Oslo politidistrikt, sa til Aftenposten en måned etter terrorangrepet at det aldri var aktuelt å sette inn politiets helikopter over Utøya.

– Det er helt uaktuelt å bruke politihelikopteret som et skarpt verktøy. Det kan ikke brukes til innsetting av mannskaper i et skarpt oppdrag eller som ildstøtteplattform (skytter i helikopteret, red.anm.), sa Fredriksen da.

Stabssjefen understreket at «helikopteret ikke kunne reddet liv på Utøya».

Først klokken 19.16, tre timer og 50 minutter etter at bilbomben gikk av i regjeringskvartalet, ble det gitt beskjed fra Spesialseksjonen om at de som kunne fly helikopteret, måtte avbryte ferien. Klokken 21.08 lettet helikopteret fra basen på Gardermoen. - Det ideelle hadde vært at de om mulig hadde vært varslet tidligere tross ferieavvikling, sa Johan Fredriksen, stabsjef i Oslo politidistrikt til Aftenposten i august 2011. Her fra en pressekonferanse seks dager etter terrorangrepet. Foto: JONATHAN NACKSTRAND / AFP

Nå i 2016: Kan brukes til å skyte fra

Etter 22. juli fikk politiet i Norge døgnbemannet helikoptertjeneste. Men helikoptrene har så langt ikke vært godkjent for å brukes som ildstøtteplattform (ISP) for en skarpskytter.

Før nå. Både justis- og beredskapsministere Anders Anundsen (Frp) og Oslo politidistrikt bekrefter nå at politihelikoptrene har fått sertifisering slik at mannskaper fra politiets beredskapstropp kan skyte fra helikoptret (ISP).

Oslo-politiet påpeker at dette er som et «supplement» og at dette primært skal løses som tidligere, med ressurser fra Forsvaret, etter en bistandsanmodning.

Etter det Aftenposten kjenner til kom bestillingen på sertifisering fra Politidirektoratet.

Anundsen: En styrking av muligheten for bruk

– Spørsmålet er om vi skal ha politihelikoptertjenesten som den er i dag, eller om vi skal utvikle den mer og inkludere transportkapsitet, sier Anders Anundsen (Frp), justis- og beredskapsminister. Foto: Jan Tomas Espedal, Aftenposten

– Det er riktig at de har fått ISP-kapasitet, sier Anders Anundsen til Aftenposten.

Han mener utfordringen med dagens politihelikopter er at det ikke er laget for transport.

– Det er først og fremst en overvåkings- og observasjonsplattform. Det har liten kapasitet til å transportere noe annet, men nå kan det også brukes som ildstøtteplattform. Det er en styrking av muligheten for bruk, sier han.

Mener «løftekapasitet» er svakt punkt

Helge Mehus, sjef for Beredskapstroppen,sa tidligere i juni til A-magasinet at Beredskapstroppens svake punkt fem år etter terrorangrepet, er løftekapasitet all den tid beredskapstroppen ikke har dedikerte helikoptre.

Anundsen sier de sammen med Politidirektoratet nå jobber med å vurdere om politiet skal få utvidede helikopterressurser, eller om de skal måtte belage seg på bistand fra Forsvaret.

– Spørsmålet er om vi skal ha politihelikoptertjenesten som den er i dag, eller om vi skal utvikle den mer og inkludere transportkapasitet. Vi ser på mulighetrsommet i nært samarbeid med Politidirektoratet, sier Anundsen.

Helge Mehus er sjef for Beredskapstroppen. 22. juli 2011 var han styrkens taktiske leder. - Det vanskeligste for meg i etterkant var erkjennelsen av at 77 mennesker mistet livet den dagen. Vi er en enhet som er spesialtrent for å forhindre at nettopp dette skjer. Både som enkeltpersoner og som styrke var vi sterkt preget av det som skjedde i etterkant, sa Mehus til A-magasinet denne måneden. Foto: Stig B.Hansen

– Tenker du det er viktig at beredskapstroppen får eget helikopter til transport?

– Jeg tror det er viktig at vi utnytter samfunnets ressurser på en best mulig måte slik at vi får kapasiteter til politiet i størst mulig grad også flere steder enn bare i Oslo, sier Anundsen.

– Nå har vi den avtalen med Forsvaret, som bidrar til det, og jeg mener den er god. Den sikrer den kapasiteten som er nødvendig for beredskapstroppen i dagens situasjon, sier Anundsen.

Allerede på denne pressekonferansen 25. juli 2011 på politihuset i Oslo fikk politiet spørsmål om hvorfor politihelikopteret kom så sent i luften. Fra venstre Oslo politidistrikts stabssjef Johan Fredriksen, visepolitimester Sveinung Sponheim, daværende politidirektør Øystein Mæland og daværende sjef for Kripos Odd Reidar Humlegård (nå politidirektør). Foto: Vegard Grøtt/ Scanpix

Han sier det blir viktig å kunne transportere spesialressursene fra det kommende beredskapssenteret rundt omkring.

– Det er de vurderingene vi nå er inne i, sier han.

– Det dere vurderer er om de skal få egne ressurser eller om det skal måtte belage seg på andre?

– Ja, og i hvor stor grad de skal få egne ressurser i forhold til forsvarets kapasiteter. Hvor stort behovet er fra 2020, sier han.

Politidirektoratet ønsker seg tre nye og vesentlige større helikoptre enn dagens.

Les mer om

  1. 22. juli
  2. Utøya
  3. Anders Behring Breivik
  4. Oslo

Relevante artikler

  1. NORGE

    Han ledet politiets beredskapstropp 22. juli 2011. Fremdeles mener han at antiterrorarbeidet i Norge har store svakheter.

  2. NORGE

    Det første av de nye politihelikoptrene er på plass

  3. A-MAGASINET

    Han drepte i tjeneste for politiets beredskapstropp. Ingen får vite hvem han er.

  4. NORGE

    I nesten seks år har de vært tause. Nå forteller politifolkene for første gang om de avgjørende minuttene i den omstridte Utøya-aksjonen.

  5. KRONIKK

    Forsvaret kunne gjort mer 22. juli 2011

  6. NORGE

    Dette er et av politiets viktigste senter ved store kriser: I store deler av døgnet har det én person på jobb.