I 1979 fløy romsonden Voyager 2 forbi planeten Jupiter. I farten knipset den bilder av månen Europa. Og bildene overrasket forskerne. Månen var så flat i topografien at det så ut som om landskapsformasjonene var malt på overflaten.
Oppdaget i 1610
Månen Europa ble oppdaget av Galileo Galilei allerede i 1610 — og 380 år senere sendte NASA en sonde med hans navn mot planetsystemet. Den tok nye bilder av Europa, og data sonden sendte tilbake til Jorden, har gjort ismånen Europa hetere enn noen gang. For få dager siden offentliggjorde NASAs Jet Propulsion Laboratory et «remastered» (gjenskapt og forbedret) bilde av Europas overflate - og en video om mulighetene for å finne liv i dypet av månen.
Se den nye videoen om Europa her
Dype hav under iskappenEuropa ligger så nær kjempeplaneten Jupiter at den er sterkt påvirket av planetens gravitasjon. Kreftene får Europas indre til å røre så mye på seg at det oppstår friksonsvarme som smelter de nederste islagene. Forskerne føler seg derfor helt sikre på at det under iskappen finnes flere kilometer dype hav. De lange, mørke sporene som krysser overflaten i alle retninger, er antagelig flytende vann som har nådd overflaten gjennom sprekker i islaget.
I desember 2013 rapporterte NASA om leirelignende mineraler på overflaten. Disse observasjonene kan også tyde på at det finnes organiske materialer, mener forskerne — og de tror at havene under overflaten er det beste stedet å lete etter utenomjordisk liv i vårt solsystem.
Både ESA og NASA vil til Europa
Foreløpig er det ikke vedtatt konkrete ferder for å utforske Europa, men både den europeiske romorganisasjonen ESA og amerikanske NASA har planer. ESA med sin Jupiter Icy Moon Explorer (JUICE) i 2022, og NASA med Europa Clipper omtrent på samme tid.
Forskerne ønsker imidlertid å lande på selve Europa og sende ubemannede og fjernstyrte undervannsfarkoster ned gjennom islaget og ned i havene.
Andre ismåner som er av interesse fordi de har samme muligheter for hav under overflaten, er Ganymede, Callisto og Enceladus.
Les også:
Hør lyden av Philae som lander på kometen