Ukjent storebror ser deg

Ikke hørt om Helfo? De kan ha hørt om deg. For å forsikre seg om at 24 milliarder trygdekroner ikke havner i feil lommer, sjekker Helfo tusenvis av pasientopplysninger. Datatilsynet er bekymret.

Ting du snakker med legen din om, kan dukke opp hos Helfo når de sjekker tusenvis av pasientopplysninger i jakten på svindlere.

Opplysninger du gir legen kan havne hos Helfo. De henter inn noen få hele journaler og en mengde enkeltopplysninger hvert år. Mens de som vil sjekke finansopplysningene dine er pålagt å varsle deg, blir ingen varslet når Helfo sjekker helseopplysninger.

Sannsynligheten for at det sitter en saksbehandler og vet alt om deg og din helsetilstand, er kanskje ikke så veldig stor, men den eksisterer. For der ligger Helfos hovedkvarter.

Institusjonen er lite kjent. Helfo, som ble utskilt fra Nav 1.januar i år, står blant annet for utbetaling av alle helserefusjoner. I fjor gikk det 23,2milliarder kroner fra Tønsberg og inn på konti til apoteker, leger, tannleger og andre behandlere.

I denne strømmen er det helt sikkert noen som forsøker å svindle til seg trygdekroner.

– Det er ikke mange, i fjor gikk vi til anmeldelse tre ganger. Det blir litt flere i år. Men det er uansett viktig at vi har en reell kontrollfunksjon. Ikke for å avsløre og ta folk, men primært for å rettlede og sørge for at alle får det de har rett på, sier Helfo-direktør Kjell Arne Knutsen.

Personvern

Noen kontroller foretas på mistanke om svindel, men de fleste er forebyggende stikkprøvekontroller. Det er lett å enes om at formålet er godt, men det er også lett å se at arbeidet er problematisk i forhold til personvernet.

– Det er vi også veldig oppmerksom på, og derfor ønsker vi ikke mer informasjon enn det vi trenger for å utføre våre kontroller, sier Knutsen.

– Bare unntaksvis henter vi inn hele journaler, men det er først når vi har en klar mistanke om at det forekommer misbruk. I fjor hentet vi inn færre enn fem hele journaler. Vi nøyer oss med å få informasjon om akkurat de forholdene vi skal kontrollere. Hvor mange journaler vi henter enkeltopplysninger fra, vet jeg ikke.

— Bør bli informert

Aftenposten har opplysninger som tyder på at det er mye mer enn 1000 i året. En som kjenner systemet godt, og som lenge har irritert seg over «lemfeldig behandling av journal- og personalopplysninger», blir ikke beroliget av at det bare er noen få hele journaler som hentes inn:

– Det kan stå mye sensitivt også i deler av journaler, sier vedkommende som ønsker å være anonym.

– Et minstekrav burde være at pasientene blir informert om at de blir kontrollert.

Bekymret

Og det er Datatilsynet enig i.

– Utgangspunktet for all innhenting av pasientinformasjon er at pasienten skal bli informert, sier seniorrådgiver Cecilie L.B.Rønnevik.

– Betyr det noe om en saksbehandler får innsikt i min tannlegejournal, hvis det kan begrense trygdesvindel?

– Det er viktig at du har tillit til at andre ikke får vite det du forteller din lege eller tannlege. Har du ikke det, forteller du kanskje ikke hele sannheten, og det kan det få alvorlige konsekvenser, sier Rønnevik.

Helfo mener at det er juridisk dekning for å hente inn deler av pasientjournaler uten å varsle pasientene:

– Det er meget begrensede deler vi trenger for å utøve vår kontroll. Vi henter inn så lite som mulig. Det er helt nødvendig, og vi har hjemmel i loven for å gjøre det, sier Helfo-direktør Kjell Arne Knutsen.

Ingen har oversikt

Vi trekker bankkortet, passerer en bomring eller et overvåkingskamera, bestiller flybilletter eller går ut døren på jobben.

Overalt sitter det små storebrødre som vet noe om oss. Omfanget av kartleggingen er det ingen som kjenner.

– Alle som behandler personopplysninger har plikt til å melde fra til oss. Men vi har ingen tall på hvor mange opplysninger som samles inn eller er lagret, sier seniorrådgiver Cecilie Rønnevik i Datatilsynet.

– Det er vel forskjell på opplysninger om hva slags pålegg jeg kjøper, og om jeg virkelig er behandlet for gonoré?

– Ja, og derfor stiller vi strengere krav til behandling av det som defineres som sensitive opplysninger. Ved siden av opplysninger om helse gjelder det blant annet opplysninger om etnisitet, politisk oppfatning, straff og fagforeningstilslutning – som i enkelte land er sensitivt. Men det gjelder ikke økonomiske opplysninger, sier Rønnevik.