Norge

Gullkullet beholder kommandoen

Dagens forsvarssjef var den beste. Morgendagens var kullets James Bond. Hils på det som kanskje er tidenes gullrekke fra Forsvarets krigsskole.

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Linderud i Oslo 1979. 47 kadetter avbildes i sine stasuniformer. På kullbildet der kadettene på krigsskolen er samlet er en mørkhåret kar avbildet langt nede til venstre. Han ser utfordrende inn i kamera, med en skeptisk, nesten arrogant trekning i munnviken. Det er Sverre Diesen, som om en knapp uke går av som Norges forsvarssjef. Nesten nederst til høyre er en lyshåret kar med sideskill preget av stundens alvor. Det er Harald Sunde, han som skal ta over etter Diesen.

Det skal aldri ha skjedd før at to fra samme krigsskolekull når til topps i Forsvaret. Men det stopper ikke der. På minnebildet fra 1979 kan Bernt Iver Ferdinand Brovold og Jon Berge Lilland skilte med to usedvanlig fyldige kadettbarter. Trønderen Brovold, i dag generalmajor, har nettopp tatt over som sjef for Forsvarets nye, operative hovedkvarter i Bodø, mens Lilland, også han generalmajor i dag, inntil nylig var sjef for Hærens styrker.

Les mer under bildet.

På raden under Sunde figurerer Arne Bård Dalhaug, nok en senere generalmajor, som lenge var Diesens nære medarbeider som sjef for Forsvarsstaben i Oslo. Ikke langt unna Diesen er den foreløpig siste blant kullets senere generaler avbildet, Kjell-Ove Orderud Skare, som i dag tjenestegjør i USA.

Diesen suverent best

I april trykket Forsvarets Forum minnebildet og intervjuer med 79-kadetter som i dag er ansatt ved krigsskolen. De kunne fortelle at Diesen var den suverent beste i 79, meget kunnskapsrik og en glimrende analytiker. Allerede den gang mente han at Forsvaret burde øke andelen av profesjonelle soldater.

Sunde beskrives som kullets James Bond, etter at han åpnet et Nordisk kadettstevne på Linderud med å komme dumpende i fallskjerm, millimeterpresist på oppstillingsplassen.

Brovold ble kullets mester i stille lengde med oppakning, ifølge en av de muntrere historier fra 1979. Han var så sliten under siste dag av et stridskurs at kameratene grep fatt i ham, på satsstreken, og bar ham av gårde.

– Det var ingen grå masse det der, konstaterer Tryggve Tellefsen (68) overfor Aftenposten. Han var avdelingsforstander for 79-kullet, en militærfaglig sjef som fulgte kadettene døgnet rundt.

Målbevisste

– De viste allerede den gang at de ville noe med sin utdannelse, uten at noen var strebertyper. Det var en fargerik gjeng, ikke bare som skøyerfanter. Mange av dem var reflektert, glad i debatter, de godtok ikke alt de fikk presentert uten videre. At mange var såpass profilerte, fikk de andre til å stå på. Det var også en sjeldent sammensveiset gjeng, sier Tellefsen.

Han husker Diesen som en ener, men han hadde også fordel av å være rundt fem år eldre enn kullkameratene, og han hadde studert til sivilingeniør ved høyskolen i Trondheim.

– Også Sunde hadde veldig gjennomtenkte holdninger. Når han sa noe, var det ikke impulsivt, men solid og ordentlig. En klar ledertype som de andre fikk tillit til, sier Tellefsen.

Samling i høst

Sverre Diesen svarer med å skryte tilbake av Tellefsen og hans forstanderkollega Roar Haugen.

– De var utpregede personligheter og ble nok rollemodeller for oss. Det var ikke tilfeldig at begge selv ble generaler. Samtidig var vi et kull med overskudd, motivasjon og interesse over middels. Alle dro hverandre med, i klasserommet, ute i felten og på idrettsbanen, sier han.

– Kom du selv ekstra tett på noen?

– Vi ble forlagt alfabetisk. Jeg ble nabo med Arne Bård Dalhaug og utviklet et nært kjennskap. Også Sunde ble jeg veldig godt kjent med. Vi gikk i samme 12-manns klasse.

– Holder dere kontakten?

– Det gjør vi, det blir ny kullsamling nå i høst, sier Diesen.