Fagfolk advarer mot gale ADHD-diagnoser

Tusenvis av barn henvises til psykiatrien med ADHD-mistanke. Knapt en tredjedel ender opp med diagnosen.

Hit, til utrederne i barne— og ungdomspsykiatrien (BUP) i Asker, kommer det stadig barn for å bli sjekket for ADHD.

— Ofte er det adferdsvansker og konsentrasjonsvansker barna blir henvist for. Av dem er det ca. en tredjedel som får diagnosen ADHD, sier klinisk pedagog Åse Egge ved BUP i Asker.

Flest gutter

Situasjonen er betegnende for hele landet. Langt flere henvises for ADHD enn dem som faktisk viser seg å ha det.

I fjor ble rundt 14000 barn henvist til psykiatrien. Ca. 6000 – eller 40 prosent av dem - kom på grunn av ADHD-symptomer.

Blant gutter i alderen syv til tolv år var andelen enda høyere. Nesten 60 prosent av henvisningene gjaldt konsentrasjons- eller adferdsvansker, viser tall fra Norsk pasientregister.

Likevel fikk knapt en tredjedel av de henviste barna diagnosen ADHD etter endt utredning, ifølge tall fra et utvalg poliklinikker.

- Sekkebetegnelse

Flere behandlere Aftenposten har snakket med, advarer mot at ADHD er blitt en for enkel merkelapp å sette på barn. Mange forteller om skoler som nærmest krever diagnosen stilt slik at urolige elever kan få medisin.

Symptomene på ADHD er konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet. Problemet er at dette også kan være helt vanlige reaksjoner på andre ting.

— Barn mellom 6 og 12 år reagerer ofte med uro og konsentrasjonsvansker når de har det vanskelig. Da kan de teoretisk oppfylle kriteriene for ADHD, sier avdelingsoverlege ved Furuseth BUP, Marianne Kveldstad.

Hun får støtte fra psykolog Lene Løkken ved Tøyen BUP, som mener ADHD er blitt en «sekkebetegnelse for ikke-fagfolk».

- Problem

I Agder må utredere avvise «en god del» ADHD-henvisninger hvor det åpenbart ikke er noe i veien med barnet.

— Vi får mange henvisninger om utredning av ADHD. Disse representerer bortimot 50 prosent av alle henvisninger til oss. Ofte kommer det foreldre hit som er veldig fortvilte, fordi læreren har sagt at barnet har ADHD fordi det er urolig, sier spesialrådgiver Roy Madsen ved BUP i Kristiansand.

Madsen mener alle henvisningene er et problem fordi det skaper unødig arbeid og unødige bekymringer hos foreldre og barn.

— Det er jo ikke lykken på jord for et barn å bli fortalt at «deg er det noe gærent med som gjør at du skal utredes og behandles», sier han.

Mer presise

Psykolog Kirsti Jørgensen ved Nordlandssykehuset har fulgt utviklingen i ADHD-diagnoser nøye. Hun forteller at det knapt ble henvist barn med spørsmål om ADHD tidlig på nittitallet, men at det har vært en formidabel økning siden.

De siste årene mener hun imidlertid at utredere i spesialisthelsetjenesten er blitt mer kritiske i gjennomgangen av henvisningene, og mer «presise i diagnostiseringen».

Også Roy Madsen i Kristiansand mener å spore en økende bevissthet i BUP.

— For noen år tilbake var det nok mange flere som fikk diagnosen av dem som ble henvist. Det kan handle om at terskelen for henvisninger er blitt lavere og at vi er blitt mer bevisst på at disse henvisningene må vurderes veldig nøye, sier han.

- Sender for mange

Professor Willy Tore Mørch mener flere ADHD-henvisninger fører til at for mange får diagnosen. Medisinbruken har økt med 80 prosent på seks år.I fjor fikk 16.788 barn medisin for ADHD. Medisinbruken har økt de siste ti årene. Bare siden 2004 har over 80 prosent flere barn fått medisiner.

Professor i psykologi og familierådgiver i Aftenposten, Willy Tore Mørch, mener økningen har sammenheng med at så mange barn blir henvist til utredning.

— Vi sender for mange barn til ADHD-utredning, sier Mørch. Han mener dette fører til at for mange barn får diagnosen.

– Det er ikke slik at det er blitt flere barn med ADHD, vi er bare blitt mer opptatt av å utrede for ADHD. Da er det en del som får diagnosen som nødvendigvis ikke skulle hatt den. Det er en overdiagnostisering, sier Mørch.

Han kaller ADHD en «bekvem diagnose».

— Da er det barnet det er noe galt med. Så slapper foreldrene mer av med sin egen oppdragelsespraksis, sier Mørch.

- Ikke sukkertøy

Professoren advarer imidlertid mot å tro at såkalt vanskelige barn blir bra så lenge de får en diagnose og medisiner.

— Medisiner må bare komme som et eventuelt supplement til psykososial oppfølging fra foreldre og lærere. Hvis ikke forsterkes problemene, sier han, og viser til foreldrekurs på BUP som han mener bør være førstevalget foran medisiner.

Medisinene mot ADHD inneholder amfetamin. Vanlige bivirkninger er manglende matlyst og søvnvansker.

— Det er ikke akkurat sukkertøy, sier pappaen til en jente på 12 år med ADHD. Foreldrene har tatt henne av medisineringen, fordi det ikke hjalp.

I stedet har foreldrene lært å håndtere og snakke med datteren på en annen måte med kurs i Asker. Pappaen forteller om svært gode erfaringer med foreldrekurset.