Pris for ett ekstra leveår: maks 425.000 kroner

I Storbritannia nektes pasienter behandling som overstiger en viss sum hvert år. En slik grense er underveis også i Norge.

Hvor mye penger skal samfunnet bruke på å forlenge ditt liv med ett år? Det spørsmålet blir stadig oftere stilt når helsemyndighetene i Norge avgjør hvem som skal nektes ny og dyr behandling. I Norge er det introdusert en grense på ca. 425.000 kroner, men temaet er svært kontroversielt.

Storbritannia har gått i spissen for å etablere en slik grense. En behandling som gir ett, godt leveår ekstra kan maksimalt koste 350.000 kroner. Det må offentlige sykehus og leger følge. Tankegangen er også på vei inn i Norge.

– Det har vært ganske fritt frem i Norge. Legerollen har vært tolket slik at det ikke skal stå på penger. Men også i Norge har en slik grense vært førende for vedtak og diskusjoner de siste fem årene, sier Berit Mørland, sekretariatsleder for Rådet for kvalitet og prioritering, som ble etablert i 2008.

Tallet 425.000 kroner ble vedtatt av Finansdepartementet i 2005, men er ikke bindende.

– Det ligger en føring i retningslinjene fra Finansdepartementet. Rådet har hatt dette nivået i bakhodet i mange saker, spesielt når det gjelder ny kreftmedisin, sier Mørland.

Grensen på 425.000 har ikke vært debattert utenfor fagmiljøene.

– Utenom noen helseøkonomer er det ingen i Norge som har turt å si offentlig at det finnes en grense, sier seksjonssjef Kristin Svanqvist i Statens Legemiddelverk.

De vurderer hvilke legemidler det offentlige skal betale for. I enkelte tilfeller blir høy pris og liten effekt avgjørende for at nye medikamenter ikke kommer i bruk. Nexavar, et medikament mot avansert leverkreft, fikk nylig nei. Det var stor usikkerhet om effekten, og prisen på 680.000 kroner for å «vinne» et leveår ble vurdert som for høy. Medisinen ville hjulpet 50–100 mennesker i Norge. Det er ingen andre alternativer på markedet.

Rådet for kvalitet og prioritering skal på mandag behandle om sjeldne sykdommer skal kunne koste betydelig mer enn grensen på 425000. Også andre spørsmål gjenstår.

– En vanskelig debatt vi ikke har tatt, er om vi skal være villig til å betale mer for å forlenge livet for unge enn for gamle, sier Mørland.

Grensen på 425.000 «brytes» i mange tilfeller i dagens helsevesen. Det bekrefter en en rekke leger Aftenposten har vært i kontakt med.

Helse og penger — spørsmål og svar

Hvorfor har ikke Norge råd til «alt» innen helse i fremtiden?

Nye behandlingsmetoder koster stadig mer. Det blir flere eldre, og de koster helsevesenet mye mer. Og statsbudsjettet vil neppe vokse så kraftig fremover som i det siste tiår.

Hvor kraftig blir «eldrebølgen»?

Antall personer over 80 år ventes å øke fra 190.000 i 2000 til nesten 320.000 i 2030. Personer over 80 år koster helsevesenet mer enn 3,5 ganger mer enn 50- til 64-åringer.

Hvor mye penger bruker Norge på helse?

Vi bruker allerede mye, nesten 10 prosent av BNP. Kun Sveits, Luxembourg og USA bruker mer pr. innbygger.

Hvor mye har bevilgningene til helse vokst?

I Norge er helseutgiftene doblet på under ti år. Siden 1970 har helseutgiftene vokst mye raskere enn den norske økonomien.

Hva går pengene til?

Sykehusene står for over halvparten av utgiftene. Nye behandlingsmetoder er den viktigste årsaken til veksten. Høy lønnsvekst har også bidratt sterkt i Norge. Demografiske endringer har stått for en svært liten del av veksten.

Kan veksten fortsette?

Neppe, selv om antall eldre øker mye. Med dagens vekst vil helse spise opp en fjerdedel av økonomien i 2050 (mot 10 prosent i dag). Det tror få er mulig.

Hvor mye av regningen tar det offentlige?

Det offentlige står for 84 prosent av de totale helseutgiftene. Her er Norge i verdenstoppen.

Kilder: SSB, SINTEF Helse, OECD,

Helsedirektoratet, Regjeringen.no