Norge

Film. Historien om den stammende kongen

En australsk immigrant og en uvillig konge som stammet. Kong Georg VIs taleproblem måtte bare en dag nå filmlerretet.

Kong George VI og dronning Elizabeth (Dronning-moren) i Buckingham Palace i 1948. FOTO: TOPHAM PICTUREPOIN/SCANPIX¿ Royalty

  • Cato Guhnfeldt

Den britiske skuespilleren Colin Firth er Oscar-nominert for sin rolle som den stammende kong Georg VI i filmen The Kings Speech. Vinner han prisen, bør han dele den med to personer: en australsk immigrant, Lionel Logue som slo seg ned som ufaglært stemmepedagog i London i 1924. Og kong Georg VI selv, Storbritannias konge under 2. verdenskrig, far til dagens dronning Elisabeth II. For begge ytet i sin tid en innsats som neppe står tilbake for den Firth som skuespiller har utført foran filmkameraet.

Heldigvis var det ikke daværende prins Albert (senere George VI), hertugen av York, som i 1920-1930-årene var edslet til å bli konge av Storbritannia, derimot hans bror Edvard. Og alt var trygt så lenge kong George V satt på tronen. Men tryggheten tok brått slutt med kongens død i januar 1936.

Riktignok overtok Edward tronen. Men 327 dager senere abdiserte han for å kunne gifte seg med amerikanske og fraskilte Wallis Simpson. Parallelt med den største skandalen i kongehusets nyere historie ble prins Alberts mareritt til virkelighet. Et kongsemne som stammet skulle bli konge mot sin vilje, tre inn i et liv fylt av hilsningstaler, innvielsestaler, radiotaler, bordtaler, skåltaler, for ikke å snakke om konversasjon. Men først og ikke minst: hvordan ville kroningen i Westminster Abbey gå? Ville han som nybakt kong Georg VI bli til latter for en hel nasjon?

En begavet immigrant

Fra åtteårsalderen av hadde prins Albert, populært bare kalt Bertie, et alvorlig taleproblem. Han ikke bare begynte å stamme, men slukte etter hvert hele stavelser uten å produsere en lyd. Han kunne binde slutten av ett ord sammen med begynnelsen på det neste. Å uttale konsonanter som «k», «c» og «q» var nærmest uoverkommelig. Selv faren hadde problemer med å forstå sønnen. Som voksen gjennomførte han sin første offentlige tale på Wembley i oktober 1925, med opphold på alle de gale stedene samtidig som både tunge og kjever kjempet frenetisk i et forsøk på å spytte budskapet ut. Et personlig nederlag ble kimen til folkesnakk i alle lag av folket. Over natten kom ryktene om at Bertie var dum.

Colin Firth som Kong Georg VI. Han hadde store talevanskeligheter. FOTO: SF NORGE

Prinsen forsto han trengte hjelp. Året etter kontaktet hoffet australske Lionel Logue som nettopp hadde etablert praksis i nr. 146 Harley Street, to år etter sin ankomst til Storbritannia med kone og tre sønner. Riktignok hadde Logue ingen formell utdannelse som talepedagog. Men egne studier kombinert med sunn fornuft og en rolig, analytisk karakter, var god nok kompensasjon. Etter 1. verdenskrig hadde han bl.a. hjulpet sjokkskadede australske soldater å gjenvinne en tapt taleevne. Talepedagogikk var på denne tid knapt et fag. Bare noen tiår tidligere behandlet leger folk som stammet ved å skjære i tungen. Flere døde. En lege mente det å danse i en ballsal var beste behandling.

To likemenn

Prins Albert ble presset til å kontakte Logue av sin unge kone, Elizabeth Bowes-Lyon, i nyere tid bedre kjent som dronningmoren. Hun kjente bare så altfor godt til ektemannens nerveproblemer og sinneutbrudd når stammingen tok overhånd. Når hennes Bertie reiste seg for å svare på en middagsskål, kunne hun gripe så hardt rundt bordkanten at knokene hvitnet.

Logue ble den tiende taleeksperten prinsen ba om hjelp av. Men Logue ble den første som insisterte på at prinsen skulle komme til ham på hans kontor og ikke omvendt. Baktanken var at han ville prinsen skulle vise initiativ. Og da Albert innfant seg, insisterte Logue på å kalle prinsen Bertie, at han måtte slutte å røyke, og at de alltid skulle møtes på hans kontor. Dessuten veddet han en shilling med prinsen på at han skulle få ham til å lese høyt uten å stamme. Under den neste halvannen time ble grunnlaget for et gjensidig vennskap lagt. Prins Albert fortalte Logue åpent om hvordan han under oppveksten alltid hadde stått i skyggen av sin mer sjarmerende og selvsikre bror Edward, øremerket til å overta tronen. Logue på sin side nådde raskt frem til en diagnostikk av prinsen. Blant annet gnisset han tenner, lukket halsen og brukte bare øverste del av lungene, aldri mellomgulvet. Logue forsto også raskt at faren, kong George, ikke hadde gjort livet enklere ved stadig å bjeffe ’kom nå ut med det’ når sønnen stammet.

Mangeårig behandling

Prins Albert måtte love å utføre pusteøvelser en time hver dag, gurgle varmt vann og uttale alle vokalene kontinuerlig i minst 15 sekunder foran et åpent vindu. I løpet av de neste par årene lot prinsen behandlingen gå foran alle offisielle oppdrag. Bare i løpet av to måneder besøkte prinsen Logue hele 82 ganger. Og behandlingen ga resultater. I 1927 gjennomførte prinsen en seks måneder lang verdensomseiling. Fra Panama skrev han takknemlig tilbake til Logue og fortalte at han hver kveld under middagen om bord utbrakte «kongens skål» uten å få problemer med «k»-en. Hans tale ved åpningen av Australias parlament i Canberra forløp nærmest feilfritt.

Et bilde av Lionel Logue ligger under kong George IVs avtalekort for behandling av kongens talevanskeligheter. FOTO: SUZANNE PLUNKETT/REUTERS SUZANNE PLUNKETT

Etterhvert ble Logue og hans kone invitert til selskaper i Buckingham Palace, Windsor slott og på Sandringham. Innimellom fortsatte behandlingen, blant annet med tungeøvelser og uttale av intrikate setninger, ikke ulikt dem professor Higgins ber gatepiken Eliza uttale i musikalfilmen My Fair Lady. Enkelte snarveier ble benyttet. I taler prinsen skulle holde ble ofte nøkkelord som startet på en konsonant erstattet med alternative ord.

Opptak av tale.

Prins Albert startet således ikke på helt bar bakke da broren abdiserte. Mange kjente til Lionel Logues innsats i kulissene. Men en bordtale er en ting, en innsettelsesseremoni og kroning i Westminster Abbey, med påfølgende radiotale til hele det britiske folk, noe helt annet. En hel måned i forveien øvde kongen med Logue på setninger og ord. Logue endret på flere punkter kongens tale som det ble tatt flere opptak av. Som en reserveløsning ble en versjon sydd sammen av de beste deler av opptakene og kopiert på en grammofonplate. Bare seks dager før kroningen mislyktes kongen med uttalen av flere ord og ble nesten hysterisk. Hans kone klarte å roe ham. Og kroningen 12. mai 1937 ble en suksess. Elleve års innsats av en australsk immigrant og en hardt prøvet prins hadde båret frukter.

Mistet stemmen.

Med Elisabeth ved sin side skulle kong Georg VI bli et samlende symbol for britene under 2. verdenskrig. De oppsøkte bombeofre i Øst-London og Coventry, og inspiserte stadig egne og allierte avdelinger. Mange ganger under krigen talte kongen i radio til sitt folk, alltid med Logue ved sin side. Kongen ble aldri helt kvitt sitt stemmeproblem, men klarte å håndtere det i sitt virke før han ble rammet av sykdom. Kongen døde i 1952, Lionel Logue året etter.

Logues barnebarn Mark Logues har nå skrevet boken om sin farfar, og hans nære forhold til den britiske kongen: The King’s Speech: How One Man Saved the British Monarchy – som filmen bygger på. Logues var rett mann til rett tid for det britiske kongehus. Da den nykronede kongen etter kroningen i 1937 talte direkte til sitt folk i radio – den første radiotalen av en nylig innsatt monark i britisk historie – lyttet Logue selv så spent at dråper av svette rant nedover nakken hans. Da en nærmest perfekt fremført tale til nasjonen var over, var det Logue som hadde mistet taleevnen. Midlertidig.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Lager storslått «The Crown»-inspirert TV-serie om kong Haakon 7

  2. KULTUR

    Lærerne beskrev kronprinsen som «en bortskjemt» og «temmelig selvbevisst» gutt

  3. NORGE

    Gårdeier frifunnet for hallikvirksomhet

  4. NORGE

    Minoritet i minoritet

  5. NORGE

    - Ordet drap husker jeg veldig godt

  6. NORGE

    Ap må tære på fond for å dekke underskudd