Norge

Har leilighet og jobb i Oslo. Nå må norske Hanne Ramberg bo på karantenehotell hver gang hun besøker barna i København.

Da Hanne Ramberg landet i Oslo etter å ha besøkt barna sine i København, fikk hun en uventet beskjed: Du må rett på karantenehotell. Jusprofessor kritiserer mangelen på klagemuligheter.

Hun holdt ut kun én natt på karantenehotellet på Gardermoen. Her venter Hanne Ramberg på flyet som skal ta henne tilbake til København.
  • Mari Lund Wictorsen
    Journalist
  • Lene Skogstrøm
    Journalist

Det er mange som ikke har fått med seg de kompliserte reglene som gjelder for karanteneopphold, hvem som må bo på hotell, og hvem som kan gjennomføre karantenen hjemme.

Hanne Ramberg er norsk statsborger, og hun leier leilighet og jobber i Oslo. Barna hennes bor sammen med faren i København. Før koronapandemien besøkte hun dem der hver helg.

I det siste har hun vært i den danske hovedstaden én uke i måneden. Karantenen har hun tatt hjemme i leiligheten i Oslo.

Plikt til å være på karantenehotell ble innført 9. november.

Ramberg hadde vært sammen med de to barna på 14 og 16 år en uke, fra lørdag 7. november til lørdag 14. november.

Hun visste at hun måtte i karantene da hun ankom Norge, men trodde hun kunne gjøre som tidligere, oppholde seg i leiligheten hun har leid ett års tid i Oslo. Hun hadde ikke fått med seg de nye reglene om ti dagers opphold på karantenehotell, som trådte i kraft 9. november.

Hanne Ramberg har fast jobb som IT-konsulent i et firma i Oslo. Hun veksler mellom å ha hjemmekontor og å være fysisk til stede. Heretter blir det hjemmekontor i København.

Mange må på karantenehotell

For å tilbringe karanteneoppholdet hjemme må du enten være registrert bosatt i Norge gjennom folkeregisteret, eller eie bolig eller fritidshytte her.

Ramberg eier en leilighet i København, men leier i Oslo. Hun er folkeregistrert i Danmark.

Da hun landet på Gardermoen, ble hun i passkontrollen stilt en rekke spørsmål, forteller hun: Har du fast eiendom i Norge? Eier du eller leier du? Hva jobber du med?

Ramberg følte at hun ikke ble hørt, og at hun ikke fikk informasjon om hvor hun kunne henvende seg. Med buss ble hun sendt til karantenehotellet Comfort Hotel Runway på Gardermoen.

– Jeg ble satt ut, jeg skjønte ingenting, sier hun.

Les også

Slik er det på karantenehotellet. Bli med inn for å se hvordan de ufrivillige gjestene har det.

Hvorfor er det så viktig å eie?

Hadde hun vært registrert som bosatt i Norge, ville det ikke hatt betydning om hun leide eller eide leiligheten. Hun kunne uansett hatt karantene i hjemmet.

Det er kontrollhensyn som ligger bak kravet om å eie for dem som ikke er registrert bosatt i Norge, ifølge Justisdepartementet.

Begrunnelsen er følgende: De som eier, vil forholdsvis enkelt kunne dokumentere dette. Det er mer krevende å dokumentere at det foreligger et leieforhold som ivaretar de smittevernfaglige hensynene.

I 1. etasje på hotellet har Ullensaker kommune satt opp en covid-19-teststasjon.

Unntak for samvær med barn gjelder ikke alle

Det finnes også noen andre unntak fra karantenebestemmelsene. Hvis du må krysse landegrensen for å gjennomføre samvær med barn under 18 år, slipper du karantenehotell. Dette står på regjeringens nettsider.

– Jeg forklarte i passkontrollen at jeg har bopel i København for å være sammen med barna mine, og at jeg besøker dem regelmessig, forteller Ramberg.

Men det er et viktig tillegg i forskriften: Det må være fast samvær eller delt bosted etter barneloven, opplyser Helse – og omsorgsdepartementet.

Unntaket gjelder ikke hvis du for eksempel besøker far og barn som bor i et annet land.

Ramberg har ingen faste avtaler med faren til barna om samvær eller delt bosted. Det har ikke vært nødvendig. Dermed gjaldt ikke dette unntaket i hennes tilfelle.

– Vi prøver å gjøre det beste vi kan for å sjekke opp hvis folk mener de er urettferdig behandlet, sier Sylvia Aastad. Hun er driftsansvarlig på karantenehotellet og enhetsleder i Ullensaker kommune.

Driftsansvarlig: – Vi prøver å hjelpe

På hotellet ble Hanne Ramberg «ko-ko» av å være, sier hun.

– Hvor skulle jeg henvende meg om det jeg mente var feil? Hva skulle skje nå? Jeg hadde bare skittentøy og ingen nye kontaktlinser. Jeg orket ikke tanken på å sitte der i ti dager.

Ramberg forteller at hun forsøkte å snakke både med ansatte på hotellet og politiet for å få avklart sine rettigheter.

Sylvia Aastad er driftsansvarlig på karantenehotellet og enhetsleder i Ullensaker kommune.

– Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker. Vi prøver å gjøre det beste vi kan for å sjekke opp hvis folk mener de er urettferdig behandlet, sier hun.

Det er politiet ved grensekontrollseksjonen på Gardermoen lufthavn som tar den første vurderingen av hvem som skal på karantenehotell.

Hvis man klarer å skaffe ny dokumentasjon etter at man er kommet på hotellet, kan folk henvises tilbake til grensepolitiet for en ny vurdering, ifølge Aastad. Unntak ut over dette igjen kan gjøres av kommunen.

Reiste tilbake dagen etter

Samme kveld som hun havnet på karantenehotellet, bestilte Ramberg flybillett tilbake til København. Om man dokumenterer at man skal reise ut av landet, får man forlate hotellet. Da Aftenposten snakket med henne søndag formiddag, satt hun ved utgangen og ventet på flyet til Danmark.

Senere søndag kveld har den vanskelige situasjonen gått opp for henne.

– Nå sitter jeg fast her i København så lenge karantenereglene gjelder, sier Ramberg på telefonen.

– Ellers må jeg bo i ti dager på karantenehotell hver gang jeg har besøkt barna.

I leiligheten i Oslo har hun det meste av personlige eiendeler, klær og sko. Men hit kan hun glemme å dra med det første. Heldigvis kan hun gjøre jobben som IT-konsulent både i Oslo og København fra hjemmekontor.

–Jeg føler meg utvist fra eget land. Jeg er fortvilet og lei meg.

Jusprofessor: – Kritikkverdig

De som føler seg urettferdig behandlet, har ikke mulighet til å klage på avgjørelsen.

Ifølge Justisdepartementet er plikten til å oppholde seg på karantenehotell direkte regulert i forskriften. Når det ikke treffes noe vedtak, kan det heller ikke påklages.

Hanne Rambergs historie føyer seg inn rekken av historier som professor i rettsvitenskap, Anna Nylund, har hørt. Hun jobber ved Universitet i Tromsø og har undersøkt hvordan borgeres rettssikkerhet sikres i koronatiden.

– Koronahotell er et inngrep i bevegelsesfriheten, som er en grunnleggende menneskerett. Man kan si at ti dager er kort, men det er fortsatt et inngrep, sier hun.

– Hvis man skal gripe inn i folks rettigheter, er det viktig at man har en reell klagemulighet. De fleste har ikke det om man havner på karantenehotell, mener hun og viser til det som står i forskriften fra myndighetene.

Hun mener det er kritikkverdig at det ikke er klare regler på hvor man skal klage og hvordan.

– Forskriften er laget veldig raskt, så her virker det ikke som det er tenkt på dette, sier Nylund.

Les mer om

  1. Koronaviruset