Norge

Minst 298 døde etter koronasmitte i helsevesenet. 163 begravelser er ikke blitt dekket.

Erstatningskrav er nok ikke det første pårørende tenker på når noen i nær familie dør, sier Rolf Gunnar Jørstad, direktør i Norsk pasientskadeerstatning.

Familier som har mistet sine kjære, kan ha krav på erstatning. Det er det trolig mange som ikke vet.

  • Ingrid Elida Karo Johansen
    Journalist

298 døde etter at de sannsynligvis ble smittet i helsevesenet. Likevel har kun 135 etterlatte søkt om erstatningen de har krav på, viser tall Aftenposten har fått tilgang på fra FHI og Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Mindre enn halvparten har søkt om erstatning

Ved dødsfall etter smitte på helseinstitusjoner kan pårørende få erstatning som dekker begravelsen og andre utgifter.

Kravet er at det må være mer enn 50 prosent sannsynlighet for at smitten er påført i helsevesenet, samt at dødsfallet henger sammen med smitten.

Per 14. mars har NPE mottatt 135 erstatningssaker om dødsfall, der de etterlatte søker erstatning. Noen er fremdeles under behandling.

NPE: Fra null til 120 søknader

Helsepersonell har plikt til å informere om muligheten til å søke om erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning i de tilfeller det har skjedd skade ved helseinstitusjoner.

I desember sendte Norsk pasientskadeerstatning brev til Kommunesektorens organisasjon (KS), der de påpekte pasienters og etterlates rett til erstatning ved koronasmitte.

Bakgrunnen var det lave antallet erstatningssaker NPE hadde mottatt knyttet til koronasmitte i helsevesenet.

Etter at de sendte brevet til KS, som igjen videreformidlet informasjonen til kommunene, gikk NPE fra nesten null til 120 mottatte koronasaker bare i løpet av tre måneder.

– Det tyder på at informasjonen er kommet gått frem, sier Rolf Gunnar Jørstad, direktør i NPE.

– Så det hadde skjedd en informasjonssvikt i helsevesenet?

– Pasienter og etterlate var nok ikke blitt informert godt nok om disse rettighetene, nei. Samtidig har helsevesenet vært i en krevende arbeidssituasjon det siste året, og jeg har derfor forståelse for at man ikke har vært oppmerksom på denne nokså lite kjente lovgivningen, sier han.

Første medhold knyttet til koronadødsfall ble ikke gitt før i desember, sier direktør i Norsk pasientskadeerstatning Rolf Gunnar Jørstad.

Men fortsatt kan det være over 163 saker knyttet til koronadødsfall i helsevesenet som ikke er blitt søkt om erstatning for. Jørstad mener det kan være flere grunner til det.

– Som pårørende er nok ikke erstatningskrav det som ligger fremst i pannelappen når noen dør, sier han.

De regner derfor med at det vil komme inn etterslep av erstatningskrav, forteller han.

En sak er ikke foreldet før det er gått tre år etter dødsfallet, så pårørende har fortsatt god tid til å søke om erstatning.

– Av ulike grunner kan det også være at pårørende ikke ønsker å søke om erstatning. Man må også huske på at det dessverre ikke er alle som etterlater seg pårørende, sier Jørstad.

Han ser likevel ikke bort fra at det fortsatt kan være pårørende som ikke blir orientert om retten til å søke erstatning.

– Vi kan ikke forvente fullstendig kunnskap om rettigheter, men det er viktig at absolutt flest mulig får god informasjon, sier han.

Les mer om

  1. Pasientskadeerstatning
  2. Koronaviruset
  3. Folkehelseinstituttet
  4. Erstatningskrav