Det mener mange fagfolk, ikke minst i USA. Men Cecilie Staude på BI er ikke nødvendigvis enig.
Hvert tiende minutt, i gjennomsnitt, får en personlig melding via sosiale nettverk som Facebook — eller i form av en e-post. Hva skjer om du velger å følge din første impuls og klikke på meldingen?
Da er sjansen stor for at du ikke nøyer deg med å lese det ene budskapet, men klikker videre til bilder, venners venner og andre forbindelser.
Eller, hvis det er en e-post du mottar; begynner å bla i uåpnede meldinger i en altfor full elektronisk postkasse.
Følg Aftenposten Jobb på Facebook!
Avbrudd tar 23 minutter
Hver gang du velger å la deg lede ut i elektronisk og sosial fristelse, så går det 23 minutter å komme tilbake til den arbeidsoppgaven du opprinnelig var i gang med, ifølge det anerkjente nettstedet mashable.com
Og her er noen andre funn, hentet fra samme kilde. De illustrerer hvor omfattende problemet med elektroniske forstyrrelser er blitt, ikke minst via sosiale medier:
- 1 av 10 arbeidstagere bruker mer tid på internett enn på å arbeide.
- Hver student bruker tre timer daglig på sjekke sosiale medier 6 av 10 arbeidstagere er innom sosiale medier mens de jobber.
- Avbrekk på grunn av sosiale medier koster nå arbeidslivet syv ganger mer enn medarbeidernes røykepauser.
- Når du utfører flere arbeidsoppgaver parallelt, så tar de 30 prosent lengre tid enn om du gjør dem hver for seg.
Koster 60.000 kroner
Eksemplene kan mangedobles. Andre studier, også de fra USA, prøver å anslå hvor mye alle de elektroniske avbruddene betyr i penger. En gjennomsnittsberegning, utført av programvareselskapet harmon.ie, lander på 10.375 dollar pr. hode. Altså nærmere 60.000 kroner. Og i bedrifter med mer enn 1000 ansatte løper avbruddskostnadene opp i mer enn 10 millioner dollar, altså 55 millioner kroner, hvert år.
Cecilie Staude, høyskolelektor ved BI, er ikke nødvendigvis enig i at sosiale medier forstyrrer med enn de effektiviserer.
Er du enig i at sosiale nettsteder er blitt en stor tidstyv, i arbeidsliv og undervisning?
– Nei men sosiale medier ses gjerne på som tidstyver, både i arbeidsliv og skole. Tidstyver som stjeler de ansattes, studenter og elevers oppmerksomhet. Jeg tror skepsisen i hovedsak skyldes mangel på kunnskap om hvilke bruks— og nytteområder sosiale medier kan ha.
Vet du som forsker hvilket tap av tid, konsentrasjon og produktivitet bruk av sosiale medier gir her til lands?
– Jeg kjenner ikke til noe slikt, men er enig i at sosiale medier fort kan bli tidstyver hvis du ikke har en slags plan i bånn for hva du ønsker å få ut av bruken. Er du bevisst den nytte bruk av sosiale medier kan ha for deg og bedriften du jobber i er det lettere å forankre bruken. For mange kan dette imidlertid oppleves vanskelig fordi det er umulig å overskue konsekvensene av alle tilgjengelige valg. Litt forenklet kan vi kanskje si at valgene ofte står mellom «hva man har bruk for» eller «hva man har lyst på».
Er det noe ved de sosiale medienes egenart; at de visker ut skillene mellom det private og profesjonelle, som gjør at risikoen for slike kostbar oppstår?
– Utvisking av skiller er en trend som mer bruk av sosiale medier fører med seg. Vi tar med oss jobben på privaten og privaten på jobb. Mange snakker om det analoge versus det digitale livet. Mellom det livet vi lever på nett og det livet vi lever utenfor nett. Men bruken av nett og kommunikasjon som vi har med andre mennesker der, er for mange av oss allerede en del av de virkelige livene våre – ikke et «liksomliv» på siden av det «ordentlige».
Bør norske arbeidsgivere sette begrensninger på bruken av sosiale medier i arbeidstiden – av økonomiske årsaker?
– Nei, det blir å gå baklengs inn i fremtiden. I stedet bør man jobbe for å utvikle et næringsliv som gjennomsyres av sosial kommunikasjon der sosiale medier har sin naturlige plass. En grunnleggende forståelse, fra ledelse til grunnplan, for at nye medier kan være nyttige og verdifulle i vår arbeidshverdag, er det beste utgangspunktet en organisasjon kan ha for å få dette til.