Norge

Frivillige organisasjoner har ikke råd til å bruke Nødnett

Det frivillige søk- og redningsarbeidet står i fare for å bli kraftig svekket om organisasjonene ikke får økonomisk støtte til Nødnett-utstyr. - Det kan stå om forskjellen mellom liv og død, sier beredskapssjefen i Røde Kors.

Operativ leder Jon Halvor Knutsen i Oslo Røde Kors har tilgang på Nødnett-radioer i beredskapsbilen, og kan kommunisere direkte med politi, brannvesen og ambulansetjenesten. Men om de frivillige organisasjonene må betale for utstyret når prøveperioden er over, kan det bli slutt på dette. HENNING CARR EKROLL

  • Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

Har du tips om Nødnett? Kontakt våre journalister eller bruk vår krypterte varslingstjeneste.

— Vi er veldig godt fornøyd med Nødnett, og det er veldig nyttig for oss å kunne ha kontakt med de andre nødetatene. For eksempel når vi har sanitetsvakt ved store arrangementer – om AMK får en nødtelefon kan sentralen ta direkte kontakt med våre mannskaper, slik at de kan være raskt på plass, sier operativ leder Jon Halvor Knutsen i Oslo Røde Kors, mens han viser frem de seks Nødnett-radioene i beredskapsbilen.

Les også

Hjelp Aftenposten å grave i Nødnett-prosjektet

Må betale etter testperiode

De frivillige organisasjonene er en viktig brikke i søk— og redningsarbeidet i Norge. Sammen med andre frivillige organisasjoner har Røde Kors fått låne Nødnett-radioer som gir dem mulighet til å kommunisere på det nye, lukkede sambandssystemet til nødetatene. Men når prøveperioden er over må de frivillige organisasjonene betale for bruken. Det vil bli dyrt.

Utregninger utført av organisasjonene selv anslår at det vil det koste mellom 15–20 millioner kroner å kjøpe nye radioer, og deretter 15–18 millioner kroner i årlige driftskostnader.

— Finansiering av de frivillige organisasjonene er basert på dugnad, og den brukerbetalingsmodellen som er foreslått for Nødnett, som innebærer årlige utgifter på flere tusen kroner pr. radio, er helt umulig å se for seg for oss. I dag bruker Norsk Folkehjelp 125.000 kroner årlig på lisensene for det radiosystemet vi har – for Nødnett er det snakk om mange millioner kroner, sier Jon Halvorsen, som er leder for redningstjeneste og førstehjelp i Norsk Folkehjelp.

- Liv kan gå tapt

Likevel er både han og ledelsen i Røde Kors er helt klare på at de er avhengige av Nødnett-tilgang for å gjøre en god jobb.

Les alt om prosjektet i vår Nødnett-portal

— For oss er det helt avgjørende at vi er på samme sambandsstruktur som redningsetatene. Er vi på forskjellig samband, risikerer vi at oppdraget ikke blir riktig uført, og liv kan gå tapt. I tillegg kompromisser vi på sikkerheten til de frivillige mannskapene. Et eksempel på hvor galt det kan gå er 22. juli. Oslopolitiet og politiet i Nordre Buskerud var ikke på samme sambandsløsning , noe som fikk alvorlige konsekvenser, sier Lars Atle Skorpen, som er leder for nasjonal beredskap og hjelpekorpset i Røde Kors.

I tirsdagens avis skrev Aftenposten at ingen klarer å gi et godt svar på hvor mye en landsdekkende Nødnett-utbygging vil koste. I tillegg til de seks milliardene som allerede er lagt på bordet, kommer det ekstrakostnader i størrelsesorden milliarder til dekning i tunneler, innendørsdekning og en anbefalt styrking av strømforsyningen til Nødnett-senderne.

Mener Nødnett uten frivillige svekker redningstjenesten

I tillegg vil de frivillige organisasjonene at myndighetene skal betale for deres tilgang til Nødnett.

— Vi er helt avhengige av at det offentlige tar regningen, og det er veldig rart om det ikke skjer. Da får man en situasjon der man bygger ut et Nødnett som svekker redningstjenesten for hvert byggetrinn, fordi man utelater de frivillige fra informasjonsstrømmen mellom de andre nødetatene. Det kan vi ikke akseptere i en situaasjon der Regjeringen selv har vært opptatt av samvirke mellom redningspersonellet. Vi helt avhengige av å få være med i det kritiske samspillet.

- Når man skal ut og lete etter noen i 30 cm sikt i minus 15 grader, står det ofte om liv. Da må samfunnet gi oss kapasitet til å utføre oppdraget på best mulig måte, ikke begrense muligheten fordi vi ikke evner å selge nok vafler, sier Skorpen.

Justis- og beredskapsdepartementet har imidlertid ingen klare planer om å betale Nødnett-redningen for de frivillige organisasjonene.

— Dette ønsket vil eventuelt måtte håndteres i de ordinære budsjettprosesser og vurderes opp mot andre behov og tiltak, skriver kommunikasjonsrådgiver Steffen S. Aagedal i en e-epost.

  1. Les også

    Derfor graver Aftenposten i Nødnett-prosjektet

  2. Les også

    Dokumentsamling for Nødnett

  3. Les også

    Store ekstrakostnader gjør nødnettet minst dobbelt så dyrt

  4. Les også

    Krever at Faremo rydder opp i nødnett-saken

  5. Les også

    Myndighetene krangler om hvem som skal betale for nødnett-problemer

  6. Les også

    Politiet mangler dekning innendørs

De gamle analoge sambandsradioene til nødetatene (til høyre) skal byttes ut med et nytt, digitalt radiosystem (til venstre). Prosjektet har vært preget av forsinkelser og kostnadsoverskridelser, og er nå planlagt ferdigstilt i 2015. PAAL AUDESTAD

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Nødnett

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Styrte milliardprosjekt for staten - fikk toppjobb hos leverandøren

  2. NORGE

    Nødnett-direktoratet fortsatte å vokse - nå legges det ned

  3. NORGE

    Helsevesenet reagerer på mangler i milliardsystem: Tar opp mot to år å få rettet feil

  4. NORGE

    Nødnett-direktorat: Kan ikke svare på hvor lenge indiske arbeidere har hatt lovstridig tilgang til kritisk kommunikasjonssystem

  5. NORGE

    Da uværet tok strømmen, gikk også nødnettet ned for telling: – En skandale

  6. NORGE

    Frykter at nødnettet kan kollapse under sykkel-VM