Hvor er disse gründerne om 5 år?

Disse unge mennene satser stort på selskapet Fennek & Friends. Men den norske velferdsstaten gjør at de har oddsene mot seg, mener nederlandsk professor.

På et spartansk kontor i Oslo sentrum sitter fire unge gründere på Facebook – i arbeidstiden. Det nystartede selskapet Fennek & Friends lager nemlig kreative løsninger til sosiale medier. Snart halvannet års drift har brakt Citroën, Telenor og WWF inn på kundelisten, og gründerspirene jubler over muligheten til å være egen sjef.

— Vi har drømmejobben alle sammen! Vi tar beslutninger i plenum, og får arbeide både med spennende kunder og egne prosjekter, sier Alexander M. Grimstad (25).

Fennek & Friends er én av de 42.069 nye virksomhetene som ble registrert i Norge i 2009. Flertallet av dem vil ikke oppleve femårsdagens lys, skal vi tro statistikken.

Årlig avvikles det nemlig nesten like mange virksomheter som det startes opp i Norge. Bare 32 prosent av selskapene som ble etablert i 2003 var aktive fem år senere, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Les også:

Middelmådighet

Paul Iske, professor i innovasjon ved Maastricht University, besøkte nylig innovasjonskonferansen Grow i Bergen. Han mistenker norske gründere for å være lullet inn i middelmådighet av feite oljekroner og et velferdssystem som fanger enhver fallende gründerstjerne.

— Norge har kanskje verdens beste utgangspunkt for å eksperimentere: En høyt utdannet befolkning, et stabilt styre og råd til å prøve og feile. Men det gode livet i Norge kan vise seg å bli deres store tapte sjanse. Jeg tror tryggheten undertrykker appetitten for eventyr. Hvor er de moderne utgavene av Thor Heyerdahl? spør han.

Janteloven

Iske frykter oljen og velferdssystemet får god hjelp av janteloven til å ta knekken på Heyerdahl anno 2011.

— Norges sterke likhetstanke gjør det vanskelig å respektere dem som skiller seg ut. Dere mangler en frihet til å la mennesker være seg selv. I stedet for å se på annerledeshet som en trussel, burde den bli feiret, sier han.

Forbi USA

Om norske nyetableringer ikke lever lenge, er det i hvert fall mange av dem. Hele 7,7 prosent av den norske arbeidsstyrken jobber i bedrifter yngre enn tre og et halvt år. Det gjør at vi klatrer forbi USA og inn på tredje plass i den internasjonale kartleggingen av entreprenørskap, kalt Global Entrepreneurship Monitor (GEM), bak Australia og Island.

— Vi har en levende og aktiv entreprenørskapskultur. Nordmenn starter egne virksomheter fordi de har lyst, ikke fordi de må, sier Erlend Bullvåg, førsteamanuensis ved Universitetet i Nordland og leder for den norske grenen av kartleggingen.

Nettopp den lystbetonte siden ved nyetableringer skiller oss fra USA og andre land som ble sterkere rammet av finanskrisen.

— Mange amerikanske gründere starter for seg selv fordi jobben de hadde ikke finnes lenger. Norske gründere satser fordi de vil utforske mulighetene som byr seg, sier Bullvåg.

Lav selvtillit

GEM-undersøkelsen slår også fast at gründer-Ola og Kari har mindre tro på seg selv enn amerikanerne. Kun 40 prosent mener de har det som trengs for å lykkes, mot 60 prosent i USA.

Lav selvtillit går hånd i hånd med bekymringsløshet. Bare én av fire norske gründere frykter fiasko, noe som gjør oss til de minst bekymrede i Vesten, foruten hollendere.

Gründerne i Fennek & Friends ser lyst på fremtiden. De er overbevist om at sosiale medier er kommet for å bli, og vil ofre mye for å henge med i svingene.

— Det handler om å være tilpasningsdyktige. Vi kan ikke sove i timen, men må være dynamiske og kreative i hvordan vi bruker kompetansen vår, sier Mikkel F. Gedde (25).

- Hva skal til for at bedriften deres lever lenger enn fem år?

— Man må ha en fremtidsvisjon. Selv om vi konsentrerer oss om det vi gjør her og nå, må vi heve blikket og møte fremtiden offensivt, sier Fredrik Bertin Fjeld (27).

- Ikke så farlig

Olav Spilling synes ikke forsvinningstakten blant nye selskaper er alarmerende høy.

— Det er ikke noe negativt i seg selv at levealderen for nye etableringer i gjennomsnitt er kort. At endringstakten er høy, betyr at mange prøver seg. Det kan også være at selskaper forsvinner fordi de blir kjøpt opp, sier Spilling. Han er forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

- Har vi det for godt i Norge til å bli dyktige gründere?

— Det er ikke noe er galt med det norske ambisjonsnivået, men evnen til å kommersialisere nye prosjekter ser ut til å være mindre i Norge enn i andre land. Derfor blir det ofte med en god idé.

Samarbeid

Sjefen i Innovasjon Norge synes imidlertid for mange norske nyetableringer opplever en tidlig død.

— Et visst bortfall er naturlig, men dagens dødstall er for høyt. Vi vil gjerne velge ut og støtte de mest innovative bedriftene, slik at de kan bli store og konkurransedyktige, sier administrerende direktør Gunn Ovesen.

- Hvordan vil du gjøre det?

— Det er veldig vanskelig å si hvordan velge ut de riktige bedriftene. Men et viktig moment er å koble bedrifter sammen i klynger og nettverk. Man kan få ned kostnadene og bli bedre gjennom samarbeid, sier hun.