Slik skal mobilovervåking stoppe epidemien. Ny app sporer alle du møter en måned tilbake i tid.

Vil nordmenn frivillig la seg spore på mobiltelefonene for å stoppe epidemien og slippe strenge tiltak? Nye forskrifter åpner for digital sporing, slik at dine bevegelser kan lagres i en måned.

Torsdag den 26. mars kl. 15 var det så å si folketomt i Oslos gater. Her fra Torggata med Stortorvet og Oslo domkirke.

Forskriften om «digital smittesporing og epidemikontroll» gir norske helsemyndigheter anledning til å ta i bruk helt nye metoder.

«Gjennom overvåking på befolkningsnivå skal forskriften også bidra til å følge smitteutbredelse og vurdere effekt av smitteverntiltak», heter det i den nye forskriften.

Den ble vedtatt av regjeringen i rekordfart fredag. Uten høring eller offentlig diskusjon ble forskriften kunngjort kl. 16.50 fredag. Den trådte i kraft umiddelbart med virkning til 1. desember 2020.

Den nye appen som ble varslet fredag, vil varsle brukerne og helsemyndighetene om en person er i nærheten av noen som er smittet av koronaviruset.

  • Når appen blir lansert om kort tid, kan dette bli et banebrytende våpen i kampen mot koronaviruset.
  • Mange menneskeliv kan reddes. Og de strenge tiltakene og påbudene kan bli opphevet raskere.
Fredag varslet helseminister Bent Høie (H) en ny app for å bekjempe koronaviruset. For å få lovverket på plass, vedtok regjeringen en ny forskrift om «overvåking på befolkningsnivå».

Alt skal skje frivillig. Derfor vil appen bare fungere hvis mange nok nordmenn installerer den. For en måned siden ville slik digital massesporing vært utenkelig i Norge, og muligens ulovlig.

Slik skal digital sporing skje

Selv om appen ikke er lansert ennå, gir forskriftene mer informasjon om hvordan dette vil skje i praksis.

Når to personer, som begge må ha installert appen, er mindre enn to meter fra hverandre i mer enn 15 minutter, blir de registrert som nærkontakter.

  • Deltagerne kan se alle data, og kan trekke seg når som helst.
  • Deltagernes mobilnumre og alder skal lagres.
  • Alle bevegelser blir også lagret, basert på lokasjonsdata fra mobilen.
  • Utendørs brukes gps-teknologi for sporing. Innendørs benyttes bluetooth for å få helt nøyaktige data.
  • Dataene kan lagres i 30 dager.
  • Opplysninger om hvem som er smittet, skal være hemmelige. Hvis du blir varslet om at du har hatt nærkontakt med smittede, får du ikke vite hvem det er. Det er ulovlig å bruke opplysningene i politiet eller til andre formål.

Både helseminister Bent Høie, Folkehelseinstituttet, Forskningsrådet og Direktoratet for e-helse oppfordrer flest mulig nordmenn til å bli med.

Kobler lokasjonen din til to databaser

En lege ved en poliklinikk i Trondheim gjør seg klar til å ta imot pasienter. Opplysninger om hvem som er smittet, skal nå kobles til en app, som varsler personer som har hatt nærkontakt med den smittede. Appen er frivillig, men skal den fungere må flest mulig installere den.

For å oppdage nye smittede og varsle alle nærkontakter umiddelbart, kobles opplysningene appen samler inn med personopplysninger fra to andre databaser:

  1. Meldingssystemet for smittsomme sykdommer MSIS, som registrerer alle som får påvist smitte.
  2. Register for digital kontaktinformasjon og reservasjon, hvor det ligger mobiltelefon og e-postadresser til 4,4 millioner innbyggere.

– Det er nybrottsarbeid. Det er innovasjon. Og det er risiko. Men det er helt nødvendig, sa direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg på en pressekonferanse fredag.

Det store spørsmålet er hvor stor andel av den norsk befolkningen som blir med.

Her utviklet de appen

Siden onsdag 12. mars har 20 medarbeidere ved det statlige forsknings- og utviklingsselskapet Simula Research Laboratory i samarbeid med Folkehelseinstituttet jobbet dag og natt med den nye appen.

– Å gjøre et så stort arbeid så raskt, er ekstremsport. Folk har jobbet veldig lange dager, sier professor Olav Lysne.

– Vi ser at flere land kommer etter og vil gjøre det samme. Dette skal redde liv. Det er det viktigste.

– Ville dere fått lov til å lage en slik app for noen uker siden før viruset?

– Nei, sier Lysne.

– Det har vært mange juridiske spørsmål som måtte avklares. Men så lenge dette er basert på samtykke, rett til å trekke seg, adgang til å se dataen, samt med forutsetning om at alle data skal slettes, er vi ikke langt unna GDPR-reglene. I tillegg er dette regulert i en egen forskrift, sier Lysne.

– Hvorfor ville ikke dette vært mulig før koronaviruset?

– For noen uker siden er det ikke mange mennesker i Norge som i det hele tatt ville tenkt tanken om å laste ned en slik app.

Derfor kan appen redde liv

Et av de viktigste tiltakene mot koronaepidemien i Norge, har vært spore opp alle som har vært i kontakt med smittede.

Aftenposten har tidligere avdekket hvordan dette livsviktige hastearbeidet har foregått med gule lapper, penn og papir i kommunene og Folkehelsetjenesten.

Ved å automatisere smittesporingen, sparer smittejegerne i kommunene og Folkehelseinstituttet enormt mye ressurser. Dessuten får man langt mer kunnskap om hvordan epidemien sprer seg.

Men det viktigste er trolig tidsfaktoren.

– Dette handler også om hvor raskt viruset sprer seg. Rask oppsporing av nærkontakter er veldig viktig, sier Lysne.

Jo lengre tid det tar å varsle, jo flere blir smittet. Med digital sporing kan varslingen skje umiddelbart.

Helseministeren: – Kan gjøre det mulig å trappe ned tiltakene

Statsråden lovet fredag at appen ikke skal brukes til å kontrollere om folk følger påbud.

– Hvis en stor andel av befolkningen laster ned denne appen, kan det bli mulig å gradvis trappe ned tiltakene som i dag begrenser smittespredningen, sa Høie.

– Vi tenker at i denne situasjonen så kan vi ikke la være å prøve, sier områdedirektør Gun Peggy Knudsen i Folkehelseinstituttet.

Helseminister Bent Høie tok til orde for at flest mulig tar i bruk den nye appen for digital sporing på en pressekonferanse 26. mars.

Før appen lanseres, må myndighetene gjennomføre en storstilt informasjonskampanje for å få flest mulig med.

Prosjektet ble imidlertid først kjent etter en liten tabbe.

Tirsdag oppdaget NRK at deler av en datakode ved en feiltagelse lå åpent på internett. Dette avslørte at forskerne arbeidet med analyser for å kartlegge enorme mengder data om folks bevegelser.

Appen ble først omtalt i Folkehelseinstituttets risikovurdering tirsdag ettermiddag.

Personvern versus liv og død

Land som Kina, Sør-Korea, Taiwan og Israel har for lengst gått mye lengre. Der brukes masseovervåking ved hjelp av mobiltelefoner til å kontrollere om smittede og personer i karantene holder seg hjemme. Ulike apper advarer folk om hvor det finnes smittede.

Total åpenhet om alle smittetilfeller og deres bevegelser, samt massetesting, er en viktig forklaring på at demokratiske land som Sør-Korea og Taiwan har stoppet epidemien, skriver Los Angeles Times.

I EU har slik digital sporing tidligere vært utenkelig fordi det krenker personvernet.

Singapore har valgt å innføre en frivillig app, slik Norge nå gjør.

– Ville en slik app vært lovlig tidligere uten en ny forskrift?

– Det er vanskelig å gi et helt klart svar, for dette er ganske teknisk-juridisk, sier Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon.

– Det er mulig et informert samtykke ville vært tilstrekkelig, men jeg forstår at departementet ønsker å klargjøre grunnlaget for behandling med en forskrift. Det viktige er at det er frivillig å laste ned appen, sier Thon.